A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 23En Levende Bok (LB)

23 Paulus stirret fast på Rådet og sa:

«Brødre, jeg har alltid levd for Gud med en god samvittighet!»

Øyeblikkelig befalte øverstepresten Ananias at de som stod ved siden av Paulus skulle slå ham på munnen.

Paulus sa da til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Hva slags dommer er du som bryter loven ved å gi ordre til at jeg skal slås på denne måten?»

De som stod ved siden av Paulus, sa da til ham: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»

«Jeg var ikke klar over at det var øverstepresten, brødre,» svarte Paulus, «for Skriftene sier: 'Tal aldri ondt om noen av deres høvdinger'.»

Da kom Paulus til å tenke på at en del av rådet var sadduseere og en del var fariseere. Derfor ropte han: «Brødre, jeg er en fariseer, akkurat som mine forfedre. Og jeg blir i dag krevd til regnskap fordi jeg tror på oppstandelsen fra de døde.»

Nå ble rådet delt på midten – fariseere mot sadduseere – Sadduseerne sier at det ikke er noen oppstandelse. De tror verken på engler eller ånder, mens fariseerne tror på alt dette.

Nå begynte de å skrike i munnen på hverandre. Noen av de jødiske lederne reiste seg og hevdet at Paulus hadde rett. «Vi ser ikke noe galt ved ham,» ropte de. «Kanskje en ånd eller en engel talte til ham» (der på Damaskusveien).

10 Ropene ble høyere og høyere, og mennene rev i Paulus fra begge kanter. De drog ham fram og tilbake. Til slutt fryktet kommandanten at de skulle rive ham i stykker, og han gav ordre til at soldatene skulle fjerne ham med makt og føre ham tilbake til festningen.

11 Den natten stod Herren hos Paulus og sa: «Ikke vær urolig, Paulus, slik som du har fortalt folket om meg her i Jerusalem, slik skal du også gjøre det i Roma.»

12 Neste morgen samlet litt over førti jøder seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 14 Så gikk de til øversteprestene og de eldste og fortalte dem hva de hadde gjort. 15 «Be kommandanten at han skal føre Paulus tilbake til rådet igjen,» foreslo de. «Lat som om dere vil stille ham flere spørsmål. Så dreper vi ham på veien.»

16 Men nevøen til Paulus fikk nyss om dette og kom til festningen og fortalte det til Paulus.

17 Paulus kalte på en offiser og sa: «Ta denne gutten med deg til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle.»

18 Offiseren gjorde det og forklarte: «Fangen Paulus sendte bud etter meg og bad meg ta denne unge mannen med til deg. Han har noe å si.»

19 Kommandanten tok gutten ved hånden og førte ham til side. Så spurte han: «Hva er det du vil fortelle meg, gutt?»

20 «I morgen,» sa han, «kommer jødene til å be deg føre Paulus til Rådet igjen. De vil late som om de vil ha flere opplysninger. 21 Men ikke gjør det! Det er mer enn førti menn som ligger gjemt ved veien, ferdige til å kaste seg over ham og drepe ham. De har sverget på at de ikke skal spise eller drikke før han er død. Nå holder de seg klar og venter på at du skal si ja.»

22 «Ikke la en sjel få vite at du har fortalt meg dette,» advarte kommandanten, og gutten gikk. 23 Så sendte han bud på to av sine offiserer og befalte: «Sørg for at to hundre soldater er ferdige til å dra til Cæsarea klokken ni i kveld. Ta også med dere to hundre væpnede menn og sytti kavalerister. La Paulus få en hest å ri på, og sørg for at han kommer trygt fram til guvernør Feliks.»

25 Så skrev han dette brevet til guvernøren:

26 «Fra: Klaudius Lysias.

Til: Hans eksellense, guvernør Feliks.

Jeg hilser deg!

27 Denne mannen ble grepet av jødene, og de skulle til å drepe ham. Jeg sendte soldater for å redde ham da jeg fikk høre at han var romersk borger. 28 Så førte jeg ham til Rådet for å forsøke å finne ut hva han hadde gjort. 29 Jeg oppdaget snart at det var noe med den jødiske tro, og ikke noe han burde fengsles eller henrettes for. 30 Men da jeg fikk høre om en sammensvergelse som gikk ut på at han skulle drepes, bestemte jeg meg for å sende ham til deg. Jeg vil si til anklagerne hans at de får legge saken fram for deg.»

31 Den kvelden tok soldatene Paulus og førte ham til Antipatris, som de hadde fått ordre om. 32 De vendte tilbake til kasernene neste morgen og lot rytterne føre ham videre til Cæsarea.

33 Da følget kom til Cæsarea, overleverte de Paulus og brevet til guvernøren. 34 Han leste brevet og spurte Paulus hvor han kom fra.

«Kilikia,» svarte Paulus.

35 «Jeg vil høre alt om saken din når anklagerne kommer,» sa guvernøren og gav ordre til at Paulus skulle fengsles i slottet til kong Herodes.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes