Amos 6-9
Det Norsk Bibelselskap 1930
6 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til!
2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land?
3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder[a],
4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset,
5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David,
6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.
8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø.
10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham[b], skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes!
11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner.
12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.
13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde?
14 For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.
7 Dette syn lot Herren, Israels Gud, mig se: Det var en som skapte gresshopper, da håen begynte å skyte op; det var håen efter kongens slått.
2 Og da de vel hadde ett op alle urter i landet, da sa jeg: Herre, Israels Gud, tilgi! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten?
3 Da angret Herren det. Det skal ikke skje, sa Herren.
4 Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Herren, Israels Gud, kalte på ilden til straff, og den fortærte det store vanndyp, og den holdt på å fortære hans arvelodd.
5 Da sa jeg: Herre, Israels Gud, hold op! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten?
6 Da angret Herren det. Heller ikke det skal skje, sa Herren, Israels Gud.
7 Så lot han mig se dette syn: Herren stod på en loddrett mur, og i hånden hadde han et blylodd.
8 Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg vil bruke et blylodd iblandt mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd.
9 Isaks offerhauger skal ødelegges, og Israels helligdommer synke i grus, og jeg vil reise mig med sverdet mot Jeroboams hus.
10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og lot si: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot dig midt i Israels hus; landet kan ikke tåle alt det han sier.
11 For så har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt land.
12 Og Amasja sa til Amos: Gå din vei, du seer, fly til Juda land og et ditt brød der; der kan du være profet!
13 Men i Betel skal du ikke mere holde på å profetere; for det er en kongelig helligdom og et rikstempel.
14 Da svarte Amos Amasja således: Jeg er ikke nogen profet, heller ikke disippel av nogen profet; jeg er bare en fehyrde, som sanker frukten av morbærtreet.
15 Men Herren tok mig fra hjorden, og Herren sa til mig: Gå og vær profet for mitt folk Israel!
16 Så hør nu Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke tale mot Isaks hus.
17 Derfor sier Herren så: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles med målesnor, og du selv skal dø i et urent land, og Israel skal bli bortført fra sitt land.
8 Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Der stod en kurv med moden frukt.
2 Og han sa: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til mig: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd.
3 Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dag, sier Herren, Israels Gud; der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet.
4 Hør dette, I som higer efter å opsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet,
5 I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten
6 og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn?
7 Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort.
8 Må ikke derfor jorden skjelve, og alle som bor på den, sørge? Må ikke hele jorden heve sig som Nilen, stige og falle som Egyptens elv?
9 Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høilys dag.
10 Og jeg vil omskifte eders høitider til sorg og alle eders sanger til klage, jeg vil legge sekk om alle lender og la hvert hode bli skallet; jeg vil gjøre det så som når en sørger over sin eneste sønn, og la enden bli som en ulykkens dag.
11 Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord.
12 Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13 På den dag skal de fagre jomfruer og de unge menn vansmekte av tørst,
14 de som sverger ved Samarias synd[c] og sier: Så sant din gud lever, Dan, og så sant han lever han de dyrker i Be'erseba! Og de skal falle og ikke reise sig mere.
9 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda.
2 Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra;
3 om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem,
4 og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode.
5 Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,
6 Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.
7 Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?
8 Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.
9 For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.
10 For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss.
11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager,
12 så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.
14 Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt.
15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Amos 6-9
New International Version
Woe to the Complacent
6 Woe to you(A) who are complacent(B) in Zion,
and to you who feel secure(C) on Mount Samaria,(D)
you notable men of the foremost nation,
to whom the people of Israel come!(E)
2 Go to Kalneh(F) and look at it;
go from there to great Hamath,(G)
and then go down to Gath(H) in Philistia.
Are they better off than(I) your two kingdoms?
Is their land larger than yours?
3 You put off the day of disaster
and bring near a reign of terror.(J)
4 You lie on beds adorned with ivory
and lounge on your couches.(K)
You dine on choice lambs
and fattened calves.(L)
5 You strum away on your harps(M) like David
and improvise on musical instruments.(N)
6 You drink wine(O) by the bowlful
and use the finest lotions,
but you do not grieve(P) over the ruin of Joseph.(Q)
7 Therefore you will be among the first to go into exile;(R)
your feasting and lounging will end.(S)
The Lord Abhors the Pride of Israel
8 The Sovereign Lord has sworn by himself(T)—the Lord God Almighty declares:
“I abhor(U) the pride of Jacob(V)
and detest his fortresses;(W)
I will deliver up(X) the city
and everything in it.(Y)”
9 If ten(Z) people are left in one house, they too will die. 10 And if the relative who comes to carry the bodies out of the house to burn them[a](AA) asks anyone who might be hiding there, “Is anyone else with you?” and he says, “No,” then he will go on to say, “Hush!(AB) We must not mention the name of the Lord.”
11 For the Lord has given the command,
and he will smash(AC) the great house(AD) into pieces
and the small house into bits.(AE)
12 Do horses run on the rocky crags?
Does one plow the sea[b] with oxen?
But you have turned justice into poison(AF)
and the fruit of righteousness(AG) into bitterness(AH)—
13 you who rejoice in the conquest of Lo Debar[c]
and say, “Did we not take Karnaim[d] by our own strength?(AI)”
14 For the Lord God Almighty declares,
“I will stir up a nation(AJ) against you, Israel,
that will oppress you all the way
from Lebo Hamath(AK) to the valley of the Arabah.(AL)”
Locusts, Fire and a Plumb Line
7 This is what the Sovereign Lord showed me:(AM) He was preparing swarms of locusts(AN) after the king’s share had been harvested and just as the late crops were coming up. 2 When they had stripped the land clean,(AO) I cried out, “Sovereign Lord, forgive! How can Jacob survive?(AP) He is so small!(AQ)”
3 So the Lord relented.(AR)
“This will not happen,” the Lord said.(AS)
4 This is what the Sovereign Lord showed me: The Sovereign Lord was calling for judgment by fire;(AT) it dried up the great deep and devoured(AU) the land. 5 Then I cried out, “Sovereign Lord, I beg you, stop! How can Jacob survive? He is so small!(AV)”
6 So the Lord relented.(AW)
“This will not happen either,” the Sovereign Lord said.(AX)
7 This is what he showed me: The Lord was standing by a wall that had been built true to plumb,[e] with a plumb line[f] in his hand. 8 And the Lord asked me, “What do you see,(AY) Amos?(AZ)”
“A plumb line,(BA)” I replied.
Then the Lord said, “Look, I am setting a plumb line among my people Israel; I will spare them no longer.(BB)
9 “The high places(BC) of Isaac will be destroyed
and the sanctuaries(BD) of Israel will be ruined;
with my sword I will rise against the house of Jeroboam.(BE)”
Amos and Amaziah
10 Then Amaziah the priest of Bethel(BF) sent a message to Jeroboam(BG) king of Israel: “Amos is raising a conspiracy(BH) against you in the very heart of Israel. The land cannot bear all his words.(BI) 11 For this is what Amos is saying:
“‘Jeroboam will die by the sword,
and Israel will surely go into exile,(BJ)
away from their native land.’”(BK)
12 Then Amaziah said to Amos, “Get out, you seer!(BL) Go back to the land of Judah. Earn your bread there and do your prophesying there.(BM) 13 Don’t prophesy anymore at Bethel,(BN) because this is the king’s sanctuary and the temple(BO) of the kingdom.(BP)”
14 Amos answered Amaziah, “I was neither a prophet(BQ) nor the son of a prophet, but I was a shepherd, and I also took care of sycamore-fig trees.(BR) 15 But the Lord took me from tending the flock(BS) and said to me, ‘Go,(BT) prophesy(BU) to my people Israel.’(BV) 16 Now then, hear(BW) the word of the Lord. You say,
“‘Do not prophesy against(BX) Israel,
and stop preaching against the descendants of Isaac.’
17 “Therefore this is what the Lord says:
“‘Your wife will become a prostitute(BY) in the city,
and your sons and daughters will fall by the sword.
Your land will be measured and divided up,
and you yourself will die in a pagan[g] country.
And Israel will surely go into exile,(BZ)
away from their native land.(CA)’”
A Basket of Ripe Fruit
8 This is what the Sovereign Lord showed me:(CB) a basket of ripe fruit. 2 “What do you see,(CC) Amos?(CD)” he asked.
“A basket(CE) of ripe fruit,” I answered.
Then the Lord said to me, “The time is ripe for my people Israel; I will spare them no longer.(CF)
3 “In that day,” declares the Sovereign Lord, “the songs in the temple will turn to wailing.[h](CG) Many, many bodies—flung everywhere! Silence!(CH)”
5 saying,
“When will the New Moon(CK) be over
that we may sell grain,
and the Sabbath be ended
that we may market(CL) wheat?”(CM)—
skimping on the measure,
boosting the price
and cheating(CN) with dishonest scales,(CO)
6 buying the poor(CP) with silver
and the needy for a pair of sandals,
selling even the sweepings with the wheat.(CQ)
7 The Lord has sworn by himself, the Pride of Jacob:(CR) “I will never forget(CS) anything they have done.(CT)
8 “Will not the land tremble(CU) for this,
and all who live in it mourn?
The whole land will rise like the Nile;
it will be stirred up and then sink
like the river of Egypt.(CV)
9 “In that day,” declares the Sovereign Lord,
“I will make the sun go down at noon
and darken the earth in broad daylight.(CW)
10 I will turn your religious festivals(CX) into mourning
and all your singing into weeping.(CY)
I will make all of you wear sackcloth(CZ)
and shave(DA) your heads.
I will make that time like mourning for an only son(DB)
and the end of it like a bitter day.(DC)
11 “The days are coming,”(DD) declares the Sovereign Lord,
“when I will send a famine through the land—
not a famine of food or a thirst for water,
but a famine(DE) of hearing the words of the Lord.(DF)
12 People will stagger from sea to sea
and wander from north to east,
searching for the word of the Lord,
but they will not find it.(DG)
13 “In that day
“the lovely young women and strong young men(DH)
will faint because of thirst.(DI)
14 Those who swear by the sin of Samaria(DJ)—
who say, ‘As surely as your god lives, Dan,’(DK)
or, ‘As surely as the god[i] of Beersheba(DL) lives’—
they will fall,(DM) never to rise again.(DN)”
Israel to Be Destroyed
9 I saw the Lord standing by the altar, and he said:
“Strike the tops of the pillars
so that the thresholds shake.
Bring them down on the heads(DO) of all the people;
those who are left I will kill with the sword.
Not one will get away,
none will escape.(DP)
2 Though they dig down to the depths below,(DQ)
from there my hand will take them.
Though they climb up to the heavens above,(DR)
from there I will bring them down.(DS)
3 Though they hide themselves on the top of Carmel,(DT)
there I will hunt them down and seize them.(DU)
Though they hide from my eyes at the bottom of the sea,(DV)
there I will command the serpent(DW) to bite them.(DX)
4 Though they are driven into exile by their enemies,
there I will command the sword(DY) to slay them.
5 The Lord, the Lord Almighty—
he touches the earth and it melts,(EC)
and all who live in it mourn;
the whole land rises like the Nile,
then sinks like the river of Egypt;(ED)
6 he builds his lofty palace[j](EE) in the heavens
and sets its foundation[k] on the earth;
he calls for the waters of the sea
and pours them out over the face of the land—
the Lord is his name.(EF)
7 “Are not you Israelites
the same to me as the Cushites[l]?”(EG)
declares the Lord.
“Did I not bring Israel up from Egypt,
the Philistines(EH) from Caphtor[m](EI)
and the Arameans from Kir?(EJ)
8 “Surely the eyes of the Sovereign Lord
are on the sinful kingdom.
I will destroy(EK) it
from the face of the earth.
Yet I will not totally destroy
the descendants of Jacob,”
declares the Lord.(EL)
9 “For I will give the command,
and I will shake the people of Israel
among all the nations
as grain(EM) is shaken in a sieve,(EN)
and not a pebble will reach the ground.(EO)
10 All the sinners among my people
will die by the sword,(EP)
all those who say,
‘Disaster will not overtake or meet us.’(EQ)
Israel’s Restoration
11 “In that day
“I will restore David’s(ER) fallen shelter(ES)—
I will repair its broken walls
and restore its ruins(ET)—
and will rebuild it as it used to be,(EU)
12 so that they may possess the remnant of Edom(EV)
and all the nations that bear my name,[n](EW)”
declares the Lord, who will do these things.(EX)
13 “The days are coming,”(EY) declares the Lord,
“when the reaper(EZ) will be overtaken by the plowman(FA)
and the planter by the one treading(FB) grapes.
New wine(FC) will drip from the mountains
and flow from all the hills,(FD)
14 and I will bring(FE) my people Israel back from exile.[o](FF)
“They will rebuild the ruined cities(FG) and live in them.
They will plant vineyards(FH) and drink their wine;
they will make gardens and eat their fruit.(FI)
15 I will plant(FJ) Israel in their own land,(FK)
never again to be uprooted(FL)
from the land I have given them,”(FM)
says the Lord your God.(FN)
Footnotes
- Amos 6:10 Or to make a funeral fire in honor of the dead
- Amos 6:12 With a different word division of the Hebrew; Masoretic Text plow there
- Amos 6:13 Lo Debar means nothing.
- Amos 6:13 Karnaim means horns; horn here symbolizes strength.
- Amos 7:7 The meaning of the Hebrew for this phrase is uncertain.
- Amos 7:7 The meaning of the Hebrew for this phrase is uncertain; also in verse 8.
- Amos 7:17 Hebrew an unclean
- Amos 8:3 Or “the temple singers will wail
- Amos 8:14 Hebrew the way
- Amos 9:6 The meaning of the Hebrew for this phrase is uncertain.
- Amos 9:6 The meaning of the Hebrew for this word is uncertain.
- Amos 9:7 That is, people from the upper Nile region
- Amos 9:7 That is, Crete
- Amos 9:12 Hebrew; Septuagint so that the remnant of people / and all the nations that bear my name may seek me
- Amos 9:14 Or will restore the fortunes of my people Israel
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.