路加福音 9
Chinese New Version (Traditional)
差遣十二使徒(A)
9 耶穌召齊十二門徒，給他們能力、權柄，制伏一切鬼魔，醫治各樣的疾病， 2 差遣他們去宣講 神的國和醫治病人， 3 對他們說：“不要帶著甚麼上路，不要帶手杖，不要帶口袋，不要帶食物，不要帶銀錢，也不要帶兩件衣服。 4 無論進哪一家，就住在那裡，直到離開。 5 凡不接待你們的，你們離開那城的時候，當把腳上的灰塵跺下去，作為反對他們的表示。” 6 於是他們就出去，走遍各鄉，傳講福音，到處醫治病人。
希律的困惑(B)
7 分封王希律聽見所發生的一切事，猶豫不定，因為有人說：“約翰從死人中復活了。” 8 又有人說：“以利亞顯現了。”還有人說：“古時的一位先知復活了。” 9 希律說：“約翰已經斬頭了，但這是誰，我怎麼會聽到他這些事呢？”就設法要見他。
給五千人吃飽的神蹟(C)
10 使徒們回來，把所作的事報告耶穌。他帶著他們，悄悄地退往伯賽大城去。 11 群眾知道了，也跟了去。他接待他們，向他們講論 神的國，醫好需要醫治的人。 12 天將晚的時候，十二門徒來到他跟前，說：“請解散眾人，好讓他們往周圍的田舍村莊，去找地方住，找東西吃，因為我們這裡是曠野。” 13 他說：“你們給他們吃吧！”他們說：“我們所有的，不過是五個餅兩條魚，除非去為這些人另買食物。” 14 原來男人就約有五千。他對門徒說：“叫他們一組一組地坐下，每組約五十人。” 15 門徒就照他的話，叫眾人坐下。 16 耶穌拿起這五個餅，兩條魚，望著天，祝謝了，擘開遞給門徒，擺在眾人面前。 17 他們都吃飽了，把剩下的零碎拾起來，裝滿了十二個籃子。
彼得承認耶穌是基督(D)
18 有一次耶穌獨自祈禱的時候，只有門徒和他在一起。他問他們：“人說我是誰？” 19 他們回答：“有人說是施洗的約翰，有人說是以利亞，還有人說是古時的一位先知復活了。” 20 他又問他們：“你們說我是誰？”彼得回答：“是 神的基督！”
耶穌預言受難及復活(E)
21 耶穌警告他們，囑咐他們，不要把這事告訴人。 22 又說：“人子必須受許多苦，被長老、祭司長，和經學家棄絕、殺害，第三日復活。”
23 耶穌又對眾人說：“如果有人願意跟從我，就當捨己，天天背起他的十字架來跟從我。 24 凡是想救自己生命的，必喪掉生命；但為我犧牲自己生命的，必救了生命。 25 人若賺得全世界，卻喪失自己，或賠上自己，有甚麼好處呢？ 26 凡是把我和我的道當作可恥的，人子在自己與父並聖天使的榮耀裡降臨的時候，也必把他當作可恥的。 27 我實在告訴你們，站在這裡的，有人在沒有嘗過死味以前必定要看見 神的國。”
在山上改變形象(F)
28 說了這些話以後約有八天，耶穌帶著彼得、約翰和雅各，上山去禱告。 29 正禱告的時候，他的面貌就改變了，衣服潔白發光。 30 忽然有兩個人和他談話，就是摩西和以利亞。 31 他們在榮光裡顯現，談論他去世的事，就是他在耶路撒冷將要完成的。 32 彼得和同伴都在打盹。醒過來之後，就看見他的榮光，並與他站在一起的那兩個人。 33 二人正要離開他的時候，彼得對耶穌說：“主啊，我們在這裡真好！我們可以搭三個帳棚，一個為你，一個為摩西，一個為以利亞。”他根本不知道自己在說甚麼。 34 他說這話的時候，有一片雲彩籠罩他們，他們入了雲彩，門徒就害怕起來。 35 有聲音從雲彩裡出來，說：“這是我的兒子，我所揀選的（“這是我的兒子，我所揀選的”有些抄本作“這是我的愛子”），你們要聽從他！” 36 聲音過了，只見耶穌獨自在那裡。在那些日子，門徒保持緘默，不把所看見的告訴任何人。
治好癲癇病的小孩(G)
37 第二天，他們下了山，有一大群人迎面而來。 38 在人群中有一個人喊叫說：“老師，求你憐憫我的兒子，因為他是我的獨生子。 39 你看，污靈一抓住他，他就忽然喊叫，並且抽瘋，口吐白沫；污靈又折磨糟踐他，不肯放過他。 40 我求過你的門徒，把他趕出去，他們卻辦不到。” 41 耶穌說：“唉！這不信又乖謬的世代啊！我跟你們在一起，忍受你們，要到幾時呢？把你兒子帶到這裡來吧！” 42 那孩子正走過來的時候，污鬼把他摔倒，使他重重地抽瘋。耶穌斥責那污靈，把孩子醫好，交給他父親。 43 眾人都驚奇 神的大能。
第二次預言受難及復活(H)
眾人還在希奇耶穌所作的這一切時，他對門徒說： 44 “你們要把這些話存在心裡：人子將要被交在人的手裡。” 45 門徒不明白這話，因為這話的意思是隱藏的，不讓他們明白，他們也不敢問。
門徒爭論誰最大(I)
46 後來，門徒起了意見，爭論誰是最大的。 47 耶穌看出他們的心意，就領了一個小孩子來，叫他站在自己旁邊， 48 對他們說：“凡因我的名接待這小孩子的，就是接待我；凡接待我的，就是接待那差我來的。誰是你們中間最小的，那人就是最大的。” 49 約翰說：“主，我們看見有一個人奉你的名趕鬼，就禁止他，因為他不和我們一起跟從你。” 50 耶穌說：“不要禁止他，因為不反對你們的，就是贊成你們的。”
撒瑪利亞人不接待主
51 耶穌被接上升的日子快到了，他就決意向耶路撒冷去， 52 並且差遣使者走在前頭；他們去了，進入撒瑪利亞的一個村莊，要為他預備。 53 那裡的人不接待他，因為他面向著耶路撒冷走。 54 他的門徒雅各、約翰看見了，就說：“主啊，你要我們吩咐火從天降下來，燒滅他們嗎？” 55 耶穌就轉過身來，責備他們， 56 然後他們就往別的村莊去了。
要求跟從耶穌(J)
57 他們走路的時候，有一個人對他說：“你無論往哪裡去，我都要跟從你！” 58 耶穌說：“狐狸有洞，天空的飛鳥有窩，人子卻沒有棲身的地方。” 59 他對另一個人說：“你跟從我吧！”那人說：“主啊，請准我先回去安葬我的父親吧。” 60 耶穌說：“讓死人去埋葬他們的死人，你應該去傳揚 神的國。” 61 又有一個人說：“主，我要跟從你，但容我先回去，向家人道別。” 62 耶穌說：“手扶著犁向後看的，不適合進 神的國。”
Luke 9
King James Version
9 Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.
2 And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
3 And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staves, nor scrip, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.
4 And whatsoever house ye enter into, there abide, and thence depart.
5 And whosoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.
6 And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.
7 Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said of some, that John was risen from the dead;
8 And of some, that Elias had appeared; and of others, that one of the old prophets was risen again.
9 And Herod said, John have I beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.
10 And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.
11 And the people, when they knew it, followed him: and he received them, and spake unto them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.
12 And when the day began to wear away, then came the twelve, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country round about, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.
13 But he said unto them, Give ye them to eat. And they said, We have no more but five loaves and two fishes; except we should go and buy meat for all this people.
14 For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.
15 And they did so, and made them all sit down.
16 Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 And they did eat, and were all filled: and there was taken up of fragments that remained to them twelve baskets.
18 And it came to pass, as he was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?
19 They answering said, John the Baptist; but some say, Elias; and others say, that one of the old prophets is risen again.
20 He said unto them, But whom say ye that I am? Peter answering said, The Christ of God.
21 And he straitly charged them, and commanded them to tell no man that thing;
22 Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be slain, and be raised the third day.
23 And he said to them all, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.
24 For whosoever will save his life shall lose it: but whosoever will lose his life for my sake, the same shall save it.
25 For what is a man advantaged, if he gain the whole world, and lose himself, or be cast away?
26 For whosoever shall be ashamed of me and of my words, of him shall the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in his Father's, and of the holy angels.
27 But I tell you of a truth, there be some standing here, which shall not taste of death, till they see the kingdom of God.
28 And it came to pass about an eight days after these sayings, he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.
29 And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
30 And, behold, there talked with him two men, which were Moses and Elias:
31 Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
32 But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
33 And it came to pass, as they departed from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.
34 While he thus spake, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
35 And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
36 And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it close, and told no man in those days any of those things which they had seen.
37 And it came to pass, that on the next day, when they were come down from the hill, much people met him.
38 And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee, look upon my son: for he is mine only child.
39 And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
40 And I besought thy disciples to cast him out; and they could not.
41 And Jesus answering said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring thy son hither.
42 And as he was yet a coming, the devil threw him down, and tare him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child, and delivered him again to his father.
43 And they were all amazed at the mighty power of God. But while they wondered every one at all things which Jesus did, he said unto his disciples,
44 Let these sayings sink down into your ears: for the Son of man shall be delivered into the hands of men.
45 But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying.
46 Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.
47 And Jesus, perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,
48 And said unto them, Whosoever shall receive this child in my name receiveth me: and whosoever shall receive me receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.
49 And John answered and said, Master, we saw one casting out devils in thy name; and we forbad him, because he followeth not with us.
50 And Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against us is for us.
51 And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he stedfastly set his face to go to Jerusalem,
52 And sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.
53 And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.
54 And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, wilt thou that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elias did?
55 But he turned, and rebuked them, and said, Ye know not what manner of spirit ye are of.
56 For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save them. And they went to another village.
57 And it came to pass, that, as they went in the way, a certain man said unto him, Lord, I will follow thee whithersoever thou goest.
58 And Jesus said unto him, Foxes have holes, and birds of the air have nests; but the Son of man hath not where to lay his head.
59 And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.
60 Jesus said unto him, Let the dead bury their dead: but go thou and preach the kingdom of God.
61 And another also said, Lord, I will follow thee; but let me first go bid them farewell, which are at home at my house.
62 And Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plough, and looking back, is fit for the kingdom of God.
Lukas 9
Det Norsk Bibelselskap 1930
9 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Chinese New Version (CNV). Copyright © 1976, 1992, 1999, 2001, 2005 by Worldwide Bible Society.
