Add parallel Print Page Options

耶稣又对他们说:“我实在告诉你们,站在这里的,有人在没有尝过死味以前,必定看见 神的国带着能力降临。”

在山上改变形象(A)

过了六天,耶稣带着彼得、雅各、约翰,领他们悄悄地上了高山,在他们面前改变了形象。 他的衣服闪耀发光,极其洁白,地上漂布的没有能漂得这样白的。 又有以利亚和摩西向他们显现,并且跟耶稣谈话。 彼得对耶稣说:“拉比,我们在这里真好!我们可以搭三个帐棚,一个为你,一个为摩西,一个为以利亚。” 彼得不知道该说甚么才好,因为他们都非常害怕。 有一片云彩来,笼罩他们,又有声音从云中出来:“这是我的爱子,你们要听他。” 门徒立刻周围观看,再也看不见别的人,只见耶稣单独和他们在一起。

他们下山的时候,耶稣吩咐他们,人子从死人中复活之前,不要把所看见的告诉人。 10 门徒把这句话记在心里,又彼此讨论从死人中复活是甚么意思。 11 他们就问耶稣:“经学家为甚么说以利亚必须先来呢?” 12 耶稣说:“以利亚固然要先来复兴一切,但圣经为甚么又记载人子要受许多苦,被人藐视呢? 13 其实我告诉你们,以利亚已经来了,他们却任意待他,正如经上指着他所说的。”

治好癫痫病的小孩(B)

14 他们回到门徒那里,看见一大群人围着他们,又有经学家和他们辩论。 15 众人看见了耶稣,都很惊奇,就跑上前去向他问安。 16 他问他们:“你们和他们辩论甚么?” 17 群众当中有一个回答他:“老师,我把我的儿子带到你这里来,他被哑巴鬼附着。 18 无论在哪里,鬼抓住他,把他摔倒,他就口吐白沫,咬牙切齿,浑身僵硬。我请你的门徒把鬼赶出去,他们却办不到。” 19 耶稣回答他们:“唉!不信的世代啊!我跟你们在一起到几时呢?我要忍受你们到几时呢?把他带到我这里来吧。” 20 他们就把孩子带到他跟前。那鬼一见耶稣,就立刻使孩子抽了一阵疯,倒在地上,流着唾沫打滚。 21 耶稣问他父亲:“这事临到他有多久了?”他说:“从小就是这样。 22 鬼常常把他扔在火里水中,要毁灭他。如果你能作甚么,求你可怜我们,帮助我们。” 23 耶稣对他说:“‘如果你能’(“如果你能”有些抄本作“你若能信”)—对于信的人,甚么都能!” 24 孩子的父亲立刻喊着说:“我信!但我的信心不够,求你帮助我。” 25 耶稣看见群众围拢了来,就斥责那污鬼说:“聋哑的鬼,我吩咐你从他身上出来,不要再进去。” 26 那鬼大声喊叫,使孩子重重地抽了一阵疯,就出来了。孩子好象死了一样,所以许多人都说:“他死了!” 27 但耶稣拉着他的手,扶他起来,他就站起来了。 28 耶稣进了屋子,门徒私下问他说:“为甚么我们不能把那污鬼赶出去呢?” 29 耶稣对他们说:“这一类的鬼,非用祷告是赶不出去的。”

第二次预言受难及复活(C)

30 他们从那里出去,经过加利利,耶稣不想让人知道, 31 因为他正在教导门徒。他又对他们说:“人子将要被交在人的手里,他们要杀害他,死后三天他要复活。” 32 门徒不明白这话,又不敢问他。

门徒争论谁最大(D)

33 他们来到迦百农。在屋里的时候,耶稣问他们:“你们在路上争论甚么?” 34 门徒一声不响,因为他们在路上彼此争论谁为大。 35 耶稣坐下,叫十二门徒来,对他们说:“谁想为首,就该作众人中最末的一个,作众人的仆人。” 36 于是拉过一个小孩子来,叫他站在门徒中间,又把他抱起来,对他们说: 37 “凡因我的名接待一个这样的小孩子的,就是接待我;凡接待我的,不是接待我,而是接待那差我来的。”

反对与赞成(E)

38 约翰对耶稣说:“老师,我们看见有一个人奉你的名赶鬼,就禁止他,因为他不跟从我们。” 39 耶稣说:“不要禁止他,因为没有人能奉我的名行了神迹,又立刻毁谤我。 40 不反对我们的,就是赞成我们的。 41 无论谁因你们有属基督的名分,给你们一杯水喝的,我实在告诉你们,他决不会失掉赏赐。

坚拒使人犯罪(F)

42 “如果有人使一个信我的小弟兄犯罪,倒不如在他的颈项上拴一块大磨石投在海里。 43 如果你的一只手使你犯罪,就把它砍下来。你身体残废进永生,总比有两只手下到地狱,进入那不灭的火里好得多。(有些抄本有第44节“在那里虫是不死的,火是不灭的。”) 45 如果你的一只脚使你犯罪,就把它砍下来。你瘸腿进永生,总比你有两只脚而被丢在地狱里好得多。(有些抄本有第46节“在那里虫是不死的,火是不灭的。”) 47 如果你的一只眼睛使你犯罪,就把它挖出来。你只有一只眼睛进 神的国,总比你有两只眼睛而被丢在地狱里好得多, 48 在那里虫是不死的,火是不灭的。 49 每一个人必被火当盐来腌。(有些抄本在此有“各祭物必用盐来腌”一句;也有些抄本只有附注的一句,而没有正文的一句) 50 盐是好的,但如果失了味,可以用甚么使它再咸呢?你们自己里面应当有盐,彼此和睦。”

Il leur dit encore: Je vous le dis en vérité, quelques-uns de ceux qui sont ici ne mourront point, qu'ils n'aient vu le royaume de Dieu venir avec puissance.

Six jours après, Jésus prit avec lui Pierre, Jacques et Jean, et il les conduisit seuls à l'écart sur une haute montagne. Il fut transfiguré devant eux;

ses vêtements devinrent resplendissants, et d'une telle blancheur qu'il n'est pas de foulon sur la terre qui puisse blanchir ainsi.

Élie et Moïse leur apparurent, s'entretenant avec Jésus.

Pierre, prenant la parole, dit à Jésus: Rabbi, il est bon que nous soyons ici; dressons trois tentes, une pour toi, une pour Moïse, et une pour Élie.

Car il ne savait que dire, l'effroi les ayant saisis.

Une nuée vint les couvrir, et de la nuée sortit une voix: Celui-ci est mon Fils bien-aimé: écoutez-le!

Aussitôt les disciples regardèrent tout autour, et ils ne virent que Jésus seul avec eux.

Comme ils descendaient de la montagne, Jésus leur recommanda de ne dire à personne ce qu'ils avaient vu, jusqu'à ce que le Fils de l'homme fût ressuscité des morts.

10 Ils retinrent cette parole, se demandant entre eux ce que c'est que ressusciter des morts.

11 Les disciples lui firent cette question: Pourquoi les scribes disent-ils qu'il faut qu'Élie vienne premièrement?

12 Il leur répondit: Élie viendra premièrement, et rétablira toutes choses. Et pourquoi est-il écrit du Fils de l'homme qu'il doit souffrir beaucoup et être méprisé?

13 Mais je vous dis qu'Élie est venu, et qu'ils l'ont traité comme ils ont voulu, selon qu'il est écrit de lui.

14 Lorsqu'ils furent arrivés près des disciples, ils virent autour d'eux une grande foule, et des scribes qui discutaient avec eux.

15 Dès que la foule vit Jésus, elle fut surprise, et accourut pour le saluer.

16 Il leur demanda: Sur quoi discutez-vous avec eux?

17 Et un homme de la foule lui répondit: Maître, j'ai amené auprès de toi mon fils, qui est possédé d'un esprit muet.

18 En quelque lieu qu'il le saisisse, il le jette par terre; l'enfant écume, grince des dents, et devient tout raide. J'ai prié tes disciples de chasser l'esprit, et ils n'ont pas pu.

19 Race incrédule, leur dit Jésus, jusques à quand serai-je avec vous? jusques à quand vous supporterai-je? Amenez-le-moi. On le lui amena.

20 Et aussitôt que l'enfant vit Jésus, l'esprit l'agita avec violence; il tomba par terre, et se roulait en écumant.

21 Jésus demanda au père: Combien y a-t-il de temps que cela lui arrive? Depuis son enfance, répondit-il.

22 Et souvent l'esprit l'a jeté dans le feu et dans l'eau pour le faire périr. Mais, si tu peux quelque chose, viens à notre secours, aie compassion de nous.

23 Jésus lui dit: Si tu peux!... Tout est possible à celui qui croit.

24 Aussitôt le père de l'enfant s'écria: Je crois! viens au secours de mon incrédulité!

25 Jésus, voyant accourir la foule, menaça l'esprit impur, et lui dit: Esprit muet et sourd, je te l'ordonne, sors de cet enfant, et n'y rentre plus.

26 Et il sortit, en poussant des cris, et en l'agitant avec une grande violence. L'enfant devint comme mort, de sorte que plusieurs disaient qu'il était mort.

27 Mais Jésus, l'ayant pris par la main, le fit lever. Et il se tint debout.

28 Quand Jésus fut entré dans la maison, ses disciples lui demandèrent en particulier: Pourquoi n'avons-nous pu chasser cet esprit?

29 Il leur dit: Cette espèce-là ne peut sortir que par la prière.

30 Ils partirent de là, et traversèrent la Galilée. Jésus ne voulait pas qu'on le sût.

31 Car il enseignait ses disciples, et il leur dit: Le Fils de l'homme sera livré entre les mains des hommes; ils le feront mourir, et, trois jours après qu'il aura été mis à mort, il ressuscitera.

32 Mais les disciples ne comprenaient pas cette parole, et ils craignaient de l'interroger.

33 Ils arrivèrent à Capernaüm. Lorsqu'il fut dans la maison, Jésus leur demanda: De quoi discutiez-vous en chemin?

34 Mais ils gardèrent le silence, car en chemin ils avaient discuté entre eux pour savoir qui était le plus grand.

35 Alors il s'assit, appela les douze, et leur dit: Si quelqu'un veut être le premier, il sera le dernier de tous et le serviteur de tous.

36 Et il prit un petit enfant, le plaça au milieu d'eux, et l'ayant pris dans ses bras, il leur dit:

37 Quiconque reçoit en mon nom un de ces petits enfants me reçoit moi-même; et quiconque me reçoit, reçoit non pas moi, mais celui qui m'a envoyé.

38 Jean lui dit: Maître, nous avons vu un homme qui chasse des démons en ton nom; et nous l'en avons empêché, parce qu'il ne nous suit pas.

39 Ne l'en empêchez pas, répondit Jésus, car il n'est personne qui, faisant un miracle en mon nom, puisse aussitôt après parler mal de moi.

40 Qui n'est pas contre nous est pour nous.

41 Et quiconque vous donnera à boire un verre d'eau en mon nom, parce que vous appartenez à Christ, je vous le dis en vérité, il ne perdra point sa récompense.

42 Mais, si quelqu'un scandalisait un de ces petits qui croient, il vaudrait mieux pour lui qu'on lui mît au cou une grosse meule de moulin, et qu'on le jetât dans la mer.

43 Si ta main est pour toi une occasion de chute, coupe-la; mieux vaut pour toi entrer manchot dans la vie,

44 que d'avoir les deux mains et d'aller dans la géhenne, dans le feu qui ne s'éteint point.

45 Si ton pied est pour toi une occasion de chute, coupe-le; mieux vaut pour toi entrer boiteux dans la vie,

46 que d'avoir les deux pieds et d'être jeté dans la géhenne, dans le feu qui ne s'éteint point.

47 Et si ton oeil est pour toi une occasion de chute, arrache-le; mieux vaut pour toi entrer dans le royaume de Dieu n'ayant qu'un oeil, que d'avoir deux yeux et d'être jeté dans la géhenne,

48 où leur ver ne meurt point, et où le feu ne s'éteint point.

49 Car tout homme sera salé de feu.

50 Le sel est une bonne chose; mais si le sel devient sans saveur, avec quoi l'assaisonnerez-vous? (9:51) Ayez du sel en vous-mêmes, et soyez en paix les uns avec les autres.

Jesus sa: ”Tro meg: Noen av dere som står her, kommer ikke til å dø før de har sett Gud komme med kongelig makt.[a]

Jesus blir forandret på fjellet

Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på. Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær. De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.[b] Da sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!” Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen[c], hadde stått opp fra de døde. 10 Derfor holdt de dette for seg selv, men snakket ofte med hverandre om hva Jesus mente da han sa: ”Stå opp fra de døde”.

11 Disiplene spurte Jesus: ”Hvorfor påstår de skriftlærde[d] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?” 12 Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rett[e] skikk. Likevel har Gud forutsagt i Skriften[f] at jeg, Menneskesønnen, må lide og bli hånet av alle. Hvordan kan dette ha seg? 13 Jeg sier dere at Elia allerede har kommet, og menneskene behandlet han dårlig, akkurat slik det står om ham i Skriften.[g]

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

14 Da de hadde kommet ned fra fjellet, fikk de se en stor folkemasse som hadde samlet seg rundt de andre disiplene. Noen skriftlærde[h] holdt på å diskutere. 15 Da folket fikk se Jesus komme gående, ble de gledelig overrasket og sprang fram til ham for å hilse. 16 Han spurte: ”Hva er det dere diskuterer?”

17 En mann i folkemassen sa: ”Mester, jeg har tatt sønnen min hit for at du skulle helbrede ham. Han er besatt av en ond Ånd som gjør ham stum. 18 Hver gang ånden går til angrep, slår den gutten til jorden og får ham til å fråde om munnen og skjære tenner, og han blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive ut denne onde ånden, men de klarte det ikke.”

19 ”Dere skeptiske mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være hos dere? Hvor lenge må jeg tåle dere? Kom hit med gutten til meg.”

20 De kom fram med gutten og da han fikk se Jesus, begynte ånden å rykke og slite i ham. Han falt til jorden og kastet seg fram og tilbake med fråde rundt munnen. 21 ”Hvor lenge har han hatt det på denne måten?” spurte Jesus faren. Han svarte: ”Helt siden han var liten. 22 Og den onde ånden får han ofte til å falle i ilden eller i vannet for at han skal dø. Ha medfølelse med oss og hjelp oss, om du kan!”

23 ”Om jeg kan?” svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.”

24 ”Jeg tror”, utbrøt faren. ”Hjelp min vantro!”

25 Jesus så nå at folk kom løpende fra alle kanter. Derfor snakket han strengt til den onde ånden og sa: ”Du stumme og døve Ånd, jeg befaler deg å fare ut av gutten og kom aldri mer tilbake!” 26 Ånden skrek ukontrollert og begynte å rykke og slite i gutten, men for til slutt ut av ham. Gutten lå helt livløs på jorden, og mange begynte mumle: ”Han er død.” 27 Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp. Da reiste han seg.

28 Senere kom Jesus til huset der han bodde, og ble alene med disiplene. De spurte ham: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

29 Jesus svarte: ”Denne slags Ånder kan bare bli drevet ut ved bønn.[i]

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

30 Så dro Jesus og disiplene fra området og gikk gjennom Galilea. Han forsøkte å unngå all oppmerksomhet, 31 etter som han fortsatt hadde mye å undervise disiplene om.

Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[j], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, og de kommer til å drepe meg, men etter tre[k] dager skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

32 De forsto ikke hva han mente med dette. Ingen våget heller å spørre ham.

Jesus forklarer hvem som er størst

33 De kom nå til Kapernaum, og da de hadde gått inn i huset der de skulle bo, spurte han: ”Hva snakket dere om på veien?” 34 De skammet seg for å svare, for de hadde diskutert hvem av dem som var den største.

35 Da satte han seg ned og ba disiplene om å komme til seg, og han sa: ”Den som vil være størst, må gjøre seg minst, bli ydmyk og være tjener for alle.”

36 Han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armen om barnet og sa: 37 ”Den som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

Disiplene nekter en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

38 Johannes, en av disiplene, sa til Jesus: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i navnet ditt, men etter som han ikke tilhørte vår gruppe, så forsøkte vi å stoppe ham.”

39 Da sa Jesus til Johannes: ”La han holde på. Ingen som gjør mirakler i navnet mitt, kan sånn helt plutselig begynne å snakke dårlig om meg etterpå. 40 Den som ikke er mot oss, han er for oss. 41 Ja, jeg forsikrer dere, om noen bare gir dere et glass vann å drikke fordi dere tilhører meg, Kristus, da skal han få sin lønn for det.”

Jesus advarer mot fristelser

42 Jesus fortsatte: ”Om noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da var det bedre for den personen å bli kastet i havet med en stor stein surret til halsen. 43 Om hånden din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden, enn å ha begge hendene i behold og havne i helvete, der ilden aldri slokner.[l] 45 Og om foten din får deg til å synde, da hogg den av. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene foten, enn å ha begge føttene i behold og bli kastet i helvete.[m]

47 Om ditt øye får deg til å synde, da riv det ut. Det er bedre å komme til Guds nye verden og være enøyd, enn å ha begge øynene i behold og bli kastet i helvete,

48 der ormene ikke dør,
    og ilden aldri slukner.[n]

Å bli renset gjennom prøvelser

49 Alle som følger meg, må bli renset gjennom lidelsens ild.[o]

50 Den som er villig til å følge meg hva det enn måtte koste, han blir det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Hvilken nytte har vi av saltet dersom det har mistet sin kraft?[p] Kan noen få det til å bli salt igjen? Nei! Se derfor til at dere ikke mister saltets virkekraft, og lev i fred med hverandre.”[q]

Footnotes

  1. 9:1 På gresk: Sett Guds rike komme med makt. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med på i de følgende versene.
  2. 9:4 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre.
  3. 9:9 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  4. 9:11 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  5. 9:12 Se Malaki 4:5.
  6. 9:12 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  7. 9:13 Jesus taler om døperen Johannes. Elia var et ideal på Johannes. Se Første Kongebok 19:1-10. Elia fikk lide slik som Johannes. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:11-13. Nå skulle Jesus få lide på samme måten.
  8. 9:14 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  9. 9:29 En del håndskrifter legger til: og faste.
  10. 9:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  11. 9:31 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  12. 9:43 I stedet for den siste frasen har en del håndskrifter med vers 44, som er identisk med v.48.
  13. 9:45 En del håndskrifter har med vers 46, som er identisk med v.48.
  14. 9:48 Se Jesaja 66:24.
  15. 9:49 På gresk: Alle må saltes med ild. En del håndskrifter legger til: og hvert offer må først saltes. Se Tredje Mosebok 2:13, der de salter det kjøtt som skulle bli ofret i ild til Gud. Ilden er blitt brukt også for å rense metaller, og var et bilde på lidelse.
  16. 9:50 Om saltet blir blandet eller reagerer med andre stoffer, mister det sin evne til å konservere og hindre forråtnelse.
  17. 9:50 Saltet var også forbundet med fellesskap. De som spiste salt sammen gjennom et måltid, levde i fred med hverandre.

And he said unto them, Verily I say unto you, That there be some of them that stand here, which shall not taste of death, till they have seen the kingdom of God come with power.

And after six days Jesus taketh with him Peter, and James, and John, and leadeth them up into an high mountain apart by themselves: and he was transfigured before them.

And his raiment became shining, exceeding white as snow; so as no fuller on earth can white them.

And there appeared unto them Elias with Moses: and they were talking with Jesus.

And Peter answered and said to Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias.

For he wist not what to say; for they were sore afraid.

And there was a cloud that overshadowed them: and a voice came out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.

And suddenly, when they had looked round about, they saw no man any more, save Jesus only with themselves.

And as they came down from the mountain, he charged them that they should tell no man what things they had seen, till the Son of man were risen from the dead.

10 And they kept that saying with themselves, questioning one with another what the rising from the dead should mean.

11 And they asked him, saying, Why say the scribes that Elias must first come?

12 And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

13 But I say unto you, That Elias is indeed come, and they have done unto him whatsoever they listed, as it is written of him.

14 And when he came to his disciples, he saw a great multitude about them, and the scribes questioning with them.

15 And straightway all the people, when they beheld him, were greatly amazed, and running to him saluted him.

16 And he asked the scribes, What question ye with them?

17 And one of the multitude answered and said, Master, I have brought unto thee my son, which hath a dumb spirit;

18 And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.

19 He answereth him, and saith, O faithless generation, how long shall I be with you? how long shall I suffer you? bring him unto me.

20 And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.

21 And he asked his father, How long is it ago since this came unto him? And he said, Of a child.

22 And ofttimes it hath cast him into the fire, and into the waters, to destroy him: but if thou canst do any thing, have compassion on us, and help us.

23 Jesus said unto him, If thou canst believe, all things are possible to him that believeth.

24 And straightway the father of the child cried out, and said with tears, Lord, I believe; help thou mine unbelief.

25 When Jesus saw that the people came running together, he rebuked the foul spirit, saying unto him, Thou dumb and deaf spirit, I charge thee, come out of him, and enter no more into him.

26 And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.

27 But Jesus took him by the hand, and lifted him up; and he arose.

28 And when he was come into the house, his disciples asked him privately, Why could not we cast him out?

29 And he said unto them, This kind can come forth by nothing, but by prayer and fasting.

30 And they departed thence, and passed through Galilee; and he would not that any man should know it.

31 For he taught his disciples, and said unto them, The Son of man is delivered into the hands of men, and they shall kill him; and after that he is killed, he shall rise the third day.

32 But they understood not that saying, and were afraid to ask him.

33 And he came to Capernaum: and being in the house he asked them, What was it that ye disputed among yourselves by the way?

34 But they held their peace: for by the way they had disputed among themselves, who should be the greatest.

35 And he sat down, and called the twelve, and saith unto them, If any man desire to be first, the same shall be last of all, and servant of all.

36 And he took a child, and set him in the midst of them: and when he had taken him in his arms, he said unto them,

37 Whosoever shall receive one of such children in my name, receiveth me: and whosoever shall receive me, receiveth not me, but him that sent me.

38 And John answered him, saying, Master, we saw one casting out devils in thy name, and he followeth not us: and we forbad him, because he followeth not us.

39 But Jesus said, Forbid him not: for there is no man which shall do a miracle in my name, that can lightly speak evil of me.

40 For he that is not against us is on our part.

41 For whosoever shall give you a cup of water to drink in my name, because ye belong to Christ, verily I say unto you, he shall not lose his reward.

42 And whosoever shall offend one of these little ones that believe in me, it is better for him that a millstone were hanged about his neck, and he were cast into the sea.

43 And if thy hand offend thee, cut it off: it is better for thee to enter into life maimed, than having two hands to go into hell, into the fire that never shall be quenched:

44 Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

45 And if thy foot offend thee, cut it off: it is better for thee to enter halt into life, than having two feet to be cast into hell, into the fire that never shall be quenched:

46 Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

47 And if thine eye offend thee, pluck it out: it is better for thee to enter into the kingdom of God with one eye, than having two eyes to be cast into hell fire:

48 Where their worm dieth not, and the fire is not quenched.

49 For every one shall be salted with fire, and every sacrifice shall be salted with salt.

50 Salt is good: but if the salt have lost his saltness, wherewith will ye season it? Have salt in yourselves, and have peace one with another.