Hechos 8
Nueva Biblia de las Américas
8 Y Saulo estaba de completo acuerdo con ellos en su muerte(A).
Saulo persigue a la iglesia
En aquel día se desató una gran persecución en contra de la iglesia(B) en Jerusalén, y todos fueron esparcidos(C) por las regiones de Judea y Samaria(D), excepto los apóstoles. 2 Algunos hombres piadosos sepultaron a Esteban y lloraron a gran voz[a] por él. 3 Pero Saulo hacía estragos en la iglesia(E) entrando de casa en casa, y arrastrando a hombres y mujeres, los echaba en[b] la cárcel(F).
Predicación de Felipe en Samaria
4 Así que los que habían sido esparcidos(G) iban predicando la palabra(H). 5 Felipe(I), descendiendo a la ciudad de Samaria, les predicaba a Cristo[c]. 6 Y las multitudes unánimes prestaban atención a lo que Felipe decía, al oír y ver las señales[d] que hacía. 7 Porque de muchos que tenían espíritus inmundos, estos salían de ellos(J) gritando a gran voz; y muchos que habían sido paralíticos y cojos eran sanados(K). 8 Y había gran regocijo(L) en aquella ciudad.
Simón el mago
9 Hacía tiempo que cierto hombre llamado Simón, estaba ejerciendo la magia(M) en la ciudad y asombrando a la gente de Samaria, pretendiendo ser un gran personaje(N); 10 y todos, desde el menor hasta el mayor, le prestaban atención, y decían: «Este es el que se llama el Gran Poder de Dios(O)».
11 Le prestaban atención porque por mucho tiempo los había asombrado con sus artes mágicas(P). 12 Pero cuando creyeron a Felipe, que anunciaba las buenas nuevas[e] del reino de Dios(Q) y el nombre de Cristo Jesús, se bautizaban(R), tanto hombres como mujeres. 13 Y aun Simón mismo creyó; y después de bautizarse, continuó con Felipe, y estaba atónito al ver las señales(S) y los grandes milagros(T) que se hacían.
Pedro y Juan en Samaria
14 Cuando los apóstoles que estaban en Jerusalén(U) oyeron que Samaria había recibido la palabra de Dios, les enviaron a Pedro y a Juan(V), 15 quienes descendieron y oraron por ellos para que recibieran el Espíritu Santo(W). 16 Porque todavía no había descendido el Espíritu Santo sobre ninguno de ellos(X); solo habían sido bautizados en el nombre del Señor Jesús(Y). 17 Entonces Pedro y Juan les imponían(Z) las manos, y recibían el Espíritu Santo(AA).
18 Cuando Simón vio que el Espíritu se daba por la imposición de las manos de los apóstoles, les ofreció dinero, 19 y les dijo: «Denme también a mí esta autoridad, de manera que todo aquel sobre quien ponga mis manos reciba el Espíritu Santo».
20 Entonces Pedro le contestó: «Que tu plata perezca[f] contigo, porque pensaste que podías obtener el don de Dios con dinero(AB). 21 No tienes parte ni suerte(AC) en este asunto[g], porque tu corazón no es recto delante de Dios(AD). 22 Por tanto, arrepiéntete de esta tu maldad, y ruega al Señor que si es posible se te perdone el intento de tu corazón(AE). 23 Porque veo que estás en hiel de amargura y en cadena[h] de iniquidad(AF)».
24 Pero Simón respondió: «Rueguen ustedes al Señor por mí, para que no me sobrevenga nada de lo que han dicho».
25 Y ellos, después de haber testificado solemnemente(AG) y hablado la palabra del Señor(AH), iniciaron el regreso a Jerusalén anunciando el evangelio(AI) en muchas aldeas de los samaritanos(AJ).
Felipe y el etíope eunuco
26 Un ángel del Señor(AK) le dijo a Felipe(AL): «Levántate y ve hacia el sur, al camino que desciende de Jerusalén a Gaza(AM)». Este es un camino desierto[i]. 27 Él se levantó y fue. Y había un[j] eunuco etíope(AN), alto oficial de Candace, reina de los etíopes, el cual estaba encargado de todos sus tesoros, que había venido a Jerusalén para adorar(AO). 28 Regresaba a su país sentado en su carruaje, y leía al profeta Isaías. 29 Y el Espíritu dijo(AP) a Felipe: «Ve y júntate a ese carruaje».
30 Cuando Felipe se acercó corriendo, le oyó leer al profeta Isaías, y le preguntó: «¿Entiende usted lo que lee?». 31 El eunuco le respondió: «¿Cómo podré, a menos que alguien me guíe?». E invitó a Felipe a que subiera y se sentara con él. 32 El pasaje de la Escritura que estaba leyendo era este:
«(AQ)Como oveja fue llevado al matadero;
Y como cordero, mudo delante del que lo trasquila,
No abre Él Su boca.
33 -»En Su humillación no se le hizo justicia[k];
¿Quién contará[l] Su generación[m]?
Porque Su vida es quitada de la tierra».
34 El eunuco le dijo a Felipe: «Le ruego que me diga, ¿de quién dice esto el profeta? ¿De sí mismo, o de algún otro?». 35 Entonces Felipe(AR), comenzando con este pasaje de la Escritura, le anunció el evangelio(AS) de Jesús(AT). 36 Yendo por el camino, llegaron a un lugar donde había agua; y el eunuco dijo*: «Ahí hay agua. ¿Qué impide que yo sea bautizado(AU)?». 37 [n]Y Felipe le dijo: «Si usted cree con todo su corazón, puede». «Creo que Jesucristo es el Hijo de Dios», respondió el eunuco.
38 Y mandó parar el carruaje; ambos descendieron al agua, y Felipe lo bautizó. 39 Al salir ellos del agua, el Espíritu del Señor arrebató(AV) a Felipe; y no lo vio más el eunuco, que continuó su camino gozoso. 40 Pero Felipe se encontró[o] en Azoto[p](AW), y por donde pasaba, anunciaba el evangelio en todas las ciudades(AX), hasta que llegó a Cesarea(AY).
Footnotes
- 8:2 Lit. e hicieron gran lamentación.
- 8:3 Lit. entregaba a.
- 8:5 I.e. el Mesías.
- 8:6 O los milagros.
- 8:12 O el evangelio.
- 8:20 Lit. sea para perdición.
- 8:21 O esta enseñanza.
- 8:23 O grillos, o, esclavitud.
- 8:26 O Esta ciudad está desierta.
- 8:27 Lit. un hombre.
- 8:33 Lit. su justicia fue quitada.
- 8:33 O describirá.
- 8:33 O familia, u origen.
- 8:37 Los mss. más antiguos no incluyen el vers. 37.
- 8:40 O fue hallado.
- 8:40 En el Antiguo Testamento, Asdod.
Apostlenes-gjerninge 8
En Levende Bok
8 Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus.
Saulus forfølger de troende
Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria. 2 Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus. 3 Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4 De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom. 5 Filip[a], for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen. 6 Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde. 7 Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet. 8 Dette utløste stor glede i byen.
Filip og trollmannen Simon
9 I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort. 10 Alle, både rike og fattige, sa om ham: ”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.” 11 På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham. 12 Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe. 13 Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14 Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit. 15 Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd. 16 For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus. 17 Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18 Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa: 19 ”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20 Peter svarte: ”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil. 22 Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer. 23 Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24 Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25 Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
Filip og den etiopiske tjenestemannen
26 En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover[b], langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”. 27 Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet. 28 Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29 Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!” 30 Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”
31 ”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stedet i Skriften[c] han nettopp hadde lest, var dette:
”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes,
eller som et lam som står stille når det blir klippet,
på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33 Han ble sjikanert og dømt urettferdig.
Hvem kan fortelle om etterkommerne hans,
når livet hans blir rykket bort fra jorden?”[d]
34 Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?” 35 Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus. 36 Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”[e] 38 Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39 Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40 Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
Footnotes
- 8:5 Filip var en av de sju medarbeiderne i menigheten i Jerusalem. Se 6:5.
- 8:26 Eller: ”Gå ut ved middagstiden”.
- 8:32 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 8:33 Se Jesaja 53:7-8.
- 8:36 Noen senere håndskrifter har med et ekstra vers: 37 ”Visst kan du få det”, svarte Filip, ”om du tror av hele hjertet ditt.” Og mannen svarte: ”Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.”
Nueva Biblia de las Américas™ NBLA™ Copyright © 2005 por The Lockman Foundation
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
