Add parallel Print Page Options

As bênçãos de Deus vêm pela fé

Gálatas tolos! Quem foi que os enfeitiçou? A morte de Cristo na cruz foi descrita claramente diante dos olhos de vocês! Quero saber apenas isto: Vocês receberam o Espírito por fazerem o que a lei manda, ou por ouvirem e crerem nas Boas Novas? Será que são tão tolos que, tendo começado uma vida com o Espírito, estão agora se aperfeiçoando com as suas próprias forças[a]? Será que tudo o que vocês sofreram foi em vão? Espero que não! É Deus que lhes dá o Espírito e realiza milagres entre vocês. Mas será que ele faz isso porque fazem o que a lei manda, ou porque vocês ouviram e creram nas Boas Novas?

Como dizem as Escrituras a respeito de Abraão: “Abraão teve fé em Deus e, por causa de sua fé, Deus o aceitou como justo”.(A) Saibam, pois, que aqueles que têm fé é que são os verdadeiros filhos de Abraão. As Escrituras disseram o que ainda ia acontecer, quando falaram que Deus iria declarar justos, por meio da fé, todos aqueles que não são judeus. As Escrituras também anteciparam as Boas Novas a Abraão, dizendo: “Através de você, serão abençoadas todas as nações”.(B) Dessa forma, aqueles que têm fé são abençoados, assim como Abraão foi abençoado porque creu. 10 Mas todos aqueles que, por obediência à lei, querem ser justos diante de Deus, estão debaixo de maldição. Pois as Escrituras dizem: “Maldito seja todo aquele que não continuar a fazer tudo o que está escrito no Livro da Lei”.(C) 11 Está claro que pela lei ninguém pode ser declarado justo diante de Deus, porque as Escrituras dizem: “Aquele que pela fé é declarado justo viverá”.(D) 12 A lei não está baseada na fé. Mas, como dizem as Escrituras: “Quem fizer o que a lei manda terá vida por meio dela”(E). 13 Cristo nos livrou da maldição que a lei nos impõe, tornando-se maldição em nosso lugar. Como dizem as Escrituras: “Maldito todo aquele que for pendurado em madeiro[b]”.(F) 14 Cristo fez isto para que a bênção que Abraão recebeu pudesse ser dada aos que não são judeus. Esta bênção foi dada por meio de Jesus Cristo a fim de que, pela fé, nós pudéssemos receber o Espírito prometido.

A lei e a promessa

15 Irmãos, vou lhes dar um exemplo da vida diária: Se um contrato é firmado entre duas pessoas, ninguém pode quebrá-lo ou acrescentar alguma coisa a ele depois de assinado. 16 O mesmo acontece com as promessas feitas a Abraão e à sua descendência. Notem que Deus não disse “e aos seus descendentes”[c], como se estivesse falando de muitas pessoas. Ao contrário. Ele disse “e à sua descendência”, isto é, somente uma pessoa, que é Cristo. 17 O que eu quero dizer é isto: Deus fez uma aliança com Abraão e prometeu cumpri-la. A lei de Moisés, que veio quatrocentos e trinta anos mais tarde, não pôde cancelar essa aliança ou anular essa promessa. 18 Se a herança que Deus prometeu a Abraão dependesse da lei, então ela já não dependeria mais da promessa. Mas Deus lhe deu essa herança gratuitamente por causa da promessa que tinha feito.

19 Então, para que serve a lei? Ela foi dada para mostrar o que é contra a vontade de Deus. A lei foi dada por meio de anjos com a ajuda de Moisés como mediador, e deveria durar até que viesse aquele descendente a quem foi feita a promessa. 20 Mas um mediador não é necessário quando existe apenas um lado, e Deus é um só.

O propósito da lei de Moisés

21 Quer isto dizer que a lei é contra as promessas de Deus? De maneira nenhuma! Se houvesse uma lei que nos pudesse dar vida, então seríamos declarados justos por ela. 22 Mas as Escrituras dizem que todo o mundo está preso pelo pecado para que, por meio da fé em Jesus Cristo,[d] a promessa fosse dada aos que creem.

23 Antes que viesse aquele que é fiel, nós estávamos sendo guardados pela lei como prisioneiros, até ser revelada a fé daquele que deveria vir. 24 De modo que a lei nos serviu de guia[e] para nos conduzir a Cristo, a fim de que fôssemos declarados justos pela fé. 25 Mas, agora que a fé veio, já não vivemos mais como dependentes do nosso guia. 26 Pois todos vocês são filhos de Deus pela fé em Cristo Jesus; 27 porque todos vocês que foram batizados para pertencer a Cristo, de Cristo se revestiram. 28 Portanto, não há diferença entre judeus e não-judeus,[f] entre escravos e livres, entre homens e mulheres; todos vocês são um em Cristo Jesus. 29 E, se vocês pertencem a Cristo, então vocês são descendentes de Abraão e, portanto, herdeiros das bênçãos que Deus prometeu a ele.

Footnotes

  1. 3.3 com as suas próprias forças Literalmente, “com a carne”. Paulo usa geralmente esta frase para se referir à fraqueza humana que nos leva a pecar. Porém, nesta carta, ele também usa esta frase para se referir à circuncisão (ver 6.12,13), um assunto que foi o ponto central da discussão entre Paulo e aqueles que estavam confundindo os crentes gálatas (ver 1.7).
  2. 3.13 madeiro A cruz. Dt 21.22-23 diz que quando uma pessoa era morta por ter cometido pecado, o seu corpo tinha que ser pendurado num madeiro para humilhá-la. Paulo quer dar a entender que a cruz de Jesus foi algo parecido.
  3. 3.16 e aos seus descendentes Literalmente, “e às suas sementes”.
  4. 3.22 por meio da fé em Jesus Cristo Ou “por meio da fidelidade de Jesus Cristo”.
  5. 3.24 guia Os meninos tinham, na maioria das vezes, escravos que cuidavam deles quando os levavam para a escola e que lhes faziam companhia a todo momento, para assim protegê-los dos perigos e das más companhias.
  6. 3.28 não-judeus Literalmente, “gregos”.

Skyldfri gjennom troen

Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset. La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven[a] at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte? Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser? Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen? Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?

Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”[b] Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. Gud har hele tiden forutsagt i Skriften[c] at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”[d] Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.

10 De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”[e] 11 At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften: ”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”[f] 12 Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften: ”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[g] 13 Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften: ”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”[h] 14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.

Guds løfte er viktigere enn Moseloven

15 Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.

16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.[i] Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt[j] person, og det var Kristus. 17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven[k] som han ga til Israels folk 430 år seinere. 18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.

19-20 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.

21-22 Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.

23 Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus. 24 Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham. 25 Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.

26 Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn. 27 Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus. 28 Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham. 29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.

Footnotes

  1. 3:2 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 3:6 Se Første Mosebok 15:6.
  3. 3:8 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 3:8 Se Første Mosebok 12:3.
  5. 3:10 Se Femte Mosebok 27:26.
  6. 3:11 Se Habakkuk 2:4.
  7. 3:12 Se Tredje Mosebok 18:5.
  8. 3:13 Se Femte Mosebok 21:23
  9. 3:16 Se Første Mosebok 12:7.
  10. 3:16 På hebraisk dere ordet ”avkom” singularis, akkurat som på norsk. Paulus utnyttet ordets grammatiske form for å bevise at Guds løfte gjaldt Kristus.
  11. 3:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.

Faith or Works of the Law

You foolish(A) Galatians!(B) Who has bewitched you?(C) Before your very eyes Jesus Christ was clearly portrayed as crucified.(D) I would like to learn just one thing from you: Did you receive the Spirit(E) by the works of the law,(F) or by believing what you heard?(G) Are you so foolish? After beginning by means of the Spirit, are you now trying to finish by means of the flesh?[a] Have you experienced[b] so much in vain—if it really was in vain? So again I ask, does God give you his Spirit and work miracles(H) among you by the works of the law, or by your believing what you heard?(I) So also Abraham “believed God, and it was credited to him as righteousness.”[c](J)

Understand, then, that those who have faith(K) are children of Abraham.(L) Scripture foresaw that God would justify the Gentiles by faith, and announced the gospel in advance to Abraham: “All nations will be blessed through you.”[d](M) So those who rely on faith(N) are blessed along with Abraham, the man of faith.(O)

10 For all who rely on the works of the law(P) are under a curse,(Q) as it is written: “Cursed is everyone who does not continue to do everything written in the Book of the Law.”[e](R) 11 Clearly no one who relies on the law is justified before God,(S) because “the righteous will live by faith.”[f](T) 12 The law is not based on faith; on the contrary, it says, “The person who does these things will live by them.”[g](U) 13 Christ redeemed us from the curse of the law(V) by becoming a curse for us, for it is written: “Cursed is everyone who is hung on a pole.”[h](W) 14 He redeemed us in order that the blessing given to Abraham might come to the Gentiles through Christ Jesus,(X) so that by faith we might receive the promise of the Spirit.(Y)

The Law and the Promise

15 Brothers and sisters,(Z) let me take an example from everyday life. Just as no one can set aside or add to a human covenant that has been duly established, so it is in this case. 16 The promises were spoken to Abraham and to his seed.(AA) Scripture does not say “and to seeds,” meaning many people, but “and to your seed,”[i](AB) meaning one person, who is Christ. 17 What I mean is this: The law, introduced 430 years(AC) later, does not set aside the covenant previously established by God and thus do away with the promise. 18 For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise;(AD) but God in his grace gave it to Abraham through a promise.

19 Why, then, was the law given at all? It was added because of transgressions(AE) until the Seed(AF) to whom the promise referred had come. The law was given through angels(AG) and entrusted to a mediator.(AH) 20 A mediator,(AI) however, implies more than one party; but God is one.

21 Is the law, therefore, opposed to the promises of God? Absolutely not!(AJ) For if a law had been given that could impart life, then righteousness would certainly have come by the law.(AK) 22 But Scripture has locked up everything under the control of sin,(AL) so that what was promised, being given through faith in Jesus Christ, might be given to those who believe.

Children of God

23 Before the coming of this faith,[j] we were held in custody(AM) under the law, locked up until the faith that was to come would be revealed.(AN) 24 So the law was our guardian until Christ came(AO) that we might be justified by faith.(AP) 25 Now that this faith has come, we are no longer under a guardian.(AQ)

26 So in Christ Jesus you are all children of God(AR) through faith, 27 for all of you who were baptized into Christ(AS) have clothed yourselves with Christ.(AT) 28 There is neither Jew nor Gentile, neither slave nor free,(AU) nor is there male and female,(AV) for you are all one in Christ Jesus.(AW) 29 If you belong to Christ,(AX) then you are Abraham’s seed,(AY) and heirs(AZ) according to the promise.(BA)

Footnotes

  1. Galatians 3:3 In contexts like this, the Greek word for flesh (sarx) refers to the sinful state of human beings, often presented as a power in opposition to the Spirit.
  2. Galatians 3:4 Or suffered
  3. Galatians 3:6 Gen. 15:6
  4. Galatians 3:8 Gen. 12:3; 18:18; 22:18
  5. Galatians 3:10 Deut. 27:26
  6. Galatians 3:11 Hab. 2:4
  7. Galatians 3:12 Lev. 18:5
  8. Galatians 3:13 Deut. 21:23
  9. Galatians 3:16 Gen. 12:7; 13:15; 24:7
  10. Galatians 3:23 Or through the faithfulness of Jesus … 23 Before faith came