Jesus blir forrådt og arrestert

47 Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss. 48 Men Jesus sa: ”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen[a], med et kyss?”

49 Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de: ”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!” 50 Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.

51 Men Jesus sa: ”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.

52 Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 53 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”

Peter fornekter at han kjenner Jesus

54 Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.

55 Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.

56 En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun: ”Denne mannen var også sammen med Jesus!”

57 Peter protesterte og sa: ”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”

58 Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa: ”Du er jo også en av dem!”

”Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.

59 Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto: ”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”

60 Men Peter sa: ”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.

61 I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham: ”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.” 62 Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.

63-64 Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa: ”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.” 65 De forulempet ham på det verste.

Det jødiske rådet vil ha Jesus dømt til døden

66 Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet[b] seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[c]. De hentet Jesus og stilte ham for rådet, 67 og spurte ham: ”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!”

Han svarte: ”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg. 68 Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg. 69 Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen[d], til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.[e]

70 Opprørt skrek alle sammen: ”Påstår du altså at du er Guds sønn?”

Jesus svarte: ”Det er dere selv som kaller meg det.”

71 Da skrek de igjen: ”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”

Read full chapter

Footnotes

  1. 22:48 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  2. 22:66 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
  3. 22:66 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 22:69 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  5. 22:69 Se Salmenes bok 110:1.