被掳者的哀歌

137 我们坐在巴比伦河畔,
想起锡安禁不住凄然泪下。
我们把琴挂在柳树上。
俘虏我们的人要我们唱歌,
掳掠我们的人要我们歌唱,说:
“给我们唱一首锡安的歌。”
我们流落异邦,
怎能唱颂赞耶和华的歌呢?
耶路撒冷啊,倘若我忘了你,
情愿我的右手无法再拨弄琴弦;
倘若我忘了你,
不以你为我的至爱,
情愿我的舌头不能再歌唱。

耶和华啊,
求你记住耶路撒冷沦陷时以东人的行径。
他们喊道:
“拆毁这城,把它夷为平地!”
巴比伦城啊,
你快要灭亡了,
那向你以牙还牙为我们复仇的人有福了!
那抓住你的婴孩摔在石头上的人有福了!

'诗篇 137 ' not found for the version: Chinese Standard Bible (Simplified).

137 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

På vidjene der hengte vi våre harper;

for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig[a] min høire hånd!

Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.

Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.

Footnotes

  1. Salmenes 137:5 nekte mig sin tjeneste.