Lukas 23:26-56

En Levende Bok

Jesus blir spikret fast på et kors

²⁶ På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne^[a] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.

²⁷ En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. ²⁸ Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. ²⁹ Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ ³⁰ Da skal menneskene si til fjellene og høydene:

³¹ For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”

^32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. ³⁴ Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.^[c]

³⁵ Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet^[d] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”

³⁶ Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke ³⁷ og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” ³⁸ Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.

³⁹ En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”

^40-41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” ⁴² Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.^[e]”

⁴³ Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”

Jesus dør på korset

⁴⁴ Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. ⁴⁵ Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste^[f] rommet i templet, revnet i to deler. ⁴⁶ Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”^[g]. Med disse ordene sluttet han å puste.

⁴⁷ Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” ⁴⁸ Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. ⁴⁹ Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.

Jesus blir begravd

⁵⁰ Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet^[h]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, ⁵¹ og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.^{[i] 52} Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. ⁵³ Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. ⁵⁴ Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.^[j]

⁵⁵ Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. ⁵⁶ Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven^[k].