Add parallel Print Page Options

司提反被害,掃羅也欣然同意。

掃羅迫害教會

從那天起,耶路撒冷的教會大受迫害;除了使徒以外,所有的人都分散到猶太和撒瑪利亞各地。 有些虔誠的人安葬了司提反,為他大大悲痛一番。 掃羅卻殘害教會,逐家進去,連男帶女拉去坐監。

福音傳到撒瑪利亞

那些分散的人,經過各地,傳揚福音真道。 腓利下到撒瑪利亞城,宣講基督。 群眾聽了腓利所講的,看見他所行的神蹟,就同心聽從了他的話。 許多人有污靈附在他們身上,污靈大聲喊叫了之後,就出來了;還有許多癱子瘸子都醫好了。 在那城裡,就大有歡樂。

有一個人名叫西門,從前在城裡行過邪術,使撒瑪利亞的居民驚奇,他又自命不凡, 10 城裡大大小小都聽從他,說:“這就是那稱為‘ 神的大能’的人。” 11 他們聽從他,因為他長久用邪術,使他們驚奇。 12 等到腓利向他們傳了 神的國的福音,和耶穌基督的名,他們就信了腓利,連男帶女都受了洗。 13 連西門自己也信了,他受洗之後,常和腓利在一起,看見所發生的神蹟和大能的事,就覺得很驚奇。

14 在耶路撒冷的使徒,聽見撒瑪利亞居民領受了 神的道,就差派彼得和約翰到他們那裡去。 15 二人到了,就為大家禱告,要讓他們接受聖靈。 16 因為聖靈還沒有降在他們任何一個身上,他們只是受了洗歸入主耶穌的名下。 17 於是使徒為他們按手,他們就受了聖靈。 18 西門看見使徒一按手,就有聖靈賜下來,就拿錢給他們, 19 說:“請把這權柄也給我,叫我為誰按手,誰就可以受聖靈。” 20 彼得對他說:“你的銀子跟你一同滅亡吧!因為你以為 神的恩賜,是可以用錢買的。 21 你和這件事是毫無關係的,因為你在 神面前存心不正。 22 所以,你要悔改離棄這罪惡,要祈求主,也許你心中的意念可以得到赦免。 23 我看出你正在苦膽之中,邪惡捆綁著你。” 24 西門回答:“請你們為我求主,好讓你們所說的,沒有一樣臨到我身上。”

25 使徒作了見證,講了主的道,就回耶路撒冷去,一路上在撒瑪利亞人的許多村莊裡傳揚福音。

腓利對太監傳講耶穌

26 有主的一位使者對腓利說:“起來,向南走,往那從耶路撒冷下迦薩的路上去。”那條路在曠野裡。 27 他就動身去了。有一個衣索匹亞人,是衣索匹亞女王干大基有權力的太監,掌管女王全部國庫。他上耶路撒冷去禮拜。 28 他回去的時候,坐在車上讀以賽亞先知的書。 29 聖靈對腓利說:“你往前去,靠近那車子!” 30 腓利就跑過去,聽見他讀以賽亞先知的書,就問他:“你所讀的,你明白嗎?” 31 他說:“沒有人指導我,怎能明白呢?”於是請腓利上車,同他坐在一起。 32 他所讀的那段經文,就是:

“他像羊被牽去宰殺,

又像羊羔在剪毛的人面前無聲,

他總是這樣不開口。

33 他受屈辱的時候,

得不到公平的審判,

誰能說出他的身世呢?

因為他的生命從地上被奪去。”

34 太監對腓利說:“請問先知這話是指誰說的?指他自己呢?還是指別人?” 35 腓利就開口,從這段經文開始,向他傳講耶穌。 36 他們一路走,到了有水的地方,太監說:“你看,這裡有水,有甚麼可以阻止我受洗呢?”(有些抄本在此有第37節:“腓利說:‘你若全心相信,就可以受洗。’他回答說:‘我信耶穌基督是 神的兒子。’”) 38 於是太監吩咐停車,腓利和他兩人下到水中,腓利就給他施洗。 39 他們從水裡上來的時候,主的靈就把腓利提去了,太監再也看不見他,就歡歡喜喜地上路。 40 後來有人在亞鎖都遇見腓利。他走遍各城,傳講福音,直到該撒利亞。

Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus.

Saulus forfølger de troende

Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria. Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus. Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.

De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom. Filip[a], for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen. Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde. Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet. Dette utløste stor glede i byen.

Filip og trollmannen Simon

I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort. 10 Alle, både rike og fattige, sa om ham: ”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.” 11 På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham. 12 Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe. 13 Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.

14 Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit. 15 Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd. 16 For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus. 17 Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.

18 Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa: 19 ”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”

20 Peter svarte: ”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! 21 Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil. 22 Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer. 23 Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”

24 Da ropte Simon: ”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”

25 Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.

Filip og den etiopiske tjenestemannen

26 En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham: ”Gå sørover[b], langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”. 27 Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet. 28 Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.

29 Da sa Guds Ånd til Filip: ”Gå bort til vognen og hold deg nært den!” 30 Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han: ”Forstår du det du leser?”

31 ”Nei”, svarte mannen. ”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stedet i Skriften[c] han nettopp hadde lest, var dette:

”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes,
    eller som et lam som står stille når det blir klippet,
på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33     Han ble sjikanert og dømt urettferdig.
Hvem kan fortelle om etterkommerne hans,
    når livet hans blir rykket bort fra jorden?”[d]

34 Mannen spurte Filip: ”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?” 35 Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus. 36 Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen: ”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”[e] 38 Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.

39 Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.

40 Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.

Footnotes

  1. 8:5 Filip var en av de sju medarbeiderne i menigheten i Jerusalem. Se 6:5.
  2. 8:26 Eller: ”Gå ut ved middagstiden”.
  3. 8:32 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 8:33 Se Jesaja 53:7-8.
  5. 8:36 Noen senere håndskrifter har med et ekstra vers: 37 ”Visst kan du få det”, svarte Filip, ”om du tror av hele hjertet ditt.” Og mannen svarte: ”Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.”

And Saul was consenting unto his death. And at that time there was a great persecution against the church which was at Jerusalem; and they were all scattered abroad throughout the regions of Judaea and Samaria, except the apostles.

And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.

As for Saul, he made havock of the church, entering into every house, and haling men and women committed them to prison.

Therefore they that were scattered abroad went every where preaching the word.

Then Philip went down to the city of Samaria, and preached Christ unto them.

And the people with one accord gave heed unto those things which Philip spake, hearing and seeing the miracles which he did.

For unclean spirits, crying with loud voice, came out of many that were possessed with them: and many taken with palsies, and that were lame, were healed.

And there was great joy in that city.

But there was a certain man, called Simon, which beforetime in the same city used sorcery, and bewitched the people of Samaria, giving out that himself was some great one:

10 To whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is the great power of God.

11 And to him they had regard, because that of long time he had bewitched them with sorceries.

12 But when they believed Philip preaching the things concerning the kingdom of God, and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.

13 Then Simon himself believed also: and when he was baptized, he continued with Philip, and wondered, beholding the miracles and signs which were done.

14 Now when the apostles which were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent unto them Peter and John:

15 Who, when they were come down, prayed for them, that they might receive the Holy Ghost:

16 (For as yet he was fallen upon none of them: only they were baptized in the name of the Lord Jesus.)

17 Then laid they their hands on them, and they received the Holy Ghost.

18 And when Simon saw that through laying on of the apostles' hands the Holy Ghost was given, he offered them money,

19 Saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay hands, he may receive the Holy Ghost.

20 But Peter said unto him, Thy money perish with thee, because thou hast thought that the gift of God may be purchased with money.

21 Thou hast neither part nor lot in this matter: for thy heart is not right in the sight of God.

22 Repent therefore of this thy wickedness, and pray God, if perhaps the thought of thine heart may be forgiven thee.

23 For I perceive that thou art in the gall of bitterness, and in the bond of iniquity.

24 Then answered Simon, and said, Pray ye to the Lord for me, that none of these things which ye have spoken come upon me.

25 And they, when they had testified and preached the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the gospel in many villages of the Samaritans.

26 And the angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza, which is desert.

27 And he arose and went: and, behold, a man of Ethiopia, an eunuch of great authority under Candace queen of the Ethiopians, who had the charge of all her treasure, and had come to Jerusalem for to worship,

28 Was returning, and sitting in his chariot read Esaias the prophet.

29 Then the Spirit said unto Philip, Go near, and join thyself to this chariot.

30 And Philip ran thither to him, and heard him read the prophet Esaias, and said, Understandest thou what thou readest?

31 And he said, How can I, except some man should guide me? And he desired Philip that he would come up and sit with him.

32 The place of the scripture which he read was this, He was led as a sheep to the slaughter; and like a lamb dumb before his shearer, so opened he not his mouth:

33 In his humiliation his judgment was taken away: and who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.

34 And the eunuch answered Philip, and said, I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other man?

35 Then Philip opened his mouth, and began at the same scripture, and preached unto him Jesus.

36 And as they went on their way, they came unto a certain water: and the eunuch said, See, here is water; what doth hinder me to be baptized?

37 And Philip said, If thou believest with all thine heart, thou mayest. And he answered and said, I believe that Jesus Christ is the Son of God.

38 And he commanded the chariot to stand still: and they went down both into the water, both Philip and the eunuch; and he baptized him.

39 And when they were come up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip, that the eunuch saw him no more: and he went on his way rejoicing.

40 But Philip was found at Azotus: and passing through he preached in all the cities, till he came to Caesarea.