Add parallel Print Page Options

19 那时,彼拉多吩咐人把耶稣拉去鞭打。 士兵用荆棘编成冠冕,戴在他的头上,又给他披上紫色的外袍, 然后来到他面前,说:“犹太人的王万岁!”并且用手掌打他。 彼拉多再次出到外面,对犹太人说:“看!我把他带出来给你们,让你们知道我查不出他有甚么罪。” 于是耶稣出来,戴着荆棘的冠冕,披着紫色的外袍。彼拉多对他们说:“看,这个人!” 祭司长和差役看见耶稣,就喊叫说:“把他钉十字架!把他钉十字架!”彼拉多对他们说:“你们自己把他带去钉十字架吧!我查不出他有甚么罪。” 犹太人回答:“我们有律法,根据那律法,他是该死的,因为他自命为 神的儿子。”

彼拉多听见这话,就更加害怕, 又进了官邸,问耶稣:“你究竟是从哪里来的?”耶稣却不回答他。 10 彼拉多对他说:“你不对我说话吗?你不知道我有权释放你,也有权把你钉十字架吗?” 11 耶稣说:“如果不是从天上给你权柄,你就无权办我;因此,把我交给你的那人,罪更重了。” 12 从那时起,彼拉多想释放耶稣;可是犹太人却喊叫说:“如果你释放这个人,就不是凯撒的忠臣了。凡是自命为王的,就是与凯撒为敌。”

13 彼拉多听了这些话,就把耶稣带到外面,到了一个名叫“铺石地”(希伯来话叫加巴大)的地方,就在那里开庭审问。 14 那天是逾越节的预备日,约在正午的时候。彼拉多对犹太人说:“看,你们的王!” 15 他们就喊叫起来:“除掉他!除掉他!把他钉十字架!”彼拉多问他们:“我可以把你们的王钉十字架吗?”祭司长回答:“除了凯撒,我们没有王!” 16 于是彼拉多把耶稣交给他们去钉十字架。

耶稣被钉十字架(A)

17 他们把耶稣带去了。耶稣自己背着十字架出来,到了一个名叫“髑髅”的地方,希伯来话叫各各他。 18 他们就在那里把耶稣钉在十字架上;和他一同钉十字架的,还有两个人,一边一个,耶稣在中间。 19 彼拉多写了一个牌子,放在十字架上头,写的是:“犹太人的王拿撒勒人耶稣。” 20 有许多犹太人念了这牌子上所写的,因为耶稣钉十字架的地方离城不远,而且那牌子是用希伯来文、拉丁文和希腊文写的。 21 犹太人的祭司长对彼拉多说:“不要写‘犹太人的王’,要写‘这个人自称:我是犹太人的王’。” 22 彼拉多说:“我所写的,我已经写了!”

23 士兵把耶稣钉了十字架之后,就把他的衣服拿来,分成四分,每个兵一分。他们又拿他的内衣;这内衣是没有缝的,是从上到下整件织成的。 24 因此,他们彼此说:“我们不要把它撕开,我们来抽签吧,看看是谁的。”这就应验了经上所说的:

“他们分了我的外衣,

又为我的内衣抽签。”

士兵果然这样作了。 25 站在耶稣十字架旁边的,有他母亲和他母亲的姊妹,还有高罗巴的妻子马利亚,和抹大拉的马利亚。 26 耶稣看见母亲,又看见他所爱的那门徒站在旁边,就对母亲说:“母亲(“母亲”原文作“妇人”),看!你的儿子。” 27 然后他对那门徒说:“看!你的母亲。”从那时起,那门徒就把她接到自己的家里去了。

耶稣死时的情形(B)

28 这事以后,耶稣知道一切都已经成就了,为了要使经上的话应验,就说:“我渴了。” 29 在那里有一个坛子,盛满了酸酒,他们就拿海绵浸了酸酒,绑在牛膝草上,送到他的口里。 30 耶稣尝了那酸酒,说:“成了!”就低下头,断了气。

31 因为那天是预备日,为了要避免尸体在安息日留在十字架上(因为那安息日是个重要的日子),犹太人就请求彼拉多打断那些被钉十字架的人的腿,把他们拿下来。 32 于是士兵来了,把和耶稣一同钉十字架的那两个人的腿都先后打断了。 33 他们来到耶稣那里,看见他已经死了,就没有打断他的腿。 34 但是有一个士兵用枪刺他的肋旁,立刻有血和水流出来。 35 那看见这事的人已经作证了,他的见证是真实的,他也知道自己所说的是实在的,使你们也相信。 36 这些事的发生,是要应验经上所说的:“他的骨头,一根也不可折断。” 37 另有一处经文说:“他们要仰望自己所刺的人。”

耶稣葬在新坟墓里(C)

38 这些事以后,有一个亚利马太人约瑟来求彼拉多,要领耶稣的身体;他因为怕犹太人,就暗暗地作耶稣的门徒。彼拉多批准了,他便把耶稣的身体领去。 39 从前夜间来见耶稣的尼哥德慕也来了,带着没药和沉香混合的香料,约有三十二公斤。 40 他们领取了耶稣的身体,照着犹太人的葬礼的规例,用细麻布和香料把他裹好。 41 在耶稣钉十字架的地方,有一个园子,园里有一个新的墓穴,是从来没有葬过人的。 42 因为那天是犹太人的预备日,又因为那墓穴就在附近,他们就把耶稣葬在那里。

Pilatus dømmer Jesus til døden

19 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød[a] kappe. De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.

Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”

Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov[b] skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”

Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.

10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”

11 Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”

12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk[c] heter ”Gabbata”. 14 Klokken var nå rundt tolv[d] på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden[e]. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”

15 Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”

Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”

Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”

16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.

Jesus blir spikret fast på et kors

Soldatene tok ham med seg. 17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.

18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.

21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”

22 Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”

23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24 Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften[f], til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”[g] Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.

25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,[h] sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27 Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.

Jesus dør på korset

28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften[i] skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”[j] 29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten[k] og rakte den opp til munnen[l] hans. 30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.

31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen[m]. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske[n]. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.[o] 32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,[p] etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.

36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”[q] 37 På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”[r].

Jesus blir begravd

38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42 Etter som hviledagen[s] snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.

Footnotes

  1. 19:2 På gresk: rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt.
  2. 19:7 De viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  3. 19:13 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. Se også v.17 og 20.
  4. 19:14 På gresk ”sjette timen”. I Markus sin fortelling om Jesus 15:25 står det at Jesus ble spikret fast på korset ved den ”tredje timen” altså klokken ni på morgenen. Enten er det en skrivefeil i Markus sin fortelling, eller så bruker Johannes seg av romersk tid, noe som skulle bety at klokken var seks på morgenen.
  5. 19:14 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
  6. 19:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  7. 19:24 Se Salmenes bok 22:19.
  8. 19:26 Hvilken disipler Johannes siktet til bli avslørt i 21:20-24.
  9. 19:28 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  10. 19:28 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22.
  11. 19:29 I Andre Mosebok 12:22 blir brukt en stilk fra planten isop til å dyppe i blodet fra påskelammet. Det er blitt brukt også i forskjellige seremonier for å bli renset. Jesus er det lammet som renser oss fra synd, kan vi lese i 1:29.
  12. 19:29 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22.
  13. 19:31 ”Hviledagen”. I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
  14. 19:31 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
  15. 19:31 Når benene ble knust, døde den som var blitt spikret fast på korset, etter som kroppstyngden da presset sammen lungene. I følge den jødiske loven skulle de døde begraves samme dagen.
  16. 19:35 Johannes snakket om seg selv.
  17. 19:36 Se Andre Mosebok 12:46, Fjerde Mosebok 9:12 og Salmenes bok 34:21.
  18. 19:37 Se Sakarja 12:10.
  19. 19:42 I grunnteksten: etter som det var jødenes forberedelsesdag. Det var dagen før hviledagen, som begynner klokken 18.00 på fredagskvelden og slutter klokken 18.00 på lørdagskvelden. Mellom disse klokkeslettene blir det ikke utført noe unødvendig arbeid.