From Water to Wine

1-3 Three days later there was a wedding in the village of Cana in Galilee. Jesus’ mother was there. Jesus and his disciples were guests also. When they started running low on wine at the wedding banquet, Jesus’ mother told him, “They’re just about out of wine.”

Jesus said, “Is that any of our business, Mother—yours or mine? This isn’t my time. Don’t push me.”

She went ahead anyway, telling the servants, “Whatever he tells you, do it.”

6-7 Six stoneware water pots were there, used by the Jews for ritual washings. Each held twenty to thirty gallons. Jesus ordered the servants, “Fill the pots with water.” And they filled them to the brim.

“Now fill your pitchers and take them to the host,” Jesus said, and they did.

9-10 When the host tasted the water that had become wine (he didn’t know what had just happened but the servants, of course, knew), he called out to the bridegroom, “Everybody I know begins with their finest wines and after the guests have had their fill brings in the cheap stuff. But you’ve saved the best till now!”

11 This act in Cana of Galilee was the first sign Jesus gave, the first glimpse of his glory. And his disciples believed in him.

12 After this he went down to Capernaum along with his mother, brothers, and disciples, and stayed several days.

Tear Down This Temple . . .

13-14 When the Passover Feast, celebrated each spring by the Jews, was about to take place, Jesus traveled up to Jerusalem. He found the Temple teeming with people selling cattle and sheep and doves. The loan sharks were also there in full strength.

15-17 Jesus put together a whip out of strips of leather and chased them out of the Temple, stampeding the sheep and cattle, upending the tables of the loan sharks, spilling coins left and right. He told the dove merchants, “Get your things out of here! Stop turning my Father’s house into a shopping mall!” That’s when his disciples remembered the Scripture, “Zeal for your house consumes me.”

18-19 But the Jews were upset. They asked, “What credentials can you present to justify this?” Jesus answered, “Tear down this Temple and in three days I’ll put it back together.”

20-22 They were indignant: “It took forty-six years to build this Temple, and you’re going to rebuild it in three days?” But Jesus was talking about his body as the Temple. Later, after he was raised from the dead, his disciples remembered he had said this. They then put two and two together and believed both what was written in Scripture and what Jesus had said.

23-25 During the time he was in Jerusalem, those days of the Passover Feast, many people noticed the signs he was displaying and, seeing they pointed straight to God, entrusted their lives to him. But Jesus didn’t entrust his life to them. He knew them inside and out, knew how untrustworthy they were. He didn’t need any help in seeing right through them.

Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;

men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.

Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.

Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.

Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.

Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:

10 Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.

11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.

12 Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.

13 Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.

14 Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,

15 og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,

16 og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!

17 Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.

18 Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?

19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.

20 Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?

21 Men han talte om sitt legemes tempel.

22 Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.

23 Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;

24 men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,

25 og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.