Lukas 23
En Levende Bok
Jesus blir forhørt av Pilatus
23 Hele Det jødiske rådet[a] brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.[b] 2 Der begynte de straks å anklage ham og si: ”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3 Da spurte Pilatus ham: ”Er du jødenes konge?” Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
4 Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa: ”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5 Men de forsterket anklagen og sa: ”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6 Da Pilatus hørte dette, spurte han: ”Er mannen fra Galilea?” 7 Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8 Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel. 9 Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke. 10 I mens sto øversteprestene og de skriftlærde[c] der og fortsatte med sine grove anklager. 11 Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
Pilatus dømmer Jesus til døden
13 Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet[d] og folket. 14 Han sa:
”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham. 15 Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden. 16 Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”[e]
18 Da begynte hele folkemassen å skrike: ”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!” 19 Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. 20 Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri. 21 Men de ropte uten stans: ”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22 For tredje gangen spurte Pilatus: ”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23-24 Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte. 25 Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
Jesus blir spikret fast på et kors
26 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne[f] som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27 En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner. 28 Jesus vendte seg til dem og sa: ”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. 29 Det kommer en tid, da de skal si: ’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’ 30 Da skal menneskene si til fjellene og høydene:
’Fall over oss og skjul oss.’[g]
31 For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 34 Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.[h]
35 Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet[i] flirte av ham og hånte ham. ”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de. ”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36 Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke 37 og ropte til ham: ”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!” 38 Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto: ”Dette er jødenes konge”.
39 En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa: ”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40-41 Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: ”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.” 42 Så sa han: ”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.[j]”
43 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
Jesus dør på korset
44 Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre. 45 Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste[k] rommet i templet, revnet i to deler. 46 Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme: ”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”[l]. Med disse ordene sluttet han å puste.
47 Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa: ”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.” 48 Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem. 49 Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
Jesus blir begravd
50 Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet[m]. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, 51 og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[n] 52 Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. 53 Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet. 54 Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.[o]
55 Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven. 56 Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven[p].
Footnotes
- 23:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 23:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff, uten å utlevere disse anledningene til de romerske myndighetene.
- 23:10 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 23:13 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 23:16 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 17 Dette sa Pilatus, etter som han hver høytid måtte frigi en fange til dem.
- 23:26 Kyréne var en by i Libya.
- 23:30 Se Hosea 10:8.
- 23:34 Se Salmenes bok 22:19.
- 23:35 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 23:42 På gresk: når du kommer med, eller i ditt rike.
- 23:45 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for å utslette folkets synder.
- 23:46 Se Salmenes bok 31:6.
- 23:50 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 23:51 På gresk: på Guds rike.
- 23:54 Den jødiske hviledagen begynte ved solnedgang omkring klokken 18 på fredag kveld og sluttet ved samme tid på lørdag kveld.
- 23:56 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
路加福音 23
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
在彼拉多面前受審
23 於是，眾人動身把耶穌押到彼拉多那裡， 2 指控祂說：「這人蠱惑民心，禁止百姓向凱撒納稅，又說自己是基督，是君王。」
3 彼拉多問耶穌：「你是猶太人的王嗎？」
耶穌回答說：「如你所言。」
4 彼拉多轉過身來，對祭司長和百姓宣佈：「我查不出這人有什麼罪。」 5 但他們堅持說：「這個人從加利利開始一直到這裡，在猶太地區四處傳道，煽動民心。」
6 彼拉多聽後，問道：「祂是加利利人嗎？」 7 他得知耶穌來自分封王希律的轄區後，便把耶穌送交希律，希律剛巧在耶路撒冷。
在希律面前受辱
8 希律見到耶穌，十分高興，因為他聽過耶穌的事，早就想見祂，希望看祂行神蹟。 9 他問了耶穌許多問題，耶穌卻一言不發。 10 祭司長和律法教師站在那裡極力地指控耶穌。
11 希律和他的衛兵嘲弄侮辱耶穌，給祂穿上華麗的袍子，把祂押回彼拉多那裡。 12 希律和彼拉多向來互相敵視，但在那一天竟化敵為友。
無辜被判死罪
13 彼拉多召來祭司長、官長和百姓， 14 對他們說：「你們帶這個人來，指控祂煽動百姓造反，我當著你們的面審問了祂，卻查不出祂有任何你們指控祂的罪。 15 希律也查不出祂有什麼罪，所以把祂送回來了。可見，這人並沒有犯什麼該死的罪。 16 因此，我要懲戒祂，然後釋放祂。」 17 每逢逾越節，總督總是按慣例給他們釋放一個囚犯。[a]
18 這時，眾人齊聲呼喊：「殺掉祂！釋放巴拉巴！」 19 巴拉巴是因在城裡叛亂殺人而被下在監裡的。
20 彼拉多想釋放耶穌，便勸解他們。 21 但他們一直喊：「把祂釘在十字架上！把祂釘在十字架上！」
22 彼拉多第三次問百姓：「為什麼？祂犯了什麼罪？我找不出該處死祂的罪證。因此，我要懲戒祂，然後釋放祂。」
23 眾人卻繼續大聲喊叫，執意要求把耶穌釘在十字架上。最後，他們的聲勢佔了上風。 24 於是，彼拉多依照他們的要求， 25 釋放了叛亂殺人的囚犯巴拉巴，並把耶穌交給他們任意處置。
釘十字架
26 他們帶耶穌出去的時候，抓住從鄉下來的古利奈人西門，讓他背著十字架跟在耶穌後面。
27 有一大群人跟在耶穌後面，其中有不少婦女為耶穌傷心痛哭。 28 耶穌轉過身來，對她們說：「耶路撒冷的女兒啊，不要為我哭，為你們自己和你們的兒女哭吧！ 29 因為日子快到了，人們將說，『不曾生育、不曾懷孕、不曾哺乳的女子有福了！』 30 到時候，人們會向大山說，『倒在我們身上吧！』又會對小山說，『遮蓋我們吧！』 31 樹木青蔥的時候，他們尚且做這些事，樹木枯乾的時候，又會怎樣呢？[b]」
32 當時有兩個罪犯和耶穌一同被押去受刑。 33 他們到了一個叫「髑髏」的地方，便把耶穌釘在十字架上，又將兩個罪犯分別釘在祂左右兩邊。
34 耶穌禱告說：「父啊，赦免他們！因為他們不知道自己在做什麼。」士兵抽籤分了耶穌的衣裳。
35 百姓站著觀看，官長嘲笑耶穌說：「祂救了別人，如果祂是上帝所選立的基督，讓祂救自己吧！」
36 士兵們也戲弄祂，拿了些酸酒上前給祂喝， 37 又說：「如果你是猶太人的王，救救自己呀！」
38 耶穌上方有一塊牌子，上面寫著：「這是猶太人的王」。
39 跟耶穌同釘十字架的一個罪犯也譏笑耶穌，說：「你不是基督嗎？救你自己和我們呀！」
40 另一個罪犯卻責備他說：「你同樣是受刑的，難道不怕上帝嗎？ 41 我們是罪有應得，但這個人沒有犯過罪。」 42 他隨即懇求耶穌：「耶穌啊，當你來執掌王權的時候，請你記得我。」
43 耶穌對他說：「我實在告訴你，今天你要和我一起在樂園裡了。」
耶穌之死
44 那時大約是正午，黑暗籠罩著整個大地，一直到下午三點， 45 太陽黯然無光。忽然掛在聖殿裡的幔子從中間裂成兩半。 46 耶穌大聲喊著說：「父啊，我將我的靈魂交在你手中。」說完，就斷氣了。
47 百夫長見此情形，便讚美上帝，說：「這人的確是個義人。」
48 圍觀的人見狀，無不捶胸頓足黯然離去。 49 耶穌熟識的人和從加利利跟著祂來的婦女們都站在遠處觀看。
耶穌的安葬
50 有一位名叫約瑟的公會議員心地善良、為人正直， 51 住在猶太地區的亞利馬太城，一直在等候上帝國的降臨。他並不苟同公會的決定。 52 他去求見彼拉多，要求領取耶穌的遺體。 53 他把耶穌的遺體從十字架上取下來，用細麻布裹好，然後安放在一個從岩壁上鑿出的新墓穴裡。 54 當天是預備日，安息日快到了。
55 和耶穌一起從加利利來的婦女跟在約瑟後面，看到了耶穌的墳墓，並且看到祂的遺體被安放好之後， 56 便回家去預備香料和膏油。安息日到了，她們按律法的規定休息了一天。
Lukas 23
Det Norsk Bibelselskap 1930
23 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Luke 23
King James Version
23 And the whole multitude of them arose, and led him unto Pilate.
2 And they began to accuse him, saying, We found this fellow perverting the nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying that he himself is Christ a King.
3 And Pilate asked him, saying, Art thou the King of the Jews? And he answered him and said, Thou sayest it.
4 Then said Pilate to the chief priests and to the people, I find no fault in this man.
5 And they were the more fierce, saying, He stirreth up the people, teaching throughout all Jewry, beginning from Galilee to this place.
6 When Pilate heard of Galilee, he asked whether the man were a Galilaean.
7 And as soon as he knew that he belonged unto Herod's jurisdiction, he sent him to Herod, who himself also was at Jerusalem at that time.
8 And when Herod saw Jesus, he was exceeding glad: for he was desirous to see him of a long season, because he had heard many things of him; and he hoped to have seen some miracle done by him.
9 Then he questioned with him in many words; but he answered him nothing.
10 And the chief priests and scribes stood and vehemently accused him.
11 And Herod with his men of war set him at nought, and mocked him, and arrayed him in a gorgeous robe, and sent him again to Pilate.
12 And the same day Pilate and Herod were made friends together: for before they were at enmity between themselves.
13 And Pilate, when he had called together the chief priests and the rulers and the people,
14 Said unto them, Ye have brought this man unto me, as one that perverteth the people: and, behold, I, having examined him before you, have found no fault in this man touching those things whereof ye accuse him:
15 No, nor yet Herod: for I sent you to him; and, lo, nothing worthy of death is done unto him.
16 I will therefore chastise him, and release him.
17 (For of necessity he must release one unto them at the feast.)
18 And they cried out all at once, saying, Away with this man, and release unto us Barabbas:
19 (Who for a certain sedition made in the city, and for murder, was cast into prison.)
20 Pilate therefore, willing to release Jesus, spake again to them.
21 But they cried, saying, Crucify him, crucify him.
22 And he said unto them the third time, Why, what evil hath he done? I have found no cause of death in him: I will therefore chastise him, and let him go.
23 And they were instant with loud voices, requiring that he might be crucified. And the voices of them and of the chief priests prevailed.
24 And Pilate gave sentence that it should be as they required.
25 And he released unto them him that for sedition and murder was cast into prison, whom they had desired; but he delivered Jesus to their will.
26 And as they led him away, they laid hold upon one Simon, a Cyrenian, coming out of the country, and on him they laid the cross, that he might bear it after Jesus.
27 And there followed him a great company of people, and of women, which also bewailed and lamented him.
28 But Jesus turning unto them said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, but weep for yourselves, and for your children.
29 For, behold, the days are coming, in the which they shall say, Blessed are the barren, and the wombs that never bare, and the paps which never gave suck.
30 Then shall they begin to say to the mountains, Fall on us; and to the hills, Cover us.
31 For if they do these things in a green tree, what shall be done in the dry?
32 And there were also two other, malefactors, led with him to be put to death.
33 And when they were come to the place, which is called Calvary, there they crucified him, and the malefactors, one on the right hand, and the other on the left.
34 Then said Jesus, Father, forgive them; for they know not what they do. And they parted his raiment, and cast lots.
35 And the people stood beholding. And the rulers also with them derided him, saying, He saved others; let him save himself, if he be Christ, the chosen of God.
36 And the soldiers also mocked him, coming to him, and offering him vinegar,
37 And saying, If thou be the king of the Jews, save thyself.
38 And a superscription also was written over him in letters of Greek, and Latin, and Hebrew, This Is The King Of The Jews.
39 And one of the malefactors which were hanged railed on him, saying, If thou be Christ, save thyself and us.
40 But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
41 And we indeed justly; for we receive the due reward of our deeds: but this man hath done nothing amiss.
42 And he said unto Jesus, Lord, remember me when thou comest into thy kingdom.
43 And Jesus said unto him, Verily I say unto thee, Today shalt thou be with me in paradise.
44 And it was about the sixth hour, and there was a darkness over all the earth until the ninth hour.
45 And the sun was darkened, and the veil of the temple was rent in the midst.
46 And when Jesus had cried with a loud voice, he said, Father, into thy hands I commend my spirit: and having said thus, he gave up the ghost.
47 Now when the centurion saw what was done, he glorified God, saying, Certainly this was a righteous man.
48 And all the people that came together to that sight, beholding the things which were done, smote their breasts, and returned.
49 And all his acquaintance, and the women that followed him from Galilee, stood afar off, beholding these things.
50 And, behold, there was a man named Joseph, a counsellor; and he was a good man, and a just:
51 (The same had not consented to the counsel and deed of them;) he was of Arimathaea, a city of the Jews: who also himself waited for the kingdom of God.
52 This man went unto Pilate, and begged the body of Jesus.
53 And he took it down, and wrapped it in linen, and laid it in a sepulchre that was hewn in stone, wherein never man before was laid.
54 And that day was the preparation, and the sabbath drew on.
55 And the women also, which came with him from Galilee, followed after, and beheld the sepulchre, and how his body was laid.
56 And they returned, and prepared spices and ointments; and rested the sabbath day according to the commandment.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.