1 Mosebok 34-36

Det Norsk Bibelselskap 1930

34 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.

² Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.

³ Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.

⁴ Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!

⁵ Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.

⁶ Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.

⁷ Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han^[a] hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.

⁸ Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,

⁹ og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!

¹⁰ Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!

¹¹ Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.

¹² Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!

¹³ Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,

¹⁴ og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.

¹⁵ Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.

¹⁶ Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.

¹⁷ Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.

¹⁸ Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.

¹⁹ Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.

²⁰ Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:

²¹ Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.

²² Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.

²³ Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?

²⁴ Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.

²⁵ Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.

²⁶ Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.

²⁷ Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.

²⁸ De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.

²⁹ Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.

³⁰ Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.

³¹ Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?

35 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!

² Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,

³ og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

⁴ Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

⁵ Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

⁶ Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.

⁷ Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel^[b]; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror.

⁸ Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.

⁹ Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.

¹⁰ Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.

¹¹ Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.

¹² Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.

¹³ Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

¹⁴ Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.

¹⁵ Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

¹⁶ Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.

¹⁷ Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.

¹⁸ Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni^[c]; men hans far kalte ham Benjamin^[d]

¹⁹ Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

²⁰ Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.

²¹ Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder^[e].

²² Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.

²³ Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.

²⁴ Rakels sønner var: Josef og Benjamin.

²⁵ Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.

²⁶ Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.

²⁷ Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

²⁸ Og Isaks dager blev hundre og åtti år.

²⁹ Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.

36 Dette er Esaus eller Edoms ætt.

² Esau tok sig hustruer av Kana'ans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, Anas datter, hevitten Sibeons sønnedatter,

³ og Basmat, Ismaels datter, Nebajots søster.

⁴ Med Ada fikk Esau Elifas, og med Basmat Re'uel,

⁵ og med Oholibama fikk han Je'us og Jalam og Korah; dette var Esaus sønner, som han fikk i Kana'ans land.

⁶ Og Esau tok sine hustruer, sine sønner og døtre og alt sitt husfolk og sin buskap og alle sine kløvdyr og alt sitt gods som han hadde samlet i Kana'ans land, og drog til et annet land for sin bror Jakobs skyld.

⁷ For deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen - det land som de bodde i som fremmede, kunde ikke rumme dem, så stor buskap hadde de.

⁸ Så bosatte Esau sig i Se'ir-fjellene - Esau, det er den samme som Edom.

⁹ Og dette er Esaus ætt i Se'irfjellene, han som var stamfar til edomittene.

¹⁰ Dette er navnene på Esaus sønner: Elifas, sønn av Esaus hustru Ada, og Re'uel, sønn av Esaus hustru Basmat.

¹¹ Og Elifas' sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas.

¹² Og Elifas, Esaus sønn, hadde en medhustru som hette Timna, og med henne fikk Elifas Amalek. Dette var Esaus hustru Adas sønner.

¹³ Og dette var Re'uels sønner: Nahat og Serah, Samma og Missa. Dette var Esaus hustru Basmats sønner.

¹⁴ Og dette var sønnene til Oholibama, Anas datter, Sibeons sønnedatter, Esaus hustru: Med henne fikk Esau Je'us og Jalam og Korah.

¹⁵ Dette var stammefyrstene for Esaus barn: Sønnene til Esaus eldste sønn Elifas var stammefyrsten Teman, stammefyrsten Omar, stammefyrsten Sefo, stammefyrsten Kenas,

¹⁶ stammefyrsten Korah, stammefyrsten Gatam, stammefyrsten Amalek; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Elifas i Edom-landet. Dette var Adas sønner.

¹⁷ Og dette var sønnene til Esaus sønn Re'uel: stammefyrsten Nahat, stammefyrsten Serah, stammefyrsten Samma, stammefyrsten Missa, dette var de stammefyrster som nedstammet fra Re'uel i Edom-landet. Dette var Esaus hustru Basmats sønner.

¹⁸ Og dette var Esaus hustru Oholibamas sønner: stammefyrsten Je'usj stammefyrsten Jalam, stammefyrsten Korah; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Oholibama, Anas datter, Esaus hustru.

¹⁹ Dette var Esaus sønner, og dette deres stammefyrster. Dette var Edom.

²⁰ Dette var horitten Se'irs sønner, som bodde i landet: Lotan og Sobal og Sibeon og Ana

²¹ og Dison og Eser og Disan; dette var horittenes stammefyrster, Se'irs sønner i Edom-landet.

²² Og Lotans sønner var Hori og Hemam, og Lotans søster var Timna.

²³ Og dette var Sobals sønner: Alvan og Manahat og Ebal, Sefo og Onam.

²⁴ Og dette var Sibeons sønner: Aja og Ana; det var den Ana som fant de varme kilder i ørkenen, mens han gjætte sin far Sibeons asener.

²⁵ Og dette var Anas barn: Dison og datteren Oholibama.

²⁶ Og dette var Disons sønner: Hemdan og Esban og Jitran og Keran.

²⁷ Dette var Esers sønner: Bilhan og Sa'avan og Akan.

²⁸ Dette var Disans sønner: Us og Aran.

²⁹ Dette var horittenes stammefyrster: stammefyrsten Lotan, stammefyrsten Sobal, stammefyrsten Sibeon, stammefyrsten Ana,

³⁰ stammefyrsten Dison, stammefyrsten Eser, stammefyrsten Disan; dette var horittenes stammefyrster, deres stammefyrster i Se'ir-landet.

³¹ Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn:

³² Bela, Beors sønn, var konge i Edom, og hans by hette Dinhaba.

³³ Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra konge i hans sted.

³⁴ Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted.

³⁵ Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Avit.

³⁶ Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted.

³⁷ Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted.

³⁸ Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted.

³⁹ Da Ba'al-Hanan, Akbors sønn, døde, blev Hadar konge i hans sted; hans by hette Pa'u, og hans hustru hette Mehetabel, en datter av Matred, Mesahabs datter.

⁴⁰ Og dette er navnene på Esaus stammefyrster efter deres ætter, efter deres bosteder, med deres navn: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alva, stammefyrsten Jetet,

⁴¹ stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon,

⁴² stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar,

⁴³ stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster efter sine bosteder i sitt eiendomsland. Dette var Esaus, edomittenes fars ætt.