Deuteronomy 5
New American Standard Bible
The Ten Commandments Repeated
5 Now Moses summoned all Israel and said to them:
“Listen, Israel, to the statutes and ordinances which I am speaking today [a]for you to hear, so that you may learn them and be careful to do them. 2 The Lord our God made (A)a covenant with us at Horeb. 3 (B)The Lord did not make this covenant with our fathers, but with us, all [b]of us who are alive here today. 4 The Lord spoke with you (C)face to face at the mountain (D)from the midst of the fire, 5 while (E)I was standing between the Lord and you at that time, to declare to you the word of the Lord; (F)for you were afraid because of the fire, and you did not go up on the mountain. [c]He said,
6 ‘(G)I am the Lord your God who brought you out of the land of Egypt, out of the house of [d]slavery.
7 ‘(H)You shall have no other gods besides Me.
8 ‘(I)You shall not make for yourself a carved image, or any [e]likeness of what is in heaven above [f]or on the earth beneath [g]or in the water under the earth. 9 You shall not worship them nor serve them; for I, the Lord your God, am a jealous God, (J)inflicting the [h]punishment of the fathers on the children, [i]even on the third and fourth generations of those who hate Me, 10 but (K)showing [j]favor to thousands, to those who love Me and keep My commandments.
11 ‘(L)You shall not take the name of the Lord your God [k]in vain, for the Lord will not [l]leave unpunished the one who takes His name in vain.
12 ‘(M)Keep the Sabbath day to treat it as holy, as the Lord your God commanded you. 13 For six days you [m]shall labor and do all your work, 14 but (N)the seventh day is a Sabbath of the Lord your God; you shall not do any work that day, you or your son or your daughter, or your male slave or your female slave, or your ox, your donkey, or any of your cattle, or your [n]resident who [o]stays with you, so that your male slave and your female slave may rest as well as you. 15 (O)And you shall remember that you were a slave in the land of Egypt, and the Lord your God brought you out of there by a mighty hand and an outstretched arm; therefore the Lord your God commanded you to [p]celebrate the Sabbath day.
16 ‘(P)Honor your father and your mother, just as the Lord your God has commanded you, (Q)so that your days may be prolonged and that it may go well for you on the land which the Lord your God is giving you.
17 ‘(R)You shall not murder.
18 ‘(S)You shall not commit adultery.
19 ‘(T)You shall not steal.
20 ‘(U)You shall not give false testimony against your neighbor.
21 ‘(V)You shall not covet your neighbor’s wife, nor desire your neighbor’s house, his field, his male slave or his female slave, his ox, his donkey, or anything that belongs to your neighbor.’
Moses Interceded
22 “These words the Lord spoke to your whole assembly at the mountain from the midst of the fire, from the cloud, and from the thick darkness, with a great voice, and He added nothing more. (W)He wrote them on two tablets of stone and gave them to me. 23 And when you heard the voice from the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, you approached me, all the heads of your tribes and your elders. 24 You said, ‘Behold, the Lord our God has shown us His glory and His greatness, and we have heard His voice from the midst of the fire; we have seen today that God speaks with mankind, yet he lives. 25 (X)Now then, why should we die? For this great fire will consume us; if we hear the voice of the Lord our God any longer, then we will die! 26 For (Y)who is there of [q]humanity who has heard the voice of the living God speaking from the midst of the fire, as we have, and lived? 27 [r]Go near and listen to everything that the Lord our God says; then speak to us everything that the Lord our God speaks to you, and we will listen and do it.’
28 “Now the Lord heard the sound of your words when you spoke to me, (Z)and the Lord said to me, ‘I have heard the sound of the words of this people which they have spoken to you. They have done well in all that they have spoken. 29 (AA)If only they had such a heart in them, to fear Me and (AB)keep all My commandments always, so that (AC)it would go well with them and with their sons forever! 30 Go, say to them, “Return to your tents.” 31 (AD)But as for you, stand here by Me, that I may speak to you all the commandments, the statutes, and the judgments which you shall teach them, so that they may [s]follow them in the land which I am giving them to possess.’ 32 So you shall be careful to do just as the Lord your God has commanded you; (AE)you shall not turn aside to the right or to the left. 33 (AF)You shall walk [t]entirely in the way which the Lord your God has commanded you, (AG)so that you may live and that it may be well for you, and that you may prolong your days in the land which you will possess.
Footnotes
- Deuteronomy 5:1 Lit in your ears
- Deuteronomy 5:3 Lit these of us ourselves
- Deuteronomy 5:5 Lit saying
- Deuteronomy 5:6 Lit slaves
- Deuteronomy 5:8 Or manifestation
- Deuteronomy 5:8 Lit or what is on
- Deuteronomy 5:8 Lit or what is on
- Deuteronomy 5:9 I.e., punishment for the wrongdoing
- Deuteronomy 5:9 Or and on
- Deuteronomy 5:10 Or faithfulness
- Deuteronomy 5:11 I.e., uselessly or abusively
- Deuteronomy 5:11 Or hold guiltless
- Deuteronomy 5:13 Or may
- Deuteronomy 5:14 Lit stranger
- Deuteronomy 5:14 Lit is in your gates
- Deuteronomy 5:15 Lit perform
- Deuteronomy 5:26 Lit all flesh
- Deuteronomy 5:27 Lit Go yourself
- Deuteronomy 5:31 Lit perform
- Deuteronomy 5:33 Lit in all the way of
5 Mosebok 5
Det Norsk Bibelselskap 1930
5 Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!
2 Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
3 Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag.
4 Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden.
5 Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:
6 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
8 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
9 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,
10 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
12 Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig!
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
14 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.
15 For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.
16 Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.
17 Du skal ikke slå ihjel.
18 Og du skal ikke drive hor.
19 Og du skal ikke stjele.
20 Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
21 Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
22 Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.
23 Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste,
24 og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live.
25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.
26 For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live?
27 Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.
28 Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt.
29 Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
30 Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter!
31 Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie.
32 Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
33 På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.
New American Standard Bible®, Copyright © 1960, 1971, 1977, 1995, 2020 by The Lockman Foundation. All rights reserved.
