Add parallel Print Page Options

10 弟兄们,我心里切切盼望的,并且为以色列人向 神祈求的,是要他们得救。 我可以为他们作证,他们对 神有热心,但不是按着真见识; 他们既然不明白 神的义,而又企图建立自己的义,就不服 神的义了。 因为律法的终极就是基督,使所有信的人都得着义。

求告主名的都必得救

论到出于律法的义,摩西写着说:“遵行这些事的人就必因这些事而活。” 但那出于信心的义却这样说:“你心里不要说:‘谁要升到天上去呢?’(就是要把基督领下来,) 或是说:‘谁要下到深渊去呢?’(就是要把基督从死人中领上来。)” 然而那出于信心的义还说甚么呢?

“这话与你相近,

在你口里,也在你心里。”

这话就是我们所传信心的信息。 你若口里认耶稣为主,心里信 神使他从死人中复活,就必得救; 10 因为心里相信就必称义,用口承认就必得救。 11 经上说:“所有信靠他的人,必不致失望。” 12 其实并不分犹太人和希腊人,因为大家同有一位主;他厚待所有求告他的人, 13 因为“凡求告主名的,都必得救。”

14 然而,人还没有信他,怎能求告他呢?没有听见他,怎能信他呢?没有人传扬,怎能听见呢? 15 如果没有蒙差遣,怎能传扬呢?如经上所记:“那些传美事报喜讯的人,他们的脚踪多么美!” 16 但并不是所有的人都顺从福音,因为以赛亚说:“主啊,我们所传的,有谁信呢?” 17 可见信心是从所听的道来的,所听的道是借着基督的话来的。 18 但是我要说,他们没有听见吗?他们的确听见了,如经上所记:

“他们的声音传遍全地,

他们的言语传到地极。”

19 我再说:以色列人真的不明白吗?首先,摩西说:

“我要使你们对那不是子民的生嫉妒,

对那无知的民族起忿怒。”

20 后来,以赛亚也放胆地说:

“没有寻找我的,我让他们找到;

没有求问我的,我向他们显现。”

21 论到以色列人,他却说:

“我整天向那悖逆顶嘴的子民伸开双手。”

10 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven[a] lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”[b] Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften[c]: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde.

Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.[d] Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren[e] og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11 Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”[f] 12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13 I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”[g].

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15-16 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”[h] Alle israelittene[i] trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”[j] 17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus.

18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften[k]:

”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden,
    ordene deres har nådd til verdens ende.”[l]

19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses:

”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk.
    Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”[m]

20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier:

”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
    og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”[n]

21 Om Israels folk sier Gud:

”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem,
    men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”[o]

Footnotes

  1. 10:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 10:5 Se Tredje Mosebok 18:5.
  3. 10:6 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 10:8 Sitatet er hentet fra Femte Mosebok 30:12-14.
  5. 10:9 Det gresk ordet for Herren dere samme ord som blir brukt om Gud i den gresk oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 10:11 Se Jesaja 28:16.
  7. 10:13 Se Joel 2:32.
  8. 10:15-16 Se Jesaja 52:7.
  9. 10:15-16 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
  10. 10:15-16 Se Jesaja 53:1.
  11. 10:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  12. 10:18 Se Salmenes bok 19:5.
  13. 10:19 Se Femte Mosebok 32:21.
  14. 10:20 Se Jesaja 65:1.
  15. 10:21 Se Jesaja 65:2.