Font Size
1 Samuels 21-24
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Samuels 21-24
Det Norsk Bibelselskap 1930
21 David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig?
2 David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.
3 Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!
4 Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner.
5 David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig.
6 Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.
7 Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.
8 David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend.
9 Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det!
10 Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.
11 Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
12 David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat.
13 Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget.
14 Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham?
15 Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?
22 Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam; og da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, drog de der ned til ham.
2 Og alle som var i nød, eller som var trykket av gjeld, eller som var misfornøide, samlet sig om ham, og han blev deres høvding; det var omkring fire hundre mann som var med ham.
3 Derfra drog David til Mispe i Moab; og han sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme hit og bli hos eder til jeg får se hvad Gud vil gjøre med mig!
4 Og han førte dem frem for Moabs konge; og de blev hos ham hele den tid David var i fjellborgen.
5 Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen; ta herfra og dra til Juda land! Da drog David bort og kom til Haret-skogen.
6 Saul fikk høre at David og de menn som var med ham, var blitt kjent, og en dag Saul satt i Gibea under tamarisken på haugen med sitt spyd i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham,
7 sa han til sine tjenere, de som stod omkring ham: Hør nu, i benjaminitter! Vil da Isais sønn og gi eder alle sammen akrer og vingårder og sette eder alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8 For I har jo alle sammensvoret eder mot mig, og ingen åpenbarte det for mig dengang min sønn gjorde pakt med Isais sønn, og ingen av eder er bekymret for mig og åpenbarer noget for mig; for min sønn har opegget mine tjenere til å efterstrebe mig, således som han nu gjør.
9 Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob.
10 Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd.
11 Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen.
12 Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre!
13 Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nu gjør?
14 Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus?
15 Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette.
16 Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.
17 Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler.
19 Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg.
20 Bare en sønn av Akimelek, Akitubs sønn, slapp bort; hans navn var Abjatar. Han flyktet til David og fulgte ham.
21 Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 Da sa David til Abjatar: Jeg visste allerede den dag at Doeg, edomitten, var der, og at han visselig vilde si det til Saul; jeg bærer skylden for alle de liv som er drept i din fars hus.
23 Bli hos mig og vær ikke redd! Den som står mig efter livet, står også dig efter livet; hos mig er du i sikkerhet.
23 Så kom det nogen og sa til David: Filistrene har nu kringsatt Ke'ila, og de plyndrer låvene.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg ta avsted og slå disse filistrer? Herren svarte David: Ta avsted og slå filistrene og frels Ke'ila!
3 Men Davids menn sa til ham: Vi må jo være redde for livet her i Juda; og så skulde vi dra til Ke'ila mot filistrenes fylkinger?
4 Da spurte David Herren ennu en gang, og Herren svarte ham og sa: Ta ut og dra ned til Ke'ila! Jeg gir filistrene i din hånd.
5 Så drog David og hans menn til Ke'ila, og han stred mot filistrene og drev deres buskap bort og påførte dem et stort mannefall. Således frelste David Ke'ilas innbyggere.
6 Da Abjatar, Akimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, hadde han livkjortelen med sig der ned.
7 Da Saul fikk spurt at David var kommet til Ke'ila, sa han: Gud kjennes ikke ved ham og har gitt ham i min hånd; for han har stengt sig selv inne ved å gå inn i en by med dobbelte porter og bommer.
8 Så kalte Saul alt folket sammen til strid og vilde dra ned til Ke'ila for å kringsette David og hans menn.
9 Da David skjønte at det var mot ham Saul la op onde råd, sa han til Abjatar, presten: Kom hit med livkjortelen!
10 Så sa David: Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul har i sinne å komme til Ke'ila og ødelegge byen for min skyld.
11 Vil Ke'ilas menn overgi mig til ham? Vil Saul dra her ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra her ned.
12 Da sa David: Vil Ke'ilas menn overgi mig og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de.
13 Da brøt David op med sine folk, omkring seks hundre mann; de drog bort fra Ke'ila og vanket om hvor det traff sig. Og da Saul fikk spurt at David hadde sloppet bort fra Ke'ila, lot han være å dra ut.
14 Siden holdt David til i ørkenen, i fjellborgene; han holdt til i fjellene i Sifs ørken; og Saul søkte efter ham hele tiden, men Gud gav ham ikke i hans hånd.
15 Men David skjønte at Saul hadde draget ut for å stå ham efter livet. Mens David var i skogen i Sifs ørken,
16 drog Jonatan, Sauls sønn, avsted og kom til ham i skogen, og han styrket hans mot i Gud.
17 Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke nå dig; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den næste efter dig; det vet også Saul, min far.
18 Så gjorde de begge en pakt for Herrens åsyn; og David blev i skogen, men Jonatan drog hjem igjen.
19 Men nogen sifitter drog op til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult hos oss i fjellborgene i skogen, på Kakilahaugen sønnenfor ørkenen.
20 Så kom nu her ned, konge, så sant det er din attrå å komme her ned, og vi skal sørge for å overgi ham i kongens hånd.
21 Saul svarte: Velsignet være I av Herren, fordi I har medynk med mig!
22 Dra nu bort og pass på fremdeles, så I kan få rede på og se efter hvor han vanker, og hvem som har sett ham der! For folk har sagt mig at han er meget slu.
23 Se efter og gjør eder kjent med alle de smutthuller hvor han skjuler sig, og kom så tilbake til mig med sikker beskjed. Så vil jeg gå med eder, og dersom han er i landet, skal jeg søke ham op blandt alle Judas tusener.
24 Så brøt de op og drog til Sif forut for Saul; men David og hans menn var da i Maons ørken, på den øde mark sønnenfor ørkenen.
25 Siden gikk Saul og hans menn avsted for å lete efter David; men David fikk vite det, og han drog ned til klippen og blev i Maons ørken; og da Saul fikk høre det, satte han efter David til Maons ørken.
26 Saul gikk på den ene side av fjellet og David og hans menn på den andre side. Og David søkte engstelig å komme bort fra Saul, mens Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
27 Da kom det et bud til Saul og sa: Skynd dig og dra avsted! Filistrene har falt inn i landet.
28 Så vendte Saul tilbake og forfulgte ikke David lenger, men drog mot filistrene; derfor har de kalt dette sted Sela-Hammahlekot[a].
24 Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi.
2 Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken.
3 Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene.
4 Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen.
5 Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe.
6 Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
7 Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han.
8 Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien.
9 Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned.
10 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke?
11 Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han.
12 Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv.
13 Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig;
14 det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig.
15 Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe.
16 Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd!
17 Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt.
18 Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig.
19 Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd.
20 Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig!
21 Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd.
22 Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus!
23 Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen.
Footnotes
- 1 Samuels 23:28 undkomst-klippen.
1 Samuel 21-24
New International Version
1 Samuel 21-24
New International Version
David at Nob
21 [a]David went to Nob,(A) to Ahimelek the priest. Ahimelek trembled(B) when he met him, and asked, “Why are you alone? Why is no one with you?”
2 David answered Ahimelek the priest, “The king sent me on a mission and said to me, ‘No one is to know anything about the mission I am sending you on.’ As for my men, I have told them to meet me at a certain place. 3 Now then, what do you have on hand? Give me five loaves of bread, or whatever you can find.”
4 But the priest answered David, “I don’t have any ordinary bread(C) on hand; however, there is some consecrated(D) bread here—provided the men have kept(E) themselves from women.”
5 David replied, “Indeed women have been kept from us, as usual(F) whenever[b] I set out. The men’s bodies are holy(G) even on missions that are not holy. How much more so today!” 6 So the priest gave him the consecrated bread,(H) since there was no bread there except the bread of the Presence that had been removed from before the Lord and replaced by hot bread on the day it was taken away.
7 Now one of Saul’s servants was there that day, detained before the Lord; he was Doeg(I) the Edomite,(J) Saul’s chief shepherd.
8 David asked Ahimelek, “Don’t you have a spear or a sword here? I haven’t brought my sword or any other weapon, because the king’s mission was urgent.”
9 The priest replied, “The sword(K) of Goliath(L) the Philistine, whom you killed in the Valley of Elah,(M) is here; it is wrapped in a cloth behind the ephod. If you want it, take it; there is no sword here but that one.”
David said, “There is none like it; give it to me.”
David at Gath
10 That day David fled from Saul and went(N) to Achish king of Gath. 11 But the servants of Achish said to him, “Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances:
“‘Saul has slain his thousands,
and David his tens of thousands’?”(O)
12 David took these words to heart and was very much afraid of Achish king of Gath. 13 So he pretended to be insane(P) in their presence; and while he was in their hands he acted like a madman, making marks on the doors of the gate and letting saliva run down his beard.
14 Achish said to his servants, “Look at the man! He is insane! Why bring him to me? 15 Am I so short of madmen that you have to bring this fellow here to carry on like this in front of me? Must this man come into my house?”
David at Adullam and Mizpah
22 David left Gath and escaped to the cave(Q) of Adullam.(R) When his brothers and his father’s household heard about it, they went down to him there. 2 All those who were in distress or in debt or discontented gathered(S) around him, and he became their commander. About four hundred men were with him.
3 From there David went to Mizpah in Moab and said to the king of Moab, “Would you let my father and mother come and stay with you until I learn what God will do for me?” 4 So he left them with the king of Moab,(T) and they stayed with him as long as David was in the stronghold.
5 But the prophet Gad(U) said to David, “Do not stay in the stronghold. Go into the land of Judah.” So David left and went to the forest of Hereth.(V)
Saul Kills the Priests of Nob
6 Now Saul heard that David and his men had been discovered. And Saul was seated,(W) spear in hand, under the tamarisk(X) tree on the hill at Gibeah, with all his officials standing at his side. 7 He said to them, “Listen, men of Benjamin! Will the son of Jesse give all of you fields and vineyards? Will he make all of you commanders(Y) of thousands and commanders of hundreds? 8 Is that why you have all conspired(Z) against me? No one tells me when my son makes a covenant(AA) with the son of Jesse.(AB) None of you is concerned(AC) about me or tells me that my son has incited my servant to lie in wait for me, as he does today.”
9 But Doeg(AD) the Edomite, who was standing with Saul’s officials, said, “I saw the son of Jesse come to Ahimelek son of Ahitub(AE) at Nob.(AF) 10 Ahimelek inquired(AG) of the Lord for him; he also gave him provisions(AH) and the sword(AI) of Goliath the Philistine.”
11 Then the king sent for the priest Ahimelek son of Ahitub and all the men of his family, who were the priests at Nob, and they all came to the king. 12 Saul said, “Listen now, son of Ahitub.”
“Yes, my lord,” he answered.
13 Saul said to him, “Why have you conspired(AJ) against me, you and the son of Jesse, giving him bread and a sword and inquiring of God for him, so that he has rebelled against me and lies in wait for me, as he does today?”
14 Ahimelek answered the king, “Who(AK) of all your servants is as loyal as David, the king’s son-in-law, captain of your bodyguard and highly respected in your household? 15 Was that day the first time I inquired of God for him? Of course not! Let not the king accuse your servant or any of his father’s family, for your servant knows nothing at all about this whole affair.”
16 But the king said, “You will surely die, Ahimelek, you and your whole family.(AL)”
17 Then the king ordered the guards at his side: “Turn and kill the priests of the Lord, because they too have sided with David. They knew he was fleeing, yet they did not tell me.”
But the king’s officials were unwilling(AM) to raise a hand to strike the priests of the Lord.
18 The king then ordered Doeg, “You turn and strike down the priests.”(AN) So Doeg the Edomite turned and struck them down. That day he killed eighty-five men who wore the linen ephod.(AO) 19 He also put to the sword(AP) Nob,(AQ) the town of the priests, with its men and women, its children and infants, and its cattle, donkeys and sheep.
20 But one son of Ahimelek son of Ahitub,(AR) named Abiathar,(AS) escaped and fled to join David.(AT) 21 He told David that Saul had killed the priests of the Lord. 22 Then David said to Abiathar, “That day, when Doeg(AU) the Edomite was there, I knew he would be sure to tell Saul. I am responsible for the death of your whole family. 23 Stay with me; don’t be afraid. The man who wants to kill you(AV) is trying to kill me too. You will be safe with me.”
David Saves Keilah
23 When David was told, “Look, the Philistines are fighting against Keilah(AW) and are looting the threshing floors,”(AX) 2 he inquired(AY) of the Lord, saying, “Shall I go and attack these Philistines?”
The Lord answered him, “Go, attack the Philistines and save Keilah.”
3 But David’s men said to him, “Here in Judah we are afraid. How much more, then, if we go to Keilah against the Philistine forces!”
4 Once again David inquired(AZ) of the Lord, and the Lord answered him, “Go down to Keilah, for I am going to give the Philistines(BA) into your hand.(BB)” 5 So David and his men went to Keilah, fought the Philistines and carried off their livestock. He inflicted heavy losses on the Philistines and saved the people of Keilah. 6 (Now Abiathar(BC) son of Ahimelek had brought the ephod(BD) down with him when he fled to David at Keilah.)
Saul Pursues David
7 Saul was told that David had gone to Keilah, and he said, “God has delivered him into my hands,(BE) for David has imprisoned himself by entering a town with gates and bars.”(BF) 8 And Saul called up all his forces for battle, to go down to Keilah to besiege David and his men.
9 When David learned that Saul was plotting against him, he said to Abiathar(BG) the priest, “Bring the ephod.(BH)” 10 David said, “Lord, God of Israel, your servant has heard definitely that Saul plans to come to Keilah and destroy the town on account of me. 11 Will the citizens of Keilah surrender me to him? Will Saul come down, as your servant has heard? Lord, God of Israel, tell your servant.”
And the Lord said, “He will.”
12 Again David asked, “Will the citizens of Keilah surrender(BI) me and my men to Saul?”
And the Lord said, “They will.”
13 So David and his men,(BJ) about six hundred in number, left Keilah and kept moving from place to place. When Saul was told that David had escaped from Keilah, he did not go there.
14 David stayed in the wilderness(BK) strongholds and in the hills of the Desert of Ziph.(BL) Day after day Saul searched(BM) for him, but God did not(BN) give David into his hands.
15 While David was at Horesh in the Desert of Ziph, he learned that[c] Saul had come out to take his life.(BO) 16 And Saul’s son Jonathan went to David at Horesh and helped him find strength(BP) in God. 17 “Don’t be afraid,” he said. “My father Saul will not lay a hand on you. You will be king(BQ) over Israel, and I will be second to you. Even my father Saul knows this.” 18 The two of them made a covenant(BR) before the Lord. Then Jonathan went home, but David remained at Horesh.
19 The Ziphites(BS) went up to Saul at Gibeah and said, “Is not David hiding among us(BT) in the strongholds at Horesh, on the hill of Hakilah,(BU) south of Jeshimon? 20 Now, Your Majesty, come down whenever it pleases you to do so, and we will be responsible for giving(BV) him into your hands.”
21 Saul replied, “The Lord bless(BW) you for your concern(BX) for me. 22 Go and get more information. Find out where David usually goes and who has seen him there. They tell me he is very crafty. 23 Find out about all the hiding places he uses and come back to me with definite information. Then I will go with you; if he is in the area, I will track(BY) him down among all the clans of Judah.”
24 So they set out and went to Ziph ahead of Saul. Now David and his men were in the Desert of Maon,(BZ) in the Arabah south of Jeshimon.(CA) 25 Saul and his men began the search, and when David was told about it, he went down to the rock and stayed in the Desert of Maon. When Saul heard this, he went into the Desert of Maon in pursuit of David.
26 Saul(CB) was going along one side of the mountain, and David and his men were on the other side, hurrying to get away from Saul. As Saul and his forces were closing in on David and his men to capture them, 27 a messenger came to Saul, saying, “Come quickly! The Philistines are raiding the land.” 28 Then Saul broke off his pursuit of David and went to meet the Philistines. That is why they call this place Sela Hammahlekoth.[d] 29 And David went up from there and lived in the strongholds(CC) of En Gedi.[e](CD)
David Spares Saul’s Life
24 [f]After Saul returned from pursuing the Philistines, he was told, “David is in the Desert of En Gedi.(CE)” 2 So Saul took three thousand able young men from all Israel and set out to look(CF) for David and his men near the Crags of the Wild Goats.
3 He came to the sheep pens along the way; a cave(CG) was there, and Saul went in to relieve(CH) himself. David and his men were far back in the cave. 4 The men said, “This is the day the Lord spoke(CI) of when he said[g] to you, ‘I will give your enemy into your hands for you to deal with as you wish.’”(CJ) Then David crept up unnoticed and cut(CK) off a corner of Saul’s robe.
5 Afterward, David was conscience-stricken(CL) for having cut off a corner of his robe. 6 He said to his men, “The Lord forbid that I should do such a thing to my master, the Lord’s anointed,(CM) or lay my hand on him; for he is the anointed of the Lord.” 7 With these words David sharply rebuked his men and did not allow them to attack Saul. And Saul left the cave and went his way.
8 Then David went out of the cave and called out to Saul, “My lord the king!” When Saul looked behind him, David bowed down and prostrated himself with his face to the ground.(CN) 9 He said to Saul, “Why do you listen(CO) when men say, ‘David is bent on harming(CP) you’? 10 This day you have seen with your own eyes how the Lord delivered you into my hands in the cave. Some urged me to kill you, but I spared(CQ) you; I said, ‘I will not lay my hand on my lord, because he is the Lord’s anointed.’ 11 See, my father, look at this piece of your robe in my hand! I cut(CR) off the corner of your robe but did not kill you. See that there is nothing in my hand to indicate that I am guilty(CS) of wrongdoing(CT) or rebellion. I have not wronged(CU) you, but you are hunting(CV) me down to take my life.(CW) 12 May the Lord judge(CX) between you and me. And may the Lord avenge(CY) the wrongs you have done to me, but my hand will not touch you. 13 As the old saying goes, ‘From evildoers come evil deeds,(CZ)’ so my hand will not touch you.
14 “Against whom has the king of Israel come out? Who are you pursuing? A dead dog?(DA) A flea?(DB) 15 May the Lord be our judge(DC) and decide(DD) between us. May he consider my cause and uphold(DE) it; may he vindicate(DF) me by delivering(DG) me from your hand.”
16 When David finished saying this, Saul asked, “Is that your voice,(DH) David my son?” And he wept aloud. 17 “You are more righteous than I,”(DI) he said. “You have treated me well,(DJ) but I have treated you badly.(DK) 18 You have just now told me about the good you did to me; the Lord delivered(DL) me into your hands, but you did not kill me. 19 When a man finds his enemy, does he let him get away unharmed? May the Lord reward(DM) you well for the way you treated me today. 20 I know that you will surely be king(DN) and that the kingdom(DO) of Israel will be established in your hands. 21 Now swear(DP) to me by the Lord that you will not kill off my descendants or wipe out my name from my father’s family.(DQ)”
22 So David gave his oath to Saul. Then Saul returned home, but David and his men went up to the stronghold.(DR)
Footnotes
- 1 Samuel 21:1 In Hebrew texts 21:1-15 is numbered 21:2-16.
- 1 Samuel 21:5 Or from us in the past few days since
- 1 Samuel 23:15 Or he was afraid because
- 1 Samuel 23:28 Sela Hammahlekoth means rock of parting.
- 1 Samuel 23:29 In Hebrew texts this verse (23:29) is numbered 24:1.
- 1 Samuel 24:1 In Hebrew texts 24:1-22 is numbered 24:2-23.
- 1 Samuel 24:4 Or “Today the Lord is saying
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.