Add parallel Print Page Options

Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;

11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!

Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.

Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.

I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.

For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;

for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?

Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.

En liten surdeig syrer hele deigen.

10 Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.

11 Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.

12 Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder!

13 For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!

14 For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.

15 Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!

16 Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.

17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.

18 Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.

19 Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet,

20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,

21 misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

23 mot slike er loven ikke.

24 Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

25 Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!

26 La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!

Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv.

Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er;

for hver skal bære sin egen byrde.

Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.

Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.

For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.

10 La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!

11 Se, med hvor store bokstaver jeg skriver til eder med min egen hånd!

12 Så mange som vil ta sig godt ut i kjødet, disse er det som tvinger eder til å la eder omskjære, bare for ikke å bli forfulgt for Kristi korses skyld.

13 For ikke engang de som lar sig omskjære, holder selv loven; men de vil at I skal la eder omskjære, forat de kan rose sig av eders kjød.

14 Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden.

15 For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning.

16 Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

17 Herefter volde ingen mig uleilighet! for jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme.

18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd, brødre! Amen.

Guds barn ved troen

La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt. Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.

Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter. Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven[a]. Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn. Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud: ”Far[b], min Far i himmelen”. Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.

Vend ikke tilbake til slaveriet

Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder. Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter? 10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år. 11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet? 12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven[c].

Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig. 13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus. 14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv. 15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig. 16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!

17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet. 18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere. 19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus. 20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.

Abrahams to barn

21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven[d]. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet? 22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.[e] 23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.

24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver. 25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven. 26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn. 27 Det er derfor det står i Skriften[f]:

”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn.
    Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn.
Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”[g]

28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det. 29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven. 30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står: ”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”[h] 31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.

Mist ikke den frihet Kristus har gitt dere

Kristus har satt oss fri fra vårt slaveri, slik at vi for all framtid kan leve i friheten. Hold derfor fast ved troen, og la ingen tvinge dere til å bli slaver under Moseloven[i]. Lytt på meg, Paulus, for jeg vet hva jeg snakker om: Dersom dere troende menn lar dere omskjære for å bli skyldfri innfor Gud, da har dere ingen nytte av at Kristus døde for å ta straffen deres på seg. Ja, jeg sier det en gang til: Den av dere som forsøker å bli skyldfri innfor Gud ved å la seg omskjære og bli som jødene, han må også være lydig mot alle de andre budene i Moseloven. Men om dere vil bli skyldfri innfor Gud ved å være lydig mot Moseloven, da har dere ikke lenger noe fellesskap med Kristus. Dere har takket nei til det tilbudet om tilgivelse som Gud i sin godhet ga dere. Hans Ånd har jo gitt oss det sikre håpet at vi en dag skal stå skyldfri innfor Gud ved troen på Kristus. Når vi lever i fellesskap med Kristus, spiller det derfor ingen rolle for en mann om han er omskåret eller ikke. Det eneste som betyr noe, er troen på Kristus som får oss til å elske våre medmennesker.

Dere begynte med å følge det sanne budskapet om Jesus Kristus og løp i god fart mot målet. Hvem er det nå som har stilt seg i veien slik at dere ikke lenger følger det sanne budskapet? Det er i alle fall ikke Gud, han som innbød dere til å tilhøre ham. Pass dere for denne falske undervisningen, for den sprer seg som gjæren i en deig. 10 Jeg stoler på at Herren Jesus skal få dere til å tenke på samme måten som jeg gjør når det gjelder disse tingene. Den som forsøker å bedra dere og føre dere bort fra det sanne budskapet, skal bli rammet av Guds dom, hvem det en skulle være.

11 Noen personer påstår, kjære søsken, at jeg oppfordrer alle troende menn til å la seg omskjære og bli som jødene. Men dersom jeg fortsatt holdt fast ved denne jødiske skikken, hvorfor blir jeg da hele tiden forfulgt? Da trengte jo ikke jødene forarge seg på budskapet om at Kristus døde på korset for vår skyld. 12 Nei, jeg ønsker at de som skaper uro blant dere, skal skjære av seg så mye at de blir kastrert.

La Guds Ånd lede dere

13 Kjære søsken, dere er innbudt til å leve i frihet og slipper å følge Moseloven[j]. Men utnytt på ingen måte friheten til å følge deres gamle menneskelige natur, men hjelp hverandre og vis hverandre kjærlighet. 14 Dere må følge det budet som sammenfatter hele loven: ”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”[k] 15 Om dere i stedet sårer og gjør hverandre ondt, da er risikoen stor for at dere skader hverandres tro.

16 Jeg oppfordrer dere derfor til å la Guds Ånd lede dere, slik at dere ikke gir etter for de begjær som finnes i den menneskelige naturen. 17 Deres menneskelige natur vil få dere til å gjøre det som er ondt, mens Guds Ånd vil få dere til å gjøre det som er godt. Det er en strid som stadig pågår i dere, og som hindrer dere i å gjøre det dere vil. 18 Men dersom Guds Ånd får lede dere, er dere ikke lenger slaver under syndens lov som finnes i deres gamle natur.

19 Hvilket resultat det blir om dere lar den menneskelige naturen styre, det vet vi alle: Seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier. 20 Videre ser vi avgudsdyrkelse, magi, okkultisme, hat, fiendskap, misunnelse, raseriutbrudd, egoisme, strid, intriger og falsk lære. 21 Det blir maktkamp, fylleri, ville fester og mye annet. La meg advare dere enda en gang: Den som lever i dette uføret, får ikke tilhøre Guds eget folk.

22 Når Guds Ånd får lede oss, blir følgene at vi elsker våre medmennesker, vi fylles av glede, fred og tålmodighet. Vi blir vennlige, gode mot hverandre og pålitelige. 23 Vi behandler andre med mildhet og viser selvbeherskelse. Det er nettopp dette som er summen i Moseloven.

24 De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors. 25 Dersom Guds Ånd har gitt oss livet, skal vi også la Guds Ånd lede oss. 26 Pass på at dere aldri er arrogante, går med misunnelse eller provoserer hverandre.

Som du sår, skal du høste

Kjære søsken, om likevel noen synder mot Gud, da skal dere som blir styrt av Guds Ånd, hjelpe den personen til å få et godt forhold til Gud. Gjør det uten å fremheve dere selv, og pass på at dere ikke selv faller for samme fristelse. Støtt andre på de områdene der de er svake, for da lyder dere den kjærlighetens lov som Kristus har gitt oss.[l] Den som innbiller seg at han er bedre enn andre, til tross for at han selv har en masse svakheter, han lurer bare seg selv. Hver og en må tenke gjennom sine egne handlinger, og ikke sammenligne seg med andre. Vær ikke stolte over dere selv, bare fordi andre kanskje er et hakk verre. Hver og en er ansvarlig for sine egne handlinger for Gud. Den som blir undervist om Guds budskap, har ansvaret for å dele med den som underviser. Ikke bedra dere selv! Det er ikke mulig å bedra Gud. Det et menneske sår, får det også høste. Dersom vi lar den menneskelige naturen styre handlingene våre, får vi til slutt høste evig ødeleggelse. Men dersom vi lar Guds Ånd styre handlingene våre, skal Ånden en dag la oss få høste evig liv. La oss ikke bli trette av å gjøre det som er godt. Bare dersom vi ikke gir opp, vil vi nyte godt av det evige livet når den tiden kommer som Gud har bestemt. 10 Ta derfor vare på hver anledning til å gjøre godt mot andre mennesker, og spesielt mot dem som tror på Kristus.

Avsluttende advarsel

11 For riktig å understreke det jeg vil ha sagt, skriver jeg med egne hender og store bokstaver: 12 De personene som forsøker å tvinge troende menn til å la seg omskjære, gjør det bare for å holde seg til venns med jødene. De vil unngå å bli forfulgt for sin tro på at Kristus døde på korset. 13 Disse som påstår at alle troende menn må bli omskåret, er ikke selv lydige mot hele Moseloven[m]. De vil bare at dere skal la dere omskjære, slik at de kan rose seg over å ha gjort dere til jøder.

14 Men det eneste jeg vil rose meg over, er at vår Herre Jesus Kristus døde på korset for vår skyld. På grunn av hans død har denne onde verden ikke lenger noen makt over meg, etter som mitt gamle ego ble spikret fast på korset sammen med ham. 15 Om en troende mann er omskåret eller ikke spiller ingen rolle. Det handler i stedet om at Kristus må forvandle hele mennesket og gjøre det til en ny skikkelse.

Et siste ønske

16 Jeg ber om at Gud skal ha omsorg for dere som vil leve etter dette prinsippet og fylle dere med sin fred. Dere er Guds eget folk, det virkelige Israel. 17 Gi meg nå ikke flere bekymringer når det gjelder dette spørsmålet, for det er jeg som har måtte lide for Jesus, og det er jeg som tilhører ham, ikke disse personene som vil forvirre dere.

18 Med ønsker om at vår Herre Jesus Kristus i sin godhet og kjærlighet skal beskytte dere, kjære søsken. Ja, det er min bønn![n]

Footnotes

  1. 4:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 4:6 Grunnteksten har ordet ”abba”, som betyr ”far” på morsmålet til Jesus, arameisk.
  3. 4:12 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  4. 4:21 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  5. 4:22 Se Første Mosebok 16:1-4 og 21:1-3.
  6. 4:27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  7. 4:27 Se Jesaja 54:1.
  8. 4:30 Se Første Mosebok 21:10.
  9. 5:1 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  10. 5:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  11. 5:14 Se Tredje Mosebok 19:18.
  12. 6:2 Se Johannes sin fortelling om Jesus 13:34-35, der Jesus sier: ”Så nå befaler jeg dere noe nytt: elske hverandre…”
  13. 6:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  14. 6:18 I grunnteksten: Amen!