Om å dømme andre

7 Jesus fortsatte: ”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt. ² Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere. ³ Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større? ⁴ Hvorfor sier du til andre: ’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil? ⁵ Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.

⁶ Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.

Be, så skal dere få

⁷ Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere. ⁸ For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.

^9-10 Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke! ¹¹ Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?

Den gylne regelen

¹² Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.^[a]

Den trange porten

¹³ Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien. ¹⁴ Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.

Treet blir kjent igjen på frukten

¹⁵ Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler. ¹⁶ Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler. ¹⁷ Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt. ¹⁸ Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt. ¹⁹ Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp. ²⁰ På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.

Sanne disipler

²¹ Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg ’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk.^[b] Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.

²² På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg: ’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’ ²³ Da skal jeg si dem sannheten: ’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’

Om å bygge på fast grunn

²⁴ Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell. ²⁵ Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.

²⁶ Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand. ²⁷ Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”

²⁸ Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans. ²⁹ Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde^[c].

Jesus helbreder en spedalsk

8 Da Jesus gikk ned fra fjellet, fulgte mange etter ham. ² Plutselig nærmet en spedalsk^[d] seg og falt ned for ham og ba: ”Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.”

³ Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.

⁴ Jesus sa til han: ”Fortell ikke dette til noen, men gå til presten for at han kan undersøke deg. Ta også med deg det offer som Moses har bestemt,^[e] slik at alle kan forstå at Gud har helbredet deg.”

En romersk offiser viser sterk tro

^5-6 Da Jesus hadde gått inn i Kapernaum, kom en romersk offiser bort til ham og ba om hjelp. ”Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har fryktelige plager”, forklarte han.

⁷ ”Skal jeg bli med og helbrede ham?” spurte Jesus.

⁸ Men offiseren sa: ”Herre, jeg er ikke verd at du går inn i huset mitt.^[f] Si bare et ord, så blir tjeneren min frisk. ⁹ Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling, og jeg har andre soldater som står under meg. Dersom jeg sier til en av dem: ’Gå’, så går han, og til en annen: ’Kom’, så kommer han, og dersom jeg sier til tjenerne mine: ’Gjør dette eller hint’, så gjør de det.”

¹⁰ Jesus ble svært forbauset og vendte seg mot dem som fulgte han og sa: ”Jeg forsikrer dere at jeg har ikke sett en så sterk tro hos noen blant Israels folk. ¹¹ Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.^{[g] 12} Men mange israelitter, som burde ha vært med blant dem som får være Guds eget folk, skal bli kastet ut i mørket.^[h] Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”

¹³ Jesus sa til den romerske offiseren: ”Gå hjem. Det skal bli slik som du trodde!” Og i samme øyeblikket ble tjeneren frisk.

Jesus helbreder Peter sin svigermor og mange andre

¹⁴ Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. ¹⁵ Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.

¹⁶ Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. ¹⁷ Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

Prisen for å følge Jesus

¹⁸ Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. ¹⁹ En av de skriftlærde^[j] kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”

²⁰ Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen^[k], har ingen steder der jeg kan hvile ut.”

²¹ En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”^[l]

²² Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde^[m] begrave sine døde.”

Jesus stiller stormen

²³ Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. ²⁴ Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.

²⁵ Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” ²⁶ Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.

²⁷ Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”

Jesus setter to menn fri fra onde ånder

²⁸ Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde^[n], kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. ²⁹ De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”

³⁰ Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. ³¹ Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”

³² Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.

³³ Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. ³⁴ Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.