Actes 18
Louis Segond
18 Après cela, Paul partit d'Athènes, et se rendit à Corinthe.
2 Il y trouva un Juif nommé Aquilas, originaire du Pont, récemment arrivé d'Italie avec sa femme Priscille, parce que Claude avait ordonné à tous les Juifs de sortir de Rome. Il se lia avec eux;
3 et, comme il avait le même métier, il demeura chez eux et y travailla: ils étaient faiseurs de tentes.
4 Paul discourait dans la synagogue chaque sabbat, et il persuadait des Juifs et des Grecs.
5 Mais quand Silas et Timothée furent arrivés de la Macédoine, il se donna tout entier à la parole, attestant aux Juifs que Jésus était le Christ.
6 Les Juifs faisant alors de l'opposition et se livrant à des injures, Paul secoua ses vêtements, et leur dit: Que votre sang retombe sur votre tête! J'en suis pur. Dès maintenant, j'irai vers les païens.
7 Et sortant de là, il entra chez un nommé Justus, homme craignant Dieu, et dont la maison était contiguë à la synagogue.
8 Cependant Crispus, le chef de la synagogue, crut au Seigneur avec toute sa famille. Et plusieurs Corinthiens, qui avaient entendu Paul, crurent aussi, et furent baptisés.
9 Le Seigneur dit à Paul en vision pendant la nuit: Ne crains point; mais parle, et ne te tais point,
10 Car je suis avec toi, et personne ne mettra la main sur toi pour te faire du mal: parle, car j'ai un peuple nombreux dans cette ville.
11 Il y demeura un an et six mois, enseignant parmi les Corinthiens la parole de Dieu.
12 Du temps que Gallion était proconsul de l'Achaïe, les Juifs se soulevèrent unanimement contre Paul, et le menèrent devant le tribunal,
13 en disant: Cet homme excite les gens à servir Dieu d'une manière contraire à la loi.
14 Paul allait ouvrir la bouche, lorsque Gallion dit aux Juifs: S'il s'agissait de quelque injustice ou de quelque méchante action, je vous écouterais comme de raison, ô Juifs;
15 mais, s'il s'agit de discussions sur une parole, sur des noms, et sur votre loi, cela vous regarde: je ne veux pas être juge de ces choses.
16 Et il les renvoya du tribunal.
17 Alors tous, se saisissant de Sosthène, le chef de la synagogue, le battirent devant le tribunal, sans que Gallion s'en mît en peine.
18 Paul resta encore assez longtemps à Corinthe. Ensuite il prit congé des frères, et s'embarqua pour la Syrie, avec Priscille et Aquilas, après s'être fait raser la tête à Cenchrées, car il avait fait un voeu.
19 Ils arrivèrent à Éphèse, et Paul y laissa ses compagnons. Étant entré dans la synagogue, il s'entretint avec les Juifs,
20 qui le prièrent de prolonger son séjour.
21 Mais il n'y consentit point, et il prit congé d'eux, en disant: Il faut absolument que je célèbre la fête prochaine à Jérusalem. Je reviendrai vers vous, si Dieu le veut. Et il partit d'Éphèse.
22 Étant débarqué à Césarée, il monta à Jérusalem, et, après avoir salué l'Église, il descendit à Antioche.
23 Lorsqu'il eut passé quelque temps à Antioche, Paul se mit en route, et parcourut successivement la Galatie et la Phrygie, fortifiant tous les disciples.
24 Un Juif nommé Apollos, originaire d'Alexandrie, homme éloquent et versé dans les Écritures, vint à Éphèse.
25 Il était instruit dans la voie du Seigneur, et, fervent d'esprit, il annonçait et enseignait avec exactitude ce qui concerne Jésus, bien qu'il ne connût que le baptême de Jean.
26 Il se mit à parler librement dans la synagogue. Aquilas et Priscille, l'ayant entendu, le prirent avec eux, et lui exposèrent plus exactement la voie de Dieu.
27 Comme il voulait passer en Achaïe, les frères l'y encouragèrent, et écrivirent aux disciples de le bien recevoir. Quand il fut arrivé, il se rendit, par la grâce de Dieu, très utile à ceux qui avaient cru;
28 Car il réfutait vivement les Juifs en public, démontrant par les Écritures que Jésus est le Christ.
Apostlenes-gjerninge 18
En Levende Bok
Paulus i Korint
18 Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint. 2 Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma. 3 Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,[a] akkurat som han selv hadde erfaring fra.
4 Hver uke på hviledagen[b] gikk Paulus til synagogen[c] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder. 5 Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen. 6 Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene[d] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”
7 Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen. 8 Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.
9 En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet. 10 Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.” 11 Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.
12 Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,[e] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt. 13 De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.[f]” 14 Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere. 15 Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.” 16 Så jaget han dem bort fra domstolen.
17 Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.
Paulus i Antiokia og en ny reise
18 Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.[g] 19 Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen[h] for å diskutere med jødene. 20 Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte: 21 ”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”[i] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.
22 Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia. 23 Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.
Apollos blir undervist i Efesos
24 I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften[j]. 25 Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei[k], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om. 26 Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen[l] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.
27 Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro. 28 Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.
Footnotes
- 18:3 På gresk: De var teltmakere. Ordet hadde fått en videre betydning.
- 18:4 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
- 18:4 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
- 18:6 På gresk: ”Deres blod må komme over deres egne hoder”.
- 18:12 Gallio var landshøvding i den romerske provinsen Akaia i nåværende Hellas år 51-53.
- 18:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 18:18 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6.
- 18:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
- 18:21 I følge en del håndskrifter: ”Jeg må absolutt rekke fram i tide til høytiden i Jerusalem. Men om Gud vil…”.
- 18:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 18:25 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”.
- 18:26 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.