A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 7En Levende Bok (LB)

Da vendte øverstepresten seg mot Stefanus og spurte: «Er disse anklagene sanne?»

Stefanus svarte slik: «Gud viste seg for vår stamfar, Abraham, mens han bodde i Irak. Han sa at han skulle reise fra venner og slektninger og dra til det landet Gud ville vise ham.

Abraham forlot kaldeernes land og bosatte seg i Karan i Syria. Der bodde han helt til faren døde. Da ledet Gud ham til Israels land. Men Abraham fikk ingen egen jord der, – ikke engang et lite stykke land.

Likevel lovte Gud at hele landet en dag skulle tilfalle Abraham og hans etterkommere. Abraham hadde enda ikke fått noen barn.

Gud sa også at etterkommerne til Abraham skulle bli ført til et fremmed land og være slaver der i fire hundre år. Men de skulle få komme tilbake til det landet Gud hadde gitt dem, og han ville selv straffe dem som hadde bortført hans eget folk.

Siden inngikk Gud en omskjærelsespakt med Abraham som tegn på at Gud ville være hans Gud. Isak, sønnen til Abraham, ble omskåret da han var åtte dager gammel. Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til de tolv stamfedrene i det jødiske folket.

Dere vet hvordan Josef ble solgt fordi brødrene var misunnelige på ham.

10 Men Gud var med Josef og sørget for at han ble godt likt hos Farao, kongen i Egypt. Josef fikk stor visdom fra Gud, og han ble utnevnt til guvernør over hele landet. Samtidig hadde han stort ansvar i kongens hus.

11 Nå ble det stor hungersnød i Egypt og Kanaan, og forfedrene våre led mye nød. 12 Da Jakob fikk høre at det fortsatt var korn å få tak i i Egypt, sendte han sønnene sine dit for å handle.

13 Andre gangen de kom dit, fortalte Josef hvem han var, og han presenterte brødrene sine for Farao.

14 Josef sendte bud etter faren og bad at han og hele familien måtte komme til Egypt. De var syttifem personer ialt. 15 Jakob kom til Egypt, og både han og sønnene døde der. 16 De ble ført til Sikem og gravlagt i den graven som Abraham hadde kjøpt av sønnene til Hemor, Sikems far.

17 Nå nærmet det seg tiden da Gud skulle innfri det løftet han hadde gitt til Abraham. Det jødiske folket var blitt stort, men Egypt fikk en ny konge som ikke hadde respekt for Josef og minnet etter ham. 19 Han mishandlet forfedrene våre og tvang dem til å sette spebarna ut på markene, slik at de skulle dø.

20 Omkring denne tiden ble Moses født, og han var et svært vakkert barn. Foreldrene klarte å gjemme ham i tre måneder. 21 Da de ikke kunne holde ham skjult lenger og måtte gi ham fra seg, ble han funnet av datteren til Farao. Hun tok ham til seg og oppdrog ham som sin egen sønn. 22 Moses fikk innsikt i egypternes visdom, og han utmerket seg både i tale og handling.

23 Da Moses var omkring førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk med brødrene sine, – israelittene. 24 Under dette besøket la han merke til en egypter som plaget og slo en av hans eget folk. Moses ble så sint at han slo egypteren ihjel. 25 Han regnet med at israelittene ville forstå at han var sendt fra Gud for å hjelpe dem. Men de skjønte ikke dette.

26 Neste dag besøkte han dem igjen og så da to israelittiske menn som slåss. Han forsøkte å megle mellom dem. 'Mine Herrer', sa han, 'dere er brødre og burde ikke slåss på denne måten! Det er galt!'

27 Men mannen som hadde urett, sa til Moses at han skulle passe sine egne saker. 'Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?' spurte han. 28 'Har du tenkt å drepe meg, slik som du drepte den egypteren i går?'

29 Da flyktet Moses fra landet, og han bosatte seg i Midians land, der hans to sønner ble født.

30 Førti år senere, i ørkenen i nærheten av Sinai, åpenbarte en engel seg for ham i en tornebusk som brant. 31 Moses så det og undret seg over hva det kunne være. Da han løp bort for å se på det, kalte Herrens røst på ham: 32 'Jeg er dine forfedres Gud, – Abraham, Isak og Jakobs Gud.' Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp.

33 Herren sa til ham: 'Ta av deg skoene, for du står på hellig grunn. 34 Jeg har sett at folket mitt lider nød, og har hørt ropene deres. Jeg er kommet for å befri dem. Kom, jeg vil sende deg til Egypt.' 35 Så sendte Gud den mannen som folket hadde forkastet ved å spørre: 'Hvem gjorde deg til en hersker og dommer over oss?' Moses ble sendt for å være deres hersker og redningsmann. 36 Gjennom mange veldige undergjerninger førte han dem ut av Egypt og gjennom Rødehavet og fram og tilbake gjennom ørkenen i førti år. 37 Moses sa til Israelsfolket: 'Gud vil reise opp en profet, – en av deres egne. Han vil være lik meg.' 38 Dette skulle vise seg å stemme. I ørkenen var Moses en slags mellommann. Han tok imot levende ord – Guds lov – fra engelen på Sinaifjellet og gav den videre til folket.

39 Men dere vet selv hvordan forfedrene våre forkastet Moses og ville vende tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: 'Lag noen avguder til oss, slik at de kan føre oss tilbake til Egypt. Vi aner jo ikke hvor det er blitt av Moses, – han som ledet oss ut av landet.' 41 Israelsfolket laget seg en gullkalv og tilbad den. De danset rundt den og jublet av glede.

42 Da vendte Gud seg bort fra folket sitt. Han lot dem dyrke sola, månen og stjernene. Dere vet hva som står skrevet hos profeten Amos? 'Var det til meg dere ofret de førti årene i ørkenen? 43 Nei, dere tilbad bare de hedenske gudene, Molok og Romfa, bilder dere selv hadde laget. Derfor vil jeg sende dere til Babylon. Der skal dere være i fangenskap.'

44 Våre fedre hadde et tempel – et tabernakel – med seg gjennom ørkenen. Her oppbevarte de steintavlene med de ti budene. Det var engelen som hadde vist Moses hvordan teltet skulle være.

45 Senere, da Josva inntok det landet Gud hadde tenkt til oss, hadde de teltet med seg. Det var i bruk helt til kong Davids tid.

46 Gud velsignet David, og David bad om lov til å bygge et tempel for Jakobs Gud. 47 Det var Salomo som bygde det. 48 Men Gud bor ikke i templer som er gjort av menneskehender. 'Himmelen er min trone,' sier Herren gjennom sine profeter, 'og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge?' spør Herren. 'Skulle jeg bo i det? 50 Har ikke jeg skapt både himmel og jord?'

51 Dere stivnakkede hedninger! Skal dere for alltid stå imot den Hellige Ånd? Deres fedre gjorde det, og det samme gjør dere! 52 Nevn en profet som deres fedre ikke forfulgte! De drepte til og med dem som forutsa den Rettferdiges komme – den Messias som dere forrådte og myrdet. 53 Ja, dere ødela Guds lover med vilje, enda dere mottok dem av englehender.»

STEFANUS STEINES TIL DØDE

54 De jødiske lederne var rasende på grunn av anklagene fra Stefanus, og de skar tenner av sinne. 55 Men Stefanus, som var fylt av den Hellige Ånd, stirret fast mot himmelen. Der så han Guds herlighet og Jesus som stod ved Guds høyre hånd. 56 Han sa til dem: «Se, jeg ser himlene åpne og Jesus Messias stå ved siden av Gud, ved hans høyre hånd.»

57 Da styrtet de mot ham, med hendene for ørene, og de overdøvet ham med høye rop. 58 De drog ham ut av byen og steinet ham. Vitnene tok av seg kappene sine og la dem ved føttene til en ung mann som het Saulus.

59 Da steinene kom fykende mot ham, bad Stefanus: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» 60 Han falt så på kne og ropte: «Herre, tilregn dem ikke denne synd!» Og med disse ordene døde han.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes