Johannes 13
En Levende Bok
Jesus vasker disiplene sine føtter
13 Påskehøytiden[a] skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2 Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. 3 Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. 4 Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. 5 Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6 Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7 Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8 ”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”
Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”
9 Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10 Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 11 Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12 Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 13 Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 14 Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 15 Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 16 Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 17 Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
Jesus forutsier at han skal bli forrådt
18 Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften[b]: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’[c] 19 Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er[d]. 20 Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg![e]”
22 Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23 En av disiplene, han som Jesus elsket,[f] satt nærmest Jesus ved bordet. 24 Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25 Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”
26 Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27 I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”
28 Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29 Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30 Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte
31 Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen[g], skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32 Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.[h] 33 Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34 Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35 Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36 Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”
Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37 Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38 Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
Footnotes
- 13:1 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
- 13:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 13:18 Se Salmenes bok 41:10.
- 13:19 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
- 13:21 Se Salmenes bok 41:10.
- 13:23 Hvilken disipler Johannes siktet til, vil bli avslørt i 21:20-24.
- 13:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 13:32 En del håndskrifter har: Og om Gud blir opphøyd og æret ved meg, skal han snart…
ΚΑΤΑ ΙΩΑΝΝΗΝ 13
1881 Westcott-Hort New Testament
13 προ δε της εορτης του πασχα ειδως ο ιησους οτι ηλθεν αυτου η ωρα ινα μεταβη εκ του κοσμου τουτου προς τον πατερα αγαπησας τους ιδιους τους εν τω κοσμω εις τελος ηγαπησεν αυτους
2 και δειπνου γινομενου του διαβολου ηδη βεβληκοτος εις την καρδιαν ινα παραδοι αυτον ιουδας σιμωνος ισκαριωτης
3 ειδως οτι παντα εδωκεν αυτω ο πατηρ εις τας χειρας και οτι απο θεου εξηλθεν και προς τον θεον υπαγει
4 εγειρεται εκ του δειπνου και τιθησιν τα ιματια και λαβων λεντιον διεζωσεν εαυτον
5 ειτα βαλλει υδωρ εις τον νιπτηρα και ηρξατο νιπτειν τους ποδας των μαθητων και εκμασσειν τω λεντιω ω ην διεζωσμενος
6 ερχεται ουν προς σιμωνα πετρον λεγει αυτω κυριε συ μου νιπτεις τους ποδας
7 απεκριθη ιησους και ειπεν αυτω ο εγω ποιω συ ουκ οιδας αρτι γνωση δε μετα ταυτα
8 λεγει αυτω πετρος ου μη νιψης μου τους ποδας εις τον αιωνα απεκριθη ιησους αυτω εαν μη νιψω σε ουκ εχεις μερος μετ εμου
9 λεγει αυτω σιμων πετρος κυριε μη τους ποδας μου μονον αλλα και τας χειρας και την κεφαλην
10 λεγει αυτω ιησους ο λελουμενος ουκ εχει χρειαν [ει μη τους ποδας] νιψασθαι αλλ εστιν καθαρος ολος και υμεις καθαροι εστε αλλ ουχι παντες
11 ηδει γαρ τον παραδιδοντα αυτον δια τουτο ειπεν οτι ουχι παντες καθαροι εστε
12 οτε ουν ενιψεν τους ποδας αυτων και ελαβεν τα ιματια αυτου και ανεπεσεν παλιν ειπεν αυτοις γινωσκετε τι πεποιηκα υμιν
13 υμεις φωνειτε με ο διδασκαλος και ο κυριος και καλως λεγετε ειμι γαρ
14 ει ουν εγω ενιψα υμων τους ποδας ο κυριος και ο διδασκαλος και υμεις οφειλετε αλληλων νιπτειν τους ποδας
15 υποδειγμα γαρ εδωκα υμιν ινα καθως εγω εποιησα υμιν και υμεις ποιητε
16 αμην αμην λεγω υμιν ουκ εστιν δουλος μειζων του κυριου αυτου ουδε αποστολος μειζων του πεμψαντος αυτον
17 ει ταυτα οιδατε μακαριοι εστε εαν ποιητε αυτα
18 ου περι παντων υμων λεγω εγω οιδα τινας εξελεξαμην αλλ ινα η γραφη πληρωθη ο τρωγων μου τον αρτον επηρεν επ εμε την πτερναν αυτου
19 απ αρτι λεγω υμιν προ του γενεσθαι ινα πιστευητε οταν γενηται οτι εγω ειμι
20 αμην αμην λεγω υμιν ο λαμβανων αν τινα πεμψω εμε λαμβανει ο δε εμε λαμβανων λαμβανει τον πεμψαντα με
21 ταυτα ειπων ιησους εταραχθη τω πνευματι και εμαρτυρησεν και ειπεν αμην αμην λεγω υμιν οτι εις εξ υμων παραδωσει με
22 εβλεπον εις αλληλους οι μαθηται απορουμενοι περι τινος λεγει
23 ην ανακειμενος εις εκ των μαθητων αυτου εν τω κολπω του ιησου ον ηγαπα [ο] ιησους
24 νευει ουν τουτω σιμων πετρος και λεγει αυτω ειπε τις εστιν περι ου λεγει
25 αναπεσων εκεινος ουτως επι το στηθος του ιησου λεγει αυτω κυριε τις εστιν
26 αποκρινεται ουν [ο] ιησους εκεινος εστιν ω εγω βαψω το ψωμιον και δωσω αυτω βαψας ουν [το] ψωμιον λαμβανει και διδωσιν ιουδα σιμωνος ισκαριωτου
27 και μετα το ψωμιον τοτε εισηλθεν εις εκεινον ο σατανας λεγει ουν αυτω ιησους ο ποιεις ποιησον ταχιον
28 τουτο [δε] ουδεις εγνω των ανακειμενων προς τι ειπεν αυτω
29 τινες γαρ εδοκουν επει το γλωσσοκομον ειχεν ιουδας οτι λεγει αυτω ιησους αγορασον ων χρειαν εχομεν εις την εορτην η τοις πτωχοις ινα τι δω
30 λαβων ουν το ψωμιον εκεινος εξηλθεν ευθυς ην δε νυξ
31 οτε ουν εξηλθεν λεγει ιησους νυν εδοξασθη ο υιος του ανθρωπου και ο θεος εδοξασθη εν αυτω
32 και ο θεος δοξασει αυτον εν αυτω και ευθυς δοξασει αυτον
33 τεκνια ετι μικρον μεθ υμων ειμι ζητησετε με και καθως ειπον τοις ιουδαιοις οτι οπου εγω υπαγω υμεις ου δυνασθε ελθειν και υμιν λεγω αρτι
34 εντολην καινην διδωμι υμιν ινα αγαπατε αλληλους καθως ηγαπησα υμας ινα και υμεις αγαπατε αλληλους
35 εν τουτω γνωσονται παντες οτι εμοι μαθηται εστε εαν αγαπην εχητε εν αλληλοις
36 λεγει αυτω σιμων πετρος κυριε που υπαγεις απεκριθη ιησους οπου υπαγω ου δυνασαι μοι νυν ακολουθησαι ακολουθησεις δε υστερον
37 λεγει αυτω [ο] πετρος κυριε δια τι ου δυναμαι σοι ακολουθειν αρτι την ψυχην μου υπερ σου θησω
38 αποκρινεται ιησους την ψυχην σου υπερ εμου θησεις αμην αμην λεγω σοι ου μη αλεκτωρ φωνηση εως ου αρνηση με τρις
John 13
Expanded Bible
Jesus Washes His Followers’ Feet
13 ·It was almost time for [L Now before…,] the Passover Feast [12:12]. Jesus knew that it was ·time [L the hour] for him to ·leave [depart from] this world and go back to the Father. He had always loved those who were his own in the world, and he loved them ·all the way to the end [or completely; totally].
2 ·Jesus and his followers were at the evening meal [L It was dinnertime]. The devil had already ·persuaded [L put it into the heart of] Judas Iscariot, the son of Simon, to ·turn against [betray] Jesus. 3 Jesus knew that the Father had ·given him power over everything [L placed everything into his hands] and that he had come from God and was going back to God. 4 So ·during the meal [L from supper] Jesus stood up and took off his outer clothing. Taking a towel, he wrapped it around his waist. 5 Then he poured water into a bowl and began to wash the ·followers’ [disciples’] feet, ·drying [wiping] them with the towel that was wrapped around him. [C This act was considered so demeaning by some people that they only allowed Gentile slaves to do it.]
6 Jesus came to Simon Peter, who said to him, “Lord, are you going to wash my feet?”
7 Jesus answered, “You don’t understand now what I am doing, but you will understand later.”
8 Peter said, “No, you will never wash my feet.”
Jesus answered, “If I don’t wash your feet, you ·are not one of my people [L have no share/part with me].”
9 Simon Peter answered, “Lord, then wash not only my feet, but wash my hands and my head, too!”
10 Jesus said to him, “After a person has ·had a bath [washed; bathed], his whole body is clean. He needs only to wash his feet. And you men are clean, but not all of you.” 11 [L For] Jesus knew who would ·turn against [betray] him, and that is why he said, “Not all of you are clean.”
12 When he had finished washing their feet, he put on his clothes and ·sat down [L reclined; C the posture for a banquet or dinner party] again. He asked, “Do you understand what I have just done ·for [to] you? 13 You call me ‘Teacher’ and ‘Lord’ [C titles appropriately ascribed to an esteemed Rabbi, but which took on deeper meaning after his death and resurrection], and you are right, because that is what I am. 14 If I, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also should wash each other’s feet. 15 I did this as ·an example [a pattern] so that you should do as I have done for you. 16 ·I tell you the truth [L Truly, truly, I say to you], a ·servant [slave; bond-servant] is not greater than his ·master [lord]. [L And] A messenger is not greater than the one who sent him. 17 If you know these things, you will be blessed if you do them.
18 “I am not talking about all of you. I know those I have chosen. But this is to ·bring about what the Scripture said [L fulfill the Scripture]: ·‘The man who ate at my table has turned against me.’ [L ‘The one who ate bread with me lifted his heel against me’; Ps. 41:9; C eating with someone showed an intimate relationship, and lifting one’s heel was an act of betrayal.] 19 I am telling you this now before it happens so that when it happens, you will believe that ·I am he [L I am; C this may be an allusion to God’s (Yahweh’s) self identification as “I AM” in Ex. 3:14, or to God’s repeated claim that “I am he” throughout Is. 40—55; see John 8:24, 28, 58]. 20 ·I tell you the truth [L Truly, truly, I say to you], whoever ·accepts [receives] anyone I send also ·accepts [receives] me. And whoever ·accepts [receives] me also ·accepts [receives] the One who sent me [Matt. 10:40].”
Jesus Talks About His Death(A)
21 After Jesus said this, he was very troubled [L in spirit]. He ·said openly [bore witness and said], “·I tell you the truth [L Truly, truly, I say to you], one of you will ·turn against [betray] me.”
22 The ·followers [disciples] all looked at each other, because they did not know whom Jesus was talking about. 23 One of the ·followers [disciples] ·sitting next to Jesus [L reclining at his side/chest; C an honored position] was the ·follower [disciple] Jesus loved [C a reference to John]. 24 Simon Peter motioned to him to ask Jesus whom he was talking about.
25 That ·follower [disciple] ·leaned [reclined] closer to Jesus and asked, “Lord, who is it?”
26 Jesus answered, “I will dip this [piece/morsel of] bread into the dish. The man I give it to is the man who will ·turn against [betray] me.” So Jesus took a piece of bread, dipped it, and gave it to Judas Iscariot, the son of Simon. 27 ·As soon as [After] Judas took the [piece/morsel of] bread, Satan entered him. [L Then] Jesus said to him, “·The thing that you will do—do it quickly [T What you do, do quickly].” 28 No one ·at the table [L of those reclining] understood why Jesus said this to Judas. 29 Since he was the one who kept the money ·box [or bag], some of the ·followers [disciples] thought Jesus was telling him to buy what was needed for the ·feast [festival] or to give something to the poor.
30 [L So] Judas took the [piece/morsel of] bread Jesus gave him and immediately went out. It was night. [C The night is both a time reference and a symbol of Judas’ evil actions.]
31 When Judas was gone, Jesus said, “Now the ·Son of Man [C a title for the Messiah; Dan. 7:13–14] ·receives his glory [is glorified], and God ·receives glory [is glorified] through him. 32 If God ·receives glory [is glorified] through him,[a] then God will ·give glory to [glorify; honor] the Son through himself. And God will ·give him glory [glorify/honor him] ·quickly [immediately; at once].”
33 Jesus said, “·My children [or Little children; C a term of endearment], I will be with you only a little longer. You will ·look for [seek] me, and what I told the Jews [7:33–34; 8:21], I tell you now: Where I am going you cannot come.
34 “I give you a new ·command [commandment]: Love ·each other [T one another]. You must love ·each other [T one another] as I have loved you. 35 All people will know that you are my ·followers [disciples] if you love ·each other [T one another].”
Peter Will Say He Doesn’t Know Jesus(B)
36 Simon Peter asked Jesus, “Lord, where are you going?”
Jesus answered, “Where I am going you cannot follow now, but you will follow later.”
37 Peter asked, “Lord, why can’t I follow you now? I ·am ready to die for you [L will lay down my life for you]!”
38 Jesus answered, “·Are you ready to die for me [L Will you lay down your life for me]? ·I tell you the truth [L Truly, truly, I say to you], before the ·rooster [cock] crows, you will ·say three times that you don’t know me [deny/disown me three times].”
Footnotes
- John 13:32 If … him Some Greek copies do not have this phrase.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
The Expanded Bible, Copyright © 2011 Thomas Nelson Inc. All rights reserved.