Gálatas 4
Almeida Revista e Corrigida 2009
O evangelho isenta-nos da lei
4 Digo, pois, que, todo o tempo em que o herdeiro é menino, em nada difere do servo, ainda que seja senhor de tudo. 2 Mas está debaixo de tutores e curadores até ao tempo determinado pelo pai. 3 Assim também nós, quando éramos meninos, estávamos reduzidos à servidão debaixo dos primeiros rudimentos do mundo; 4 mas, vindo a plenitude dos tempos, Deus enviou seu Filho, nascido de mulher, nascido sob a lei, 5 para remir os que estavam debaixo da lei, a fim de recebermos a adoção de filhos. 6 E, porque sois filhos, Deus enviou aos nossos corações o Espírito de seu Filho, que clama: Aba, Pai. 7 Assim que já não és mais servo, mas filho; e, se és filho, és também herdeiro de Deus por Cristo.
8 Mas, quando não conhecíeis a Deus, servíeis aos que por natureza não são deuses. 9 Mas agora, conhecendo a Deus ou, antes, sendo conhecidos de Deus, como tornais outra vez a esses rudimentos fracos e pobres, aos quais de novo quereis servir? 10 Guardais dias, e meses, e tempos, e anos. 11 Receio de vós que haja eu trabalhado em vão para convosco.
12 Irmãos, rogo-vos que sejais como eu, porque também eu sou como vós; nenhum mal me fizestes. 13 E vós sabeis que primeiro vos anunciei o evangelho estando em fraqueza da carne. 14 E não rejeitastes, nem desprezastes isso que era uma tentação na minha carne; antes, me recebestes como um anjo de Deus, como Jesus Cristo mesmo. 15 Qual é, logo, a vossa bem-aventurança? Porque vos dou testemunho de que, se possível fora, arrancaríeis os olhos, e mos daríeis. 16 Fiz-me, acaso, vosso inimigo, dizendo a verdade? 17 Eles têm zelo por vós, não como convém; mas querem excluir-vos, para que vós tenhais zelo por eles. 18 É bom ser zeloso, mas sempre do bem e não somente quando estou presente convosco. 19 Meus filhinhos, por quem de novo sinto as dores de parto, até que Cristo seja formado em vós; 20 eu bem quisera, agora, estar presente convosco e mudar a minha voz; porque estou perplexo a vosso respeito.
Sara e Agar são uma alegoria dos dois concertos
21 Dizei-me vós, os que quereis estar debaixo da lei: não ouvis vós a lei? 22 Porque está escrito que Abraão teve dois filhos, um da escrava e outro da livre. 23 Todavia, o que era da escrava nasceu segundo a carne, mas o que era da livre, por promessa, 24 o que se entende por alegoria; porque estes são os dois concertos: um, do monte Sinai, gerando filhos para a servidão, que é Agar. 25 Ora, esta Agar é Sinai, um monte da Arábia, que corresponde à Jerusalém que agora existe, pois é escrava com seus filhos. 26 Mas a Jerusalém que é de cima é livre, a qual é mãe de todos nós; 27 porque está escrito: Alegra-te, estéril, que não dás à luz, esforça-te e clama, tu que não estás de parto; porque os filhos da solitária são mais do que os da que tem marido. 28 Mas nós, irmãos, somos filhos da promessa, como Isaque. 29 Mas, como, então, aquele que era gerado segundo a carne perseguia o que o era segundo o Espírito, assim é também, agora. 30 Mas que diz a Escritura? Lança fora a escrava e seu filho, porque, de modo algum, o filho da escrava herdará com o filho da livre. 31 De maneira que, irmãos, somos filhos não da escrava, mas da livre.
Galaterne 4
En Levende Bok
Guds barn ved troen
4 La meg gjennom et nytt bilde forklare dette: Dersom sønnen skal arve sin fars formue den dagen han blir myndig, da er det ingen forskjell mellom ham og en slave fram til dagen da sønnen er myndig. Slik er det til tross for at han egentlig eier alt. 2 Sønnen må rette seg etter sin formynder og forvalter, helt til han har oppnådd den alderen faren hans hadde bestemt.
3 Slik var det også for oss før Kristus kom. Vi var slaver under denne verdens onde makter. 4 Men da tiden kom som Gud hadde bestemt, sendte han sin sønn. Han ble født av en kvinne og var selv nødt til å være lydig mot Moseloven[a]. 5 Sønnen kom for å kjøpe oss fri fra vårt slaveri under Moseloven, slik at vi kunne bli Guds egne barn. 6 Etter som vi som tror er Guds barn, har han gitt oss sin sønns Ånd, som roper i oss til Gud: ”Far[b], min Far i himmelen”. 7 Den som har Guds Ånd, er altså ikke lenger slave, men Guds barn. Som Guds barn skal vi også få arve alt det gode som finnes hos ham.
Vend ikke tilbake til slaveriet
8 Før dere galatere kjente Gud, var dere slaver under makter som dere trodde var guder. 9 Hvordan kan dere da, etter at dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt, etter at Gud har lært dere å kjenne, på nytt vende tilbake og bli slaver under denne verdens svake og ynkelige makter? 10 Dere forsøker å tilfredsstille Gud gjennom det å følge en mengde regler om forskjellige dager, måneder, høytider og år. 11 Jeg er urolig for dere. Har mitt arbeid blant dere vært bortkastet? 12 Jeg henstiller til dere, kjære søsken, å leve i samme frihet som jeg gjør. Jeg har jo blitt som dere som ikke er jøder, fri fra Moseloven[c].
Husk på hvordan det var da jeg først kom til dere. Da behandlet dere meg aldri dårlig. 13 Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg første gangen kom til byen deres og fikk fortelle det glade budskapet om Jesus. 14 Til tross for at min fysiske svakhet kunne ha fristet dere til å se ned på meg, hånte dere meg ikke eller støtte meg bort. Nei, dere hilste meg velkommen som om jeg hadde vært en engel fra Gud, eller til og med Jesus Kristus selv. 15 Dere var så lykkelige og glade. Hvor er gleden deres nå? Jeg vet at dere på den tiden ville ha gjort hva som helst for meg. Dere ville ha revet ut øynene deres og gitt meg om det hadde vært mulig. 16 Men nå virker det som om jeg har blitt en fiende, etter som jeg sier dere sannheten!
17 Disse personene som sprer falske budskap, gjør det ikke for at dere skal ha det godt. De forsøker bare å få dere bort fra meg, slik at dere skal bli deres tilhengere i stedet. 18 Visst nok er hengivenhet vel og bra, bare den gjelder en god sak, slik som å være hengivne til det gode budskapet også når jeg ikke er hos dere. 19 Hør, mine kjære barn, det ser ut som om jeg enda en gang må gå gjennom den smertefulle prosessen med å føde dere fram til et liv sammen med Kristus. 20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå, slik at jeg kunne tale på en måte som nådde inn i hjertene deres. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
Abrahams to barn
21 Lytt til meg, dere som vil være lydige mot Moseloven[d]. Vet dere egentlig hva Moses har skrevet? 22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.[e] 23 Slavekvinnen sin første sønn ble født i tråd med naturens lover, men den frie kvinnen sin første sønn ble født som et resultat av Guds løfte.
24 Fortellingen om disse to kvinnene har en dypere mening. De representerer to forskjellige pakter som Gud har inngått med menneskene. Den første pakten er den som ble inngått på fjellet Sinai, der Gud ga Israels folk loven. Den er representert ved slavekvinnen Hagar. Alle som blir født i den pakten, blir slaver. 25 Dette fjellet, Sinai i Arabia, er et symbol for det nåværende Jerusalem, sentrum og hovedstad for alle jøder som lever i slaveri under Moseloven. 26 Men Sara, den frie kvinnen, representerer den andre pakten. Hun er et symbol for det nye Jerusalem, det som finnes i himmelen. Alle vi som tilhører Kristus, lever i frihet og har Sara til mor, hun som før ikke kunne få barn. 27 Det er derfor det står i Skriften[f]:
”Vær glad, du kvinne som ikke kan få barn.
Juble av glede, du som aldri har kjent noen veer og født fram noe barn.
Den ensomme kvinnen får mange barn, flere enn den kvinnen som har mann.”[g]
28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det. 29 Derfor blir vi forfulgt i dag, på samme måten som Isak ble: Han var født på en overnaturlig måte og ble forfulgt av slavekvinnens første sønn. Vi er født av Guds Ånd og blir forfulgt av dem som er slaver under Moseloven. 30 Finnes det da noen løsning i Skriften på dette problemet? Jo, det står: ”Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes, for slavekvinnen sin første sønn skal ikke få dele arven sammen med den frie kvinnens første sønn.”[h] 31 Altså, mine kjære søsken, vi er ikke født til å leve i slaveri, men til å leve i frihet.
Footnotes
- 4:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 4:6 Grunnteksten har ordet ”abba”, som betyr ”far” på morsmålet til Jesus, arameisk.
- 4:12 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 4:21 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 4:22 Se Første Mosebok 16:1-4 og 21:1-3.
- 4:27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 4:27 Se Jesaja 54:1.
- 4:30 Se Første Mosebok 21:10.
Copyright 2009 Sociedade Bíblica do Brasil. Todos os direitos reservados / All rights reserved.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.