1 Mosebok 5-8

Det Norsk Bibelselskap 1930

5 Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.

² Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt.

³ Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set.

⁴ Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.

⁵ Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han.

⁶ Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos.

⁷ Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

⁸ Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han.

⁹ Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan.

¹⁰ Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre.

¹¹ Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han.

¹² Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel.

¹³ Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre.

¹⁴ Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han.

¹⁵ Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared.

¹⁶ Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

¹⁷ Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han.

¹⁸ Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok.

¹⁹ Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.

²⁰ Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han.

²¹ Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah.

²² Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre.

²³ Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år.

²⁴ Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig.

²⁵ Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek.

²⁶ Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre.

²⁷ Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han.

²⁸ Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn,

²⁹ og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet.

³⁰ Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.

³¹ Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han.

³² Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.

6 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,

² så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.

³ Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det^[a] kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år.

⁴ I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.

⁵ Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.

⁶ Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

⁷ Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

⁸ Men Noah fant nåde for Herrens øine.

⁹ Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.

¹⁰ Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.

¹¹ Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.

¹² Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.

¹³ Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.

¹⁴ Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!

¹⁵ Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.

¹⁶ Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.

¹⁷ Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.

¹⁸ Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.

¹⁹ Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.

²⁰ Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.

²¹ Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.

²² Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

7 Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.

² Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;

³ likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.

⁴ For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.

⁵ Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

⁶ Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.

⁷ Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.

⁸ Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,

⁹ gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.

¹⁰ Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.

¹¹ I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

¹² og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.

¹³ På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,

¹⁴ de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.

¹⁵ Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.

¹⁶ Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.

¹⁷ Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.

¹⁸ Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.

¹⁹ Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.

²⁰ Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.

²¹ Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

²² Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

²³ Og han^[b] utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.

²⁴ Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.

8 Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

² Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

³ Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

⁴ Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

⁵ Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

⁶ Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

⁷ og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

⁸ Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

⁹ Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

¹⁰ Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

¹¹ Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

¹² Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

¹³ I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

¹⁴ Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

¹⁵ Da talte Gud til Noah og sa:

¹⁶ Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

¹⁷ Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

¹⁸ Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

¹⁹ Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

²⁰ Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

²¹ Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

²² Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.