Lying Religious Leaders

1-2 But there were also lying prophets among the people then, just as there will be lying religious teachers among you. They’ll smuggle in destructive divisions, pitting you against each other—biting the hand of the One who gave them a chance to have their lives back! They’ve put themselves on a fast downhill slide to destruction, but not before they recruit a crowd of mixed-up followers who can’t tell right from wrong.

2-3 They give the way of truth a bad name. They’re only out for themselves. They’ll say anything, anything, that sounds good to exploit you. They won’t, of course, get by with it. They’ll come to a bad end, for God has never just stood by and let that kind of thing go on.

4-5 God didn’t let the rebel angels off the hook, but jailed them in hell till Judgment Day. Neither did he let the ancient ungodly world off. He wiped it out with a flood, rescuing only eight people—Noah, the sole voice of righteousness, was one of them.

6-8 God decreed destruction for the cities of Sodom and Gomorrah. A mound of ashes was all that was left—grim warning to anyone bent on an ungodly life. But that good man Lot, driven nearly out of his mind by the sexual filth and perversity, was rescued. Surrounded by moral rot day after day after day, that righteous man was in constant torment.

So God knows how to rescue the godly from evil trials. And he knows how to hold the feet of the wicked to the fire until Judgment Day.

Predators on the Prowl

10-11 God is especially incensed against these “teachers” who live by lust, addicted to a filthy existence. They despise interference from true authority, preferring to indulge in self-rule. Insolent egotists, they don’t hesitate to speak evil against the most splendid of creatures. Even angels, their superiors in every way, wouldn’t think of throwing their weight around like that, trying to slander others before God.

12-14 These people are nothing but brute beasts, born in the wild, predators on the prowl. In the very act of bringing down others with their ignorant blasphemies, they themselves will be brought down, losers in the end. Their evil will boomerang on them. They’re so despicable and addicted to pleasure that they indulge in wild parties, carousing in broad daylight. They’re obsessed with adultery, compulsive in sin, seducing every vulnerable soul they come upon. Their specialty is greed, and they’re experts at it. Dead souls!

15-16 They’ve left the main road and are directionless, having taken the way of Balaam, son of Beor, the prophet who turned profiteer, a connoisseur of evil. But Balaam was stopped in his wayward tracks: A dumb animal spoke in a human voice and prevented the prophet’s craziness.

17-19 There’s nothing to these people—they’re dried-up fountains, storm-scattered clouds, headed for a black hole in hell. They are loudmouths, full of hot air, but still they’re dangerous. Men and women who have recently escaped from a deviant life are most susceptible to their brand of seduction. They promise these newcomers freedom, but they themselves are slaves of corruption, for if they’re addicted to corruption—and they are—they’re enslaved.

20-22 If they’ve escaped from the slum of sin by experiencing our Master and Savior, Jesus Christ, and then slid back into that same old life again, they’re worse than if they had never left. Better not to have started out on the straight road to God than to start out and then turn back, repudiating the experience and the holy command. They prove the point of the proverbs, “A dog goes back to its own vomit” and “A scrubbed-up pig heads for the mud.”

Vær på vakt mot falsk undervisning

Det var også profeter som spredde falske budskap blant Israels folk, akkurat som det finnes personer som sprer falsk undervisning blant dere. De vil lure inn løgn om Gud som kan ødelegge troen hos dere. Ja, de vil til og med fornekte Herren Jesus, han som har kjøpt alle fri fra slaveriet under synden. Ved dette vil de selv gå evig fortapt. Mange kommer til å følge og delta i deres ville og umoralske liv. På grunn av dem vil Jesu sanne vei[a] få et dårlig rykte.[b] I sitt begjær etter makt og penger, vil de lure dere med oppdiktede historier. Gud har for lenge siden lovet å straffe dem. De er på vei til å gå evig fortapt.

Gud sparte ikke en gang englene som gjorde opprør mot ham, men kastet dem ned i den mørke avgrunnen. Der blir de nå holdt fanget mens de venter på straffen fra Gud.[c] Han sparte heller ikke de personene som levde på Noahs tid, og som nektet å høre på når Noah fortalte om den rettferdige dommen som ville ramme hans samtid. Den gangen reddet Gud bare Noah og sju andre da han lot den store oversvømmelsen utslette alle onde mennesker.[d] Gud straffet også byene Sodoma og Gomorra og forandret dem til askehauger. Han ville vise hvilken straff som venter dem som ikke er lydige mot Gud. 7-8 Han reddet likevel en person som bodde i Sodoma, og det var Lot. Lot levde nemlig etter Guds vilje. Han ble sterkt plaget dag etter dag av å bli tvunget til å se på og høre om onde menneskers ville og umoralske liv.[e]

Gud har altså makt til å redde dem som er lydige mot ham, når de kommer ut i vanskeligheter. Han har også makt til å straffe dem som er ulydige mot ham, helt fram til dommens dag når han skal dømme for evig. 10 Han straffer spesielt dem som blir drevet av sine skitne seksuelle begjær og nekter å la Gud styre livene deres. På samme måte straffer han mennesker som sprer falske budskap, som jeg nettopp snakket om. Disse personene er storsnutet og selvsikre. De unndrar seg ikke for å håne maktene i engleverdenen. 11 Dette gjør de, til tross for at Guds engler, som er mye sterkere og større enn oss mennesker, ikke våger å komme til Gud med noen anklager mot maktene i engleverdenen.

12 Ja, de som sprer falsk undervisning, håner det som de ikke kjenner. De er som uforstandige dyr, som bare følger instinktene og er født for å bli fanget og drept. Akkurat som dyrene går under, vil også de gå under for evig. 13 De vil selv måtte lide for all den lidelsen de har blitt årsak til. Disse personene elsker å feste mitt på lyse dagen. De er en skam og vanære der de tar plass og spiser i møtene og gudstjenestene deres, samtidig som de lar seg bruke til sine syndige nytelser. 14 De kan ikke se på en kvinne uten å tenke på sex, og de får aldri nok av synden. De lurer mennesker som er usikre på hva de tror, og får dem til å synde. De er smarte til å leve på andre sine penger. Gud vil straffe dem for alt det onde de gjør. 15 De har forlatt den rette veien og har gått vill, akkurat som Bileam, Beors sønn. Han elsket å tjene penger på å gjøre det som var ondt. 16 Gud stoppet profeten Bileam da han hadde tenkt å bringe fram et falskt budskap i Guds navn. Gud lot et esel snakke til ham med en stemme som et menneske.[f]

17 De som sprer falsk undervisning, er som brønner som har tørket ut, som tåkedotter som blir drevet av vinden. De lover den tørste vann, men har ingenting å gi.[g] Derfor venter helvetes mørke på dem. 18 De snakker så fint, men løftene drønner av tomhet. Gjennom å lokke med et vilt og umoralsk liv, der menneskene får følge sine onde begjær, lurer de nyfrelste og umodne troende som nylig har forlatt et liv i synd til seg. 19 De lover menneskene frihet, men de er selv slaver i synden, som gjør at de går evig fortapt. Et menneske er slave under det som tar makten hos det. 20 Dersom de som har flyktet fra umoralen i denne verden, gjennom å lære Herren Jesus Kristus, vår Frelser, å kjenne, på nytt blir fanget inn og gjort til slave under synden, da er deres situasjon blitt verre enn før. 21 Ja, det hadde vært bedre at de aldri fikk innsikt i den rette måten å leve på, framfor først å lære Guds vilje å kjenne, og så etterpå vende ryggen til alt han befalte. 22 Det har gått med disse, akkurat som det står i det gamle ordspråket: ”Hunden snur seg om mot sitt eget spy”[h], og ”Ikke før er grisen vasket ren, før den på nytt velter seg i sølen.”

Footnotes

  1. 2:2 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”.
  2. 2:2 Peter gikk imot den gnostiske læren, som påsto at den åndelige og den materielle virkeligheten var skilt fra hverandre, og at de derfor kunne leve umoralsk uten at det påvirket det åndelige livet.
  3. 2:4 Se Jesaja 24:21-22.
  4. 2:5 Se Første Mosebok 7:23.
  5. 2:7-8 Se Første Mosebok 19:1-25.
  6. 2:16 Se Fjerde Mosebok 22–24.
  7. 2:17 Se Salomos Ordspråk 25:14.
  8. 2:22 Se Salomos Ordspråk 26:11.