A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 15En Levende Bok (LB)

DET FØRSTE KIRKEMØTE

15 Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom det noen menn fra Judea. De formante de troende og sa at alle måtte omskjæres etter jødisk skikk hvis de ville bli frelst.

Paulus og Barnabas kunne ikke gå med på dette. De diskuterte saken med dem i det vide og det brede, men kom ikke til enighet. Da ble det bestemt at apostlene skulle ta med seg noen av de troende i Antiokia og reise til Jerusalem. Sammen skulle de drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste der.

Menigheten fulgte dem ut av byen. Da følget reiste gjennom byene Fønikia og Samaria, stanset de for å besøke menighetene der. Alle ble glade da de fikk høre at også hedningene tok imot budskapet og ble omvendt.

Da de kom fram til Jerusalem, ble det arrangert et møte med menighetslederne. Alle apostlene og de eldste var til stede, og Paulus og Barnabas fortalte hvor store ting Gud hadde brukt dem til. Syke var blitt friske, og mange mennesker var kommet til tro.

På møtet var det også en del som hadde vært fariseere. De krevde at alle hedninger måtte omskjæres før de kunne regnes som rette troende. Alle skulle følge de jødiske skikkene og seremoniene.

Apostlene og menighetslederne bestemte at det skulle holdes et møte for å diskutere saken.

Etter en heftig diskusjon, reiste Peter seg og sa: «Brødre, dere vet at jeg ble kalt til å forkynne evangeliet for hedningene. De måtte jo også få høre! Gud kjenner hjertene. Da han gav den Hellige Ånd også til hedningene, viste han jo at han hadde godtatt dem.

Han gjorde ingen forskjell på dem og oss. Alle ble vi tilgitt fordi vi trodde på Jesus.

10 Vil dere legge slike byrder på hedningene som verken vi eller fedrene våre klarte å bære? Vil dere irettesette Gud?

11 Har dere ikke skjønt at alle blir frelst på samme måte? Troen er en gave.»

12 Nå ble det helt stille. Alle lyttet til det Paulus og Barnabas kunne fortelle. Gud hadde latt dem gjøre mange tegn og under blant hedningene.

13 Da de var ferdige, grep Jakob ordet: «Hør på meg, brødre,» begynte han, 14 «Simeon har fortalt hvordan Gud valgte seg ut et folk blant hedningene for at de skulle bringe ære til hans navn. 15 Dette stemmer jo akkurat med det profeten Amos forutsa. Hør hva det står!

16 'Deretter vil jeg komme tilbake og fornye pakten med David. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp. 17 Hedningene skal også finne Herren. De skal alle være merket med mitt navn.'

18 Det er Herren som sier dette. Hans planer er fra begynnelsen. 19 Vi skal ikke lage vanskeligheter når hedningene vender seg til Gud.

20 Men vi skal be dem holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, all slags hor og kjøtt fra kvalte dyr.

21 Dette er de vant til å høre i synagogene. Det er jo blitt sagt i generasjon etter generasjon.»

22 Sammen med resten av menigheten, bestemte apostlene og de eldste å sende noen menn til Antiokia. De skulle bringe videre det som var blitt bestemt. Mennene som reiste sammen med Paulus og Barnabas var Judas og Silas.

23 De hadde med seg et brev, og der stod følgende:

«Brødrene, de eldste og apostlene i Jerusalem hilser sine hedenske brødre i Antiokia, Syria og Kilikia.

24 Vi har fått høre at noen fra menigheten i Jerusalem har gjort dere urolige og usikre. Det er ikke vi som har gitt dem dette oppdraget. 25 Så nå sender vi noen fra menigheten her sammen med Paulus og Barnabas.

26 Judas og Silas har begge vært villige til å ofre livet for Jesu skyld. Nå vil de bekrefte for dere det vi har bestemt.

27 Den Hellige Ånd og vi har bestemt at dere ikke skal pålegges andre byrder enn de helt nødvendige. Dere skal holde dere borte fra hedensk offerkjøtt og fra kjøtt av kvalte dyr. Og selvfølgelig skal dere holde dere unna hor. Hvis dere følger disse påbudene, er vi fornøyd. Lev vel.»

30 De fire utsendingene drog straks til Antiokia. Der kalte de sammen de kristne og gav dem brevet.

31 Det ble stor glede i menigheten den dagen brevet ble lest.

32 Judas og Silas var begge dyktige talere. De brukte tiden til å oppmuntre og undervise de troende.

33 Etter flere dager i Antiokia, reiste Judas og Silas tilbake til Jerusalem. De hadde mange hilsener med seg fra menigheten, som satte stor pris på det som hadde skjedd.

34 Paulus og Barnabas ble i Antiokia. Sammen med flere andre forkynte de evangeliet og underviste menigheten.

PAULUS OG BARNABAS GÅR HVER SIN VEI

36 Noen dager senere foreslo Paulus for Barnabas at de skulle reise tilbake til Tyrkia. Han ville besøke byene de hadde vært i før og se hvordan det gikk med menighetene.

37 Barnabas var enig i dette. Han ville også at de skulle ta Johannes Markus med seg.

38 Paulus var ikke særlig begeistret ved tanken. Johannes hadde forlatt dem i Pamfylia.

39 Paulus og Barnabas klarte ikke å bli enige, så de drog hver sin vei. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

40 Paulus og Silas drog til Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes