2 Korintierne 8-10

Det Norsk Bibelselskap 1930

8 Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,

² at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.

³ For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;

⁴ de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;

⁵ og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,

⁶ så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.

⁷ Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!

⁸ Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.

⁹ For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.

¹⁰ Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.

¹¹ Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!

¹² For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.

¹³ For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,

¹⁴ men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,

¹⁵ som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.

¹⁶ Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!

¹⁷ for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.

¹⁸ Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,

¹⁹ Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;

²⁰ for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,

²¹ da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.

²² Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.

²³ Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.

²⁴ Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!

9 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;

² jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.

³ Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,

⁴ så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.

⁵ Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.

⁶ Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.

⁷ Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.

⁸ Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,

⁹ som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.

¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,

¹¹ idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

¹² For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,

¹³ idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,

¹⁴ idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.

¹⁵ Gud være takk for sin usigelige gave!

10 Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;

² men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.

³ For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;

⁴ for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,

⁵ idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

⁶ og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.

⁷ I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.

⁸ For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,

⁹ forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.

¹⁰ For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.

¹¹ Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.

¹² For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;

¹³ vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.

¹⁴ For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -

¹⁵ idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,

¹⁶ så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.

¹⁷ Men den som roser sig, rose sig i Herren!

¹⁸ for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.