耶和華懲罰耶路撒冷

主的怒氣像烏雲一樣遮蓋錫安城[a]
祂使以色列的榮美從天上墜下。
祂發怒的時候並不顧念自己的腳凳。

主毫不留情地毀滅雅各一切的住處,
祂在烈怒中夷平猶大的堡壘,
讓以色列及其首領蒙羞。

祂發烈怒毀滅以色列全軍。
敵人襲來時,祂收回大能的手。
祂像烈焰一樣吞噬雅各。

祂抬起右手張弓搭箭,
宛若仇敵,
殺戮一切悅人眼目的人,
將祂的怒火撒向錫安城的帳篷。

主像敵人一樣毀滅以色列,
吞噬她的宮殿,夷平她的堡壘,
使猶大人哀哭不止。

祂摧毀自己的居所,
如同摧毀花園;
祂摧毀自己規定的聚會之處,
使錫安的人民忘記安息日和節期。
祂在烈怒中棄絕所有的君王和祭司。

主撇棄自己的祭壇,
憎惡自己的聖所,
把耶路撒冷的殿牆交給敵人。
他們像過節一樣,
在耶和華的殿中喧嚷吵鬧。

耶和華決意拆毀錫安的城牆,
祂拉了準線,
定意毀滅,決不停止。
祂使城牆和壁壘一同悲哀哭泣。

錫安的城門陷入地中,
主摧毀、砍斷她的門閂。
她的君王和首領流落異鄉,
律法不復存在,
她的先知得不到從耶和華而來的異象。

10 錫安城的長老腰束麻布,
頭蒙灰塵,坐在地上,
默然不語;
耶路撒冷的少女垂頭至地。

11 我哭得眼睛失明,
心如刀割,肝膽欲碎,
因為人民慘遭毀滅,
兒童和嬰孩昏倒在街頭。

12 孩子們問母親:
「哪裡有餅和酒呢?」
他們像受傷的勇士,
昏倒在城中的街頭,
在母親懷中奄奄一息。

13 耶路撒冷啊,我該說什麼呢?
誰能與你的苦難相比呢?
錫安啊,我用什麼話語才能安慰你呢?
你的傷口深如海洋,
誰能醫治你呢?

14 你的先知所見的異象虛假無用。
他們沒有揭露你的罪惡,
以致你被擄。
他們給你的預言虛假謬誤。

15 路人都拍掌嘲笑你。
他們向耶路撒冷城搖頭,
嗤笑道:
「這就是那被譽為完美無瑕、
普世喜悅的城嗎?」

16 敵人都幸災樂禍地譏諷你,
他們咬牙切齒地說:
「我們吞滅了她!
這是我們期待已久的日子!
我們終於見到這一天了!」

17 耶和華實現了祂的計劃,
成就了祂很久以前的應許。
祂毫不留情地毀滅了你,
使你的仇敵幸災樂禍,
耀武揚威。

18 錫安的城牆啊,
你要從心裡向主呼求!
你的眼淚要像江河一樣晝夜湧流,
不歇不眠。

19 你要在夜間起來,
在主面前整夜呼求,
向祂傾心吐意;
你要為餓昏街頭的孩童向主舉手禱告。

20 「耶和華啊,求你看看,
你曾這樣對付過誰呢?
母親豈能吃自己的孩子?
祭司和先知豈能在主的聖所中被殺?

21 「老人和小孩陳屍街頭,
少男少女都喪身刀下。
你在發怒的日子殺了他們,
毫不留情。

22 「你從四面八方召人攻擊我,
如同召集人過節。
耶和華發怒的日子,
無人得以逃脫,無人得以倖免。
敵人殺光了我養育的孩子。」

Footnotes

  1. 2·1 」希伯來文是「女子」,可能是對錫安的暱稱,下同2·4104·22

耶和华惩罚耶路撒冷

主的怒气像乌云一样遮盖锡安城[a]
祂使以色列的荣美从天上坠下。
祂发怒的时候并不顾念自己的脚凳。

主毫不留情地毁灭雅各一切的住处,
祂在烈怒中夷平犹大的堡垒,
让以色列及其首领蒙羞。

祂发烈怒毁灭以色列全军。
敌人袭来时,祂收回大能的手。
祂像烈焰一样吞噬雅各。

祂抬起右手张弓搭箭,
宛若仇敌,
杀戮一切悦人眼目的人,
将祂的怒火撒向锡安城的帐篷。

主像敌人一样毁灭以色列,
吞噬她的宫殿,夷平她的堡垒,
使犹大人哀哭不止。

祂摧毁自己的居所,
如同摧毁花园;
祂摧毁自己规定的聚会之处,
使锡安的人民忘记安息日和节期。
祂在烈怒中弃绝所有的君王和祭司。

主撇弃自己的祭坛,
憎恶自己的圣所,
把耶路撒冷的殿墙交给敌人。
他们像过节一样,
在耶和华的殿中喧嚷吵闹。

耶和华决意拆毁锡安的城墙,
祂拉了准线,
定意毁灭,决不停止。
祂使城墙和壁垒一同悲哀哭泣。

锡安的城门陷入地中,
主摧毁、砍断她的门闩。
她的君王和首领流落异乡,
律法不复存在,
她的先知得不到从耶和华而来的异象。

10 锡安城的长老腰束麻布,
头蒙灰尘,坐在地上,
默然不语;
耶路撒冷的少女垂头至地。

11 我哭得眼睛失明,
心如刀割,肝胆欲碎,
因为人民惨遭毁灭,
儿童和婴孩昏倒在街头。

12 孩子们问母亲:
“哪里有饼和酒呢?”
他们像受伤的勇士,
昏倒在城中的街头,
在母亲怀中奄奄一息。

13 耶路撒冷啊,我该说什么呢?
谁能与你的苦难相比呢?
锡安啊,我用什么话语才能安慰你呢?
你的伤口深如海洋,
谁能医治你呢?

14 你的先知所见的异象虚假无用。
他们没有揭露你的罪恶,
以致你被掳。
他们给你的预言虚假谬误。

15 路人都拍掌嘲笑你。
他们向耶路撒冷城摇头,
嗤笑道:
“这就是那被誉为完美无瑕、
普世喜悦的城吗?”

16 敌人都幸灾乐祸地讥讽你,
他们咬牙切齿地说:
“我们吞灭了她!
这是我们期待已久的日子!
我们终于见到这一天了!”

17 耶和华实现了祂的计划,
成就了祂很久以前的应许。
祂毫不留情地毁灭了你,
使你的仇敌幸灾乐祸,
耀武扬威。

18 锡安的城墙啊,
你要从心里向主呼求!
你的眼泪要像江河一样昼夜涌流,
不歇不眠。

19 你要在夜间起来,
在主面前整夜呼求,
向祂倾心吐意;
你要为饿昏街头的孩童向主举手祷告。

20 “耶和华啊,求你看看,
你曾这样对付过谁呢?
母亲岂能吃自己的孩子?
祭司和先知岂能在主的圣所中被杀?

21 “老人和小孩陈尸街头,
少男少女都丧身刀下。
你在发怒的日子杀了他们,
毫不留情。

22 “你从四面八方召人攻击我,
如同召集人过节。
耶和华发怒的日子,
无人得以逃脱,无人得以幸免。
敌人杀光了我养育的孩子。”

Footnotes

  1. 2:1 ”希伯来文是“女子”,可能是对锡安的昵称,下同2:4104:22

The Prophet Speaks Out: the Lord Destroyed Zion

[a]“Look how the Lord has covered the people of Zion
with the cloud of his anger!
He has thrown down Israel’s beauty from heaven to earth.
He didn’t ⌞even⌟ remember his footstool on the day of his anger.
The Lord swallowed up all of Jacob’s pastures without any pity.
He tore down the fortified cities of Judah in his fury.
He brought the kingdom ⌞of Judah⌟ and its leaders
down to the ground in dishonor.
In his burning anger he cut off all of Israel’s strength.
He withdrew his right hand when they faced their enemy.
He burned like a raging fire in ⌞the land of⌟ Jacob,
destroying everything around him.
Like an enemy he bent his bow.
Like an opponent his right hand held the arrow steady.
He killed all the beautiful people.
He poured out his fury like fire on the tent of Zion’s people.
The Lord became an enemy.
He swallowed up Israel.
He swallowed up all of its palaces.
He destroyed its strongholds.
He made the people of Judah mourn and moan.
He stripped his own booth as if it were a garden
and destroyed his own festivals.
The Lord wiped out the memory of festivals and days of rest—holy days—in Zion.
He expelled kings and priests because of his fierce anger.
The Lord rejected his altar and disowned his holy place.
He handed the walls of Zion’s palaces over to its enemies.
The enemies made noise in the Lord’s temple
as though it were a festival day.
The Lord planned to destroy the wall of Zion’s people.
He marked it off with a line.
He didn’t take his hand away until he had swallowed it up.
He made the towers and walls mourn.
They are completely dejected.

The Prophet Describes Jerusalem’s Destruction

⌞Zion’s⌟ gates have sunk into the ground.
⌞The Lord destroyed and shattered the bars across its ⌞gates⌟.
Its king and influential people are ⌞scattered⌟ among the nations.
There is no longer any instruction ⌞from Moses’ Teachings⌟.
Its prophets can find no visions from the Lord.
10 The respected leaders of Zion’s people sit silently on the ground.
They throw dirt on their heads and put on sackcloth.
The young women of Jerusalem bow their heads to the ground.
11 My eyes are worn out with tears.
My stomach is churning.
My heart is poured out on the ground
because of the destruction of my people.
Little children and infants faint in the city streets.
12 They’re asking their mothers for some bread and wine
as they faint like wounded people in the city streets.
Their lives dwindle away in their mothers’ arms.

The Prophet Speaks Out: the Lord Destroyed You

13 “What example can I give you?
What parallel can I show you, people of Jerusalem?
What comparison can I make that will comfort you, beloved people of Zion?
Your wounds are as deep as the sea.
Who can heal you?
14 Your prophets saw misleading visions about you.
They painted a good picture of you.
They didn’t expose your guilt in order to make things better again.
They gave you false prophecies that misled you.
15 Everyone who walks along the road shakes a fist at you.
They hiss and shake their heads at Jerusalem’s people:
‘Is this the city they used to call absolutely beautiful,
the joy of the whole world?’
16 All your enemies gawk at you.
They hiss and grit their teeth.
They say, ‘We’ve swallowed it up.
Yes, this is the day we’ve been waiting for.
At last we have seen it!’
17 The Lord has accomplished what he had planned to do.
He carried out the threat he announced long ago.
He tore you down without any pity, ⌞Jerusalem⌟.
He made your enemies gloat over you.
He raised the weapons of your opponents.
18 The hearts of Jerusalem’s people
cried out to the Lord, the wall of Zion’s people.
Let your tears run down like a river day and night.
Don’t let them stop.
Don’t let your eyes rest.
19 Get up! Cry out at night, every hour on the hour.
Pour your heart out like water in the presence of the Lord.
Lift up your hands to him ⌞in prayer⌟
for the life of your little children
who faint from hunger at every street corner.”

Zion Speaks Out: the Lord Destroyed Me

20 “O Lord, look and consider:
Have you ever treated anyone like this?
Should women eat their own children,
the children they have nursed?
Should priests and prophets be killed in the Lord’s holy place?
21 Young and old lie on the ground in the streets.
My young women and men are cut down by swords.
You killed them on the day of your anger.
You slaughtered them without any pity.
22 You have invited those who terrorize me on every side,
as though they were invited to a festival.
No one escaped or survived on the day of the Lord’s anger.
My enemy has murdered the children I nursed and raised.”

Footnotes

  1. 2:1 Chapter 2 is a poem in Hebrew alphabetical order.

Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel[a] på sin vredes dag.

Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster.

Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn[b] og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring.

Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild.

Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter.

Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest.

Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets[c] palassers murer i fiendens vold; de[d] lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag.

Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle.

Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren.

10 Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden.

11 Mine øine er borttæret av tårer, det gjærer i mitt indre, min lever er utøst til jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og de diende vansmektet på byens gater;

12 de ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de opgav ånden ved sine mødres barm.

13 Hvad skal jeg vidne for dig, hvad skal jeg ligne dig med, du Jerusalems datter? Hvad skal jeg stille ved siden av dig, så jeg kunde trøste dig, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade; hvem kan læge dig?

14 Dine profeter har skuet for dig tomme og dårlige ting; de åpenbarte ikke din misgjerning for å avvende ditt fangenskap, men de forkynte dig tomme og villedende spådommer.

15 De slår hendene sammen over dig alle de som går forbi på veien; de spotter og ryster på hodet over Jerusalems datter: Er dette den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede?

16 Alle dine fiender spiler op sin munn mot dig, de spotter og skjærer tenner, de sier: Vi har ødelagt den; ja, dette er den dag vi har ventet på; vi har oplevd den, vi har sett den.

17 Herren har gjort det han hadde tenkt, han har fullbyrdet sitt ord som han hadde forkynt alt i fordums dager, han har brutt ned uten skånsel; og han lot fienden glede sig over dig, han lot dine motstandere bære sine horn høit.

18 Deres hjerte roper til Herren. - Du Sions datters mur! La tårer rinne som bekker dag og natt, unn dig ikke nogen hvile, la ikke ditt øie ha ro!

19 Stå op, rop høit om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som vansmekter av hunger på alle gatehjørner!

20 Se, Herre, se! Hvem har du gjort således med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet slås ihjel i Herrens helligdom?

21 Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo ihjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.

22 Som på en høitidsdag kalte du redsler over mig fra alle kanter, og det var ikke på Herrens vredes dag nogen som slapp unda eller blev reddet; dem som jeg hadde båret på armen og opfostret, dem ødela min fiende.

Footnotes

  1. Klagesangene 2:1 1KR 28, 2. SLM 132, 7.
  2. Klagesangene 2:3 d.e. latt fienden uhindret trenge frem.
  3. Klagesangene 2:7 Jerusalems.
  4. Klagesangene 2:7 fiendene. SLM 74, 4.