A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 25En Levende Bok (LB)

25 Tre dager etter at Festus var kommet til Cæsarea for å overta sin nye stilling, drog han til Jerusalem. Øversteprestene og andre jødiske ledere oppsøkte ham og kom med søksmål mot Paulus. De bad at han straks skulle føre Paulus til Jerusalem. (Planen deres gikk ut på at de skule legge seg i bakhold og drepe ham.) Men Festus svarte at ettersom Paulus var i Cæsarea og han selv snart skulle vende tilbake dit, måtte de som hadde fullmakt til det, bli med ham tilbake til et nytt forhør.

PAULUS APPELLERER TIL KEISEREN

Åtte eller ti dager senere vendte Festus tilbake til Cæsarea, og dagen etter begynte rettssaken mot Paulus.

Da Paulus kom til rettssalen, flokket jødene fra Jerusalem seg omkring ham. De kom med mange grove beskyldninger, som de ikke kunne bevise. Paulus benektet anklagene: «Jeg er ikke skyldig,» sa han. «Jeg har ikke gått imot jødiske lover. Jeg har heller ikke gjort templet urent eller gjort opprør mot det romerske styret.»

Festus var ivrig etter å gjøre jødene til lags, så han spurte Paulus: «Er du villig til å dra til Jerusalem og stå til rette for meg?»

10 Men Paulus svarte: «Nei! Jeg krever den rett som er min, det å få føre min sak for keiseren. Du vet godt at jeg ikke er skyldig. Hvis jeg har gjort noe som jeg fortjener døden for, nekter jeg ikke å dø. Men hvis jeg er uskyldig, har verken du eller noen annen rett til å overgi meg til disse for at de skal drepe meg. Jeg appellerer til Cæsar.»

12 Festus konfererte med rådgiverne sine og svarte: «Vel! Du har appellert til Cæsar, og til Cæsar skal du få dra.»

13 Noen få dager etter kom kong Agrippa og Berenike for å hilse på Festus. 14 Under deres opphold, som strakte seg over flere dager, snakket Festus med kongen om Paulus. «Det er en fange her,» sa han, «hvis sak ble overgitt meg etter Feliks. 15 Da jeg var i Jerusalem, gav øversteprestene og andre jødiske ledere meg sin versjon av historien og bad meg at han måtte bli drept. 16 Jeg pekte straks på at romersk lov ikke dømmer en mann før han er blitt stilt for retten. Han får anledning til å forsvare seg ansikt til ansikt med sine anklagere.

17 Da de kom hit til rettssaken, sammenkalte jeg dem allerede neste dag til forhør, og jeg gav ordre om at Paulus skulle føres inn. 18 Men anklagene mot ham gjaldt i det hele tatt ikke det jeg hadde tenkt. 19 Det dreide seg om stridsspørsmål i deres religion og om en som het Jesus. Han er visst død, men Paulus påstår at han er i live! 20 Jeg var usikker på hvordan jeg skulle dømme i en slik sak og spurte ham om han var villig til å stå for anklagerne i Jerusalem. 21 Men Paulus appellerte til Cæsar. Jeg gav ordre til at han skulle legges i lenker igjen til jeg kunne få sendt ham til keiseren.»

22 «Jeg skulle like å høre mannen selv,» sa Agrippa.

Og Festus svarte: «Det skal du få – i morgen.»

23 Neste dag kom kongen og Berenike til rettssalen med stor prakt. De ble fulgt av de fremste mennene i byen og av militære offiserer. Festus gav ordre til at Paulus skulle føres inn, og så talte han til forsamlingen: «Kong Agrippa og alle dere som er til stede,» begynte han, «dette er mannen som jødene, både her på stedet og i Jerusalem, forlanger henrettet.

25 Etter min mening har han ikke gjort noe som fortjener døden. Imidlertid har han appellert saken sin til Cæsar, og jeg har ikke noe valg. Jeg må sende ham dit. 26 Men hva skal jeg skrive til keiseren? Det finnes jo ingen virkelig anklage mot ham. Jeg har ført ham fram for dere alle, og spesielt for deg, kong Agrippa, så dere kan forhøre ham og råde meg til hva jeg skal skrive. 27 Det er meningsløst å sende en fange til keiseren uten å ha noen anklage mot ham!»

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes