Add parallel Print Page Options

O Galates, dépourvus de sens! qui vous a fascinés, vous, aux yeux de qui Jésus Christ a été peint comme crucifié?

Voici seulement ce que je veux apprendre de vous: Est-ce par les oeuvres de la loi que vous avez reçu l'Esprit, ou par la prédication de la foi?

Etes-vous tellement dépourvus de sens? Après avoir commencé par l'Esprit, voulez-vous maintenant finir par la chair?

Avez-vous tant souffert en vain? si toutefois c'est en vain.

Celui qui vous accorde l'Esprit, et qui opère des miracles parmi vous, le fait-il donc par les oeuvres de la loi, ou par la prédication de la foi?

Comme Abraham crut à Dieu, et que cela lui fut imputé à justice,

reconnaissez donc que ce sont ceux qui ont la foi qui sont fils d'Abraham.

Aussi l'Écriture, prévoyant que Dieu justifierait les païens par la foi, a d'avance annoncé cette bonne nouvelle à Abraham: Toutes les nations seront bénies en toi!

de sorte que ceux qui croient sont bénis avec Abraham le croyant.

10 Car tous ceux qui s'attachent aux oeuvres de la loi sont sous la malédiction; car il est écrit: Maudit est quiconque n'observe pas tout ce qui est écrit dans le livre de la loi, et ne le met pas en pratique.

11 Et que nul ne soit justifié devant Dieu par la loi, cela est évident, puisqu'il est dit: Le juste vivra par la foi.

12 Or, la loi ne procède pas de la foi; mais elle dit: Celui qui mettra ces choses en pratique vivra par elles.

13 Christ nous a rachetés de la malédiction de la loi, étant devenu malédiction pour nous-car il est écrit: Maudit est quiconque est pendu au bois, -

14 afin que la bénédiction d'Abraham eût pour les païens son accomplissement en Jésus Christ, et que nous reçussions par la foi l'Esprit qui avait été promis.

15 Frères (je parle à la manière des hommes), une disposition en bonne forme, bien que faite par un homme, n'est annulée par personne, et personne n'y ajoute.

16 Or les promesses ont été faites à Abraham et à sa postérité. Il n'est pas dit: et aux postérités, comme s'il s'agissait de plusieurs, mais en tant qu'il s'agit d'une seule: et à ta postérité, c'est-à-dire, à Christ.

17 Voici ce que j'entends: une disposition, que Dieu a confirmée antérieurement, ne peut pas être annulée, et ainsi la promesse rendue vaine, par la loi survenue quatre cents trente ans plus tard.

18 Car si l'héritage venait de la loi, il ne viendrait plus de la promesse; or, c'est par la promesse que Dieu a fait à Abraham ce don de sa grâce.

19 Pourquoi donc la loi? Elle a été donnée ensuite à cause des transgressions, jusqu'à ce que vînt la postérité à qui la promesse avait été faite; elle a été promulguée par des anges, au moyen d'un médiateur.

20 Or, le médiateur n'est pas médiateur d'un seul, tandis que Dieu est un seul.

21 La loi est-elle donc contre les promesses de Dieu? Loin de là! S'il eût été donné une loi qui pût procurer la vie, la justice viendrait réellement de la loi.

22 Mais l'Écriture a tout renfermé sous le péché, afin que ce qui avait été promis fût donné par la foi en Jésus Christ à ceux qui croient.

23 Avant que la foi vînt, nous étions enfermés sous la garde de la loi, en vue de la foi qui devait être révélée.

24 Ainsi la loi a été comme un pédagogue pour nous conduire à Christ, afin que nous fussions justifiés par la foi.

25 La foi étant venue, nous ne sommes plus sous ce pédagogue.

26 Car vous êtes tous fils de Dieu par la foi en Jésus Christ;

27 vous tous, qui avez été baptisés en Christ, vous avez revêtu Christ.

28 Il n'y a plus ni Juif ni Grec, il n'y a plus ni esclave ni libre, il n'y a plus ni homme ni femme; car tous vous êtes un en Jésus Christ.

29 Et si vous êtes à Christ, vous êtes donc la postérité d'Abraham, héritiers selon la promesse.

Justification by Faith(A)

O foolish Galatians! Who has bewitched you [a]that you should not obey the truth, before whose eyes Jesus Christ was clearly portrayed [b]among you as crucified? This only I want to learn from you: Did you receive the Spirit by the works of the law, (B)or by the hearing of faith? Are you so foolish? (C)Having begun in the Spirit, are you now being made perfect by (D)the flesh? (E)Have you suffered so [c]many things in vain—if indeed it was in vain?

Therefore He who supplies the Spirit to you and works miracles among you, does He do it by the works of the law, or by the hearing of faith?— just as Abraham (F)“believed God, and it was accounted to him for righteousness.” Therefore know that only (G)those who are of faith are sons of Abraham. And (H)the Scripture, foreseeing that God would justify the Gentiles by faith, preached the gospel to Abraham beforehand, saying, (I)“In you all the nations shall be blessed.” So then those who are of faith are blessed with believing Abraham.

The Law Brings a Curse

10 For as many as are of the works of the law are under the curse; for it is written, (J)“Cursed is everyone who does not continue in all things which are written in the book of the law, to do them.” 11 But that no one is [d]justified by the law in the sight of God is evident, for (K)“the just shall live by faith.” 12 Yet (L)the law is not of faith, but (M)“the man who does them shall live by them.”

13 (N)Christ has redeemed us from the curse of the law, having become a curse for us (for it is written, (O)“Cursed is everyone who hangs on a tree”), 14 (P)that the blessing of Abraham might come upon the (Q)Gentiles in Christ Jesus, that we might receive (R)the promise of the Spirit through faith.

The Changeless Promise(S)

15 Brethren, I speak in the manner of men: (T)Though it is only a man’s covenant, yet if it is confirmed, no one annuls or adds to it. 16 Now to Abraham and his Seed were the promises made. He does not say, “And to seeds,” as of many, but as of (U)one, (V)“And to your Seed,” who is (W)Christ. 17 And this I say, that the law, (X)which was four hundred and thirty years later, cannot annul the covenant that was confirmed before by God [e]in Christ, (Y)that it should make the promise of no effect. 18 For if (Z)the inheritance is of the law, (AA)it is no longer of promise; but God gave it to Abraham by promise.

Purpose of the Law

19 What purpose then does the law serve? (AB)It was added because of transgressions, till the (AC)Seed should come to whom the promise was made; and it was (AD)appointed through angels by the hand (AE)of a mediator. 20 Now a mediator does not mediate for one only, (AF)but God is one.

21 Is the law then against the promises of God? Certainly not! For if there had been a law given which could have given life, truly righteousness would have been by the law. 22 But the Scripture has confined (AG)all under sin, (AH)that the promise by faith in Jesus Christ might be given to those who believe. 23 But before faith came, we were kept under guard by the law, [f]kept for the faith which would afterward be revealed. 24 Therefore (AI)the law was our [g]tutor to bring us to Christ, (AJ)that we might be justified by faith. 25 But after faith has come, we are no longer under a tutor.

Sons and Heirs

26 For you (AK)are all sons of God through faith in Christ Jesus. 27 For (AL)as many of you as were baptized into Christ (AM)have put on Christ. 28 (AN)There is neither Jew nor Greek, (AO)there is neither slave nor free, there is neither male nor female; for you are all (AP)one in Christ Jesus. 29 And (AQ)if you are Christ’s, then you are Abraham’s (AR)seed, and (AS)heirs according to the promise.

Footnotes

  1. Galatians 3:1 NU omits that you should not obey the truth
  2. Galatians 3:1 NU omits among you
  3. Galatians 3:4 Or great
  4. Galatians 3:11 declared righteous
  5. Galatians 3:17 NU omits in Christ
  6. Galatians 3:23 Lit. confined
  7. Galatians 3:24 In a household, the guardian responsible for the care and discipline of the children

Skyldfri gjennom troen

Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset. La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven[a] at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte? Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser? Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen? Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?

Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”[b] Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. Gud har hele tiden forutsagt i Skriften[c] at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”[d] Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.

10 De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”[e] 11 At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften: ”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”[f] 12 Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften: ”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[g] 13 Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”[h] 14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

15 Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.[i] Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt[j] person, og det var Kristus. 17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven[k] som han ga til Israels folk 430 år seinere. 18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

19-20 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

21-22 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

23 Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. 24 Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. 25 Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

26 Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. 27 Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. 28 Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. 29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Footnotes

  1. 3:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 3:6 Se Første Mosebok 15:6.
  3. 3:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 3:8 Se Første Mosebok 12:3.
  5. 3:10 Se Femte Mosebok 27:26.
  6. 3:11 Se Habakkuk 2:4.
  7. 3:12 Se Tredje Mosebok 18:5.
  8. 3:13 Se Femte Mosebok 21:23
  9. 3:16 Se Første Mosebok 12:7.
  10. 3:16 På hebraisk dere ordet ”avkom” singularis, akkurat som på norsk. Paulus utnyttet ordets grammatiske form for å bevise at Guds løfte gjaldt Kristus.
  11. 3:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.