Guds Hellige Ånd kommer

2 Da dagen for pinse^[a] kom, sju uker etter at Jesus var stått opp fra de døde, var alle de troende samlet. ² Plutselig hørte de et brus fra himmelen, som lyden av en veldig storm. Det fylte hele huset der de var samlet. ³ Noe som så ut som ild, viste seg. Det delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. ⁴ Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og begynte å snakke i andre språk som Ånden ga dem.

⁵ Mange hengivne jøder fra ulike land bodde i Jerusalem. ⁶ Da de hørte lyden, kom de løpende for å se hva som sto på. Forskrekket fikk de høre sine egne språk bli snakket! ⁷ De var helt forundret og sa: ”Hvordan kan dette ha seg? Alle disse er jo fra Galilea? ⁸ Likevel hører vi dem snakke på våre egne språk. ⁹ Vi er partere, medere og elamitter, vi kommer fra Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos, provinsen Asia, ¹⁰ Frygia, Pamfylia,^[b] Egypt og fra distriktet rundt Kyréne i Libya. Vi er tilreisende fra Roma, både jøder og slike som har konvertert til jødedommen. ¹¹ Vi er kretere og arabere. Likevel hører vi alle fortelle om Guds mektige mirakler på våre egne språk!” ¹² De sto forvirret midt oppe i det hele og visste ikke hva de skulle tro. De spurte hverandre: ”Hva kan dette bety?” ¹³ Andre i folkemassen sa ironisk: ”Phø, de er vel bare blitt litt fulle!”

Peter sin pinsepreken

¹⁴ Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem! ¹⁵ Noen av dere sier at disse mennene er fulle. Det er ikke sant. Folk drikker seg vel ikke fulle klokka ni på morgenen? ¹⁶ Nei, det dere nettopp har fått se, er det som ble forutsagt for lenge siden. Det Gud sa ved profeten Joel:

²² Lytt til det jeg sier, alle dere israelitter^[d]! Ved å gi Jesus fra Nasaret kraft til å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn viste Gud at det var han som hadde sendt ham til verden. Dette kjenner dere til. ²³ På en måte gjennomførte dere selv den planen som Gud hadde lagt, da dere med hjelp fra fremmede som lever uten Moseloven^[e], spikret Jesus fast på et kors og drepte ham. ²⁴ Gud løste ham fra dødens veer og lot ham bli levende igjen, etter som det var umulig for døden å holde ham i sitt grep.

²⁵ Kong David sa om Jesus:

²⁹ Kjære venner! Det var ikke om seg selv David sa dette. For dere vet like godt som jeg at David døde og ble begravd, og at graven hans fortsatt er iblant oss. ³⁰ Han var en profet som bar fram Guds budskap. David visste at Gud hadde lovet at en av etterkommerne hans skulle være Messias^[g], den lovede kongen, og få sitte på hans trone. ³¹ David kom med Guds forutsigelse om at Messias skulle stå opp fra de døde da han sa: ’Han vil ikke gå fra meg og la meg bli blant de døde. Han vil ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’ ³² Forutsigelsen handlet altså om Jesus. Alle vi som står her, har selv sett og kan vitne om at Gud virkelig vakte Jesus opp fra de døde.

³³ Gud har opphøyet Jesus og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.^[h] Han har akkurat som Gud vår Far hadde lovet, fått ta imot Guds Hellige Ånd, den samme Ånd som nå har kommet over oss. Det er dette dere ser og hører i dag.

³⁴ David for aldri opp til himmelen. Derfor snakket han ikke om seg selv da han sa:

³⁶ Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge^[j], denne Jesus som dere henrettet på et kors.”

³⁷ Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”

³⁸ Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus^[k], så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave. ³⁹ Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”

⁴⁰ Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.” ⁴¹ De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!

De troende samler seg

⁴² De troende samlet seg regelmessig for å bli undervist av Kristi utsendinger. De hadde fellesskap med hverandre brøt brødet^[l] og ba sammen.

⁴³ Folket hadde dyp respekt for de troende, for utsendingene utførte mange mirakler. ⁴⁴ Alle de troende var støtt og stadig samlet og hadde alt felles. ⁴⁵ De solgte det de eide og delte med hverandre, alt etter som hver enkelt hadde behov. ⁴⁶ Hver dag møtte de hverandre i templet. I hjemmene kom de sammen for å bryte brødet og spise i fellesskap. Deres glede og takknemlighet var grenseløs. ⁴⁷ De hyllet Gud dag og natt. Hele folket holdt av de troende. Hver dag lot Herren Jesus gruppen vokse ved at flere og flere ble frelst.