4 Mosebok 5-8

Det Norsk Bibelselskap 1930

5 Og Herren talte til Moses og sa:

² Byd Israels barn at de skal sende ut av leiren alle spedalske og alle som har flod, og alle som er blitt urene ved lik!

³ Både mann og kvinne skal I sende bort; utenfor leiren skal I sende dem, forat de ikke skal gjøre deres leir uren, der hvor jeg bor midt iblandt dem.

⁴ Og Israels barn gjorde så og sendte dem utenfor leiren; som Herren hadde sagt til Moses, således gjorde Israels barn.

⁵ Og Herren talte til Moses og sa:

⁶ Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør nogen av de synder som mennesker gjør, og bærer sig troløst at mot Herren, så de fører skyld over sig,

⁷ da skal de bekjenne den synd som de har gjort, og godtgjøre det de med urette har tatt, med dets fulle verd og enda legge til femtedelen; de skal gi det til den som de har syndet mot.

⁸ Men dersom mannen ikke har efterlatt sig nogen nær slektning som de kan gi vederlaget til, da skal vederlaget høre Herren til og tilfalle presten foruten sonings-væren, som skal ofres til soning for dem.

⁹ Og alle gaver, alt det som Israels barn helliger og kommer til presten med, skal høre ham til;

¹⁰ hver manns hellige gaver skal høre presten til; det nogen gir ham, skal høre ham til.

¹¹ Og Herren talte til Moses og sa:

¹² Tal til Israels barn og si til dem: Når en manns hustru forsynder sig og er ham utro,

¹³ og en annen mann har samleie med henne, men hennes mann ikke vet om det, fordi hun har latt sig vanære i lønndom, og der ikke er noget vidne mot henne, og hun ikke er grepet på fersk gjerning,

¹⁴ og det så kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, og hun virkelig har latt sig vanære, eller det kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, uaktet hun ikke har latt sig vanære,

¹⁵ da skal mannen ta sin hustru med sig til presten og som offer for henne ha med tiendedelen av en efa byggmel; men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det; for det er et skinnsyke-matoffer, et ihukommelses-matoffer, som skal minne om en brøde.

¹⁶ Så skal presten føre henne frem og stille henne for Herrens åsyn.

¹⁷ Og presten skal ta hellig vann i et lerkar og ta noget av støvet som er på tabernaklets gulv, og kaste i vannet.

¹⁸ Og når presten har stilt kvinnen frem for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge ihukommelses-matofferet i hennes hender - et skinnsyke-matoffer er det - og i sin hånd skal presten ha bitterhetens vann, som volder forbannelse.

¹⁹ Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: Så sant ingen har ligget hos dig, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt dig vanære, så skal du intet mén ha av dette bitterhetens vann som volder forbannelse.

²⁰ Men er det så at du har vært utro mot din mann og latt dig vanære, og at nogen annen enn din mann har hatt samleie med dig

²¹ - nu skal presten lese op forbannelses-eden for kvinnen og si til henne: - så gjøre Herren dig til en forbannelse og til en ed blandt ditt folk; han la dine hofter svinne inn og din buk hovne op;

²² og dette vann som volder forbannelse, skal trenge inn i dine innvoller, så din buk hovner op og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen!

²³ Derefter skal presten skrive op disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann,

²⁴ og han skal la kvinnen drikke bitterhetens vann, som volder forbannelse, og vannet som volder forbannelse, skal trenge inn i henne og volde bitter ve.

²⁵ Så skal presten ta skinnsyke-matofferet av kvinnens hånd og svinge det for Herrens åsyn og bære det frem til alteret.

²⁶ Og presten skal ta en håndfull av matofferet som ihukommelses-offer og brenne det på alteret; Og så skal han la kvinnen drikke vannet.

²⁷ Og når han har latt henne drikke vannet, da skal det skje at dersom hun har latt sig vanære og har vært utro mot sin mann, så skal vannet som volder forbannelse, trenge inn i henne og volde bitter ve; hennes buk skal hovne op og hennes hofter svinne inn; og den kvinne skal bli til en forbannelse blandt sitt folk.

²⁸ Men har kvinnen ikke latt sig vanære, og er hun ren, da skal hun intet mén ha av det, og hun skal få barn.

²⁹ Dette er skinnsyke-loven: Når en kvinne er utro mot sin mann og lar sig vanære,

³⁰ eller når en skinnsykens ånd kommer over en mann, så han blir skinnsyk på sin hustru, så skal han stille kvinnen frem for Herrens åsyn, og presten skal gjøre med henne alt det som er sagt i denne lov.

³¹ Og mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal lide for sin misgjerning.

6 Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie sig til Herren,

³ så skal han holde sig fra vin og sterk drikk; eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke nogen saft som er tillaget av druer; hverken friske eller tørre druer skal han ete.

⁴ Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noget av det som tillages av vintreet, like fra kjerne til skall.

⁵ Så lenge hans innvielses-løfte gjelder, skal der ikke gå rakekniv over hans hode; inntil hans innvielses-tid er til ende, skal han være hellig, han skal la sitt hodehår vokse fritt.

⁶ Så lenge han er innvidd til Herren, skal han ikke komme nær noget lik.

⁷ Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over sig for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud.

⁸ Hele sin innvielses-tid er han hellig for Herren.

⁹ Men dør der nogen hos ham uventet og brått og fører urenhet over hans innvidde hode, da skal han rake sitt hode den dag han blir ren; den syvende dag skal han rake det.

¹⁰ Og på den åttende dag skal han komme til presten med to turtelduer eller to dueunger, til inngangen til sammenkomstens telt.

¹¹ Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer og gjøre soning for ham og rense ham for den synd han har ført over sig ved å komme nær liket. Så skal han samme dag hellige sitt hode,

¹² og på ny vie sig til Herren for like sa lang tid som han først hadde lovt, og føre frem et årsgammelt lam til skyldoffer; den første tid gjelder ikke mere, fordi hans innvielse blev utskjemt.

¹³ Dette er loven for nasireeren: Den dag hans innvielses-tid er til ende, skal han føres frem til inngangen til sammenkomstens telt,

¹⁴ og han skal bære frem for Herren sitt offer, et årsgammelt værlam uten lyte til brennoffer og et årsgammelt hunlam uten lyte til syndoffer og en vær uten lyte til takkoffer

¹⁵ og en kurv med usyrede kaker av fint mel, kaker med olje i, og usyrede brødleiver smurt med olje, og matofferet og drikkofferne som hører til.

¹⁶ Og presten skal bære det frem for Herrens åsyn og ofre hans syndoffer og hans brennoffer.

¹⁷ Og væren skal han ofre som takkoffer til Herren sammen med kurven med de usyrede kaker, og så skal presten ofre hans matoffer og hans drikkoffer.

¹⁸ Derefter skal nasireeren rake sitt innvidde hode ved inngangen til sammenkomstens telt, og han skal ta sitt innvidde hodehår og legge det på ilden som er under takkofferet.

¹⁹ Og presten skal ta en bog av væren, efterat den er kokt, og en usyret kake av kurven og en usyret brødleiv og legge dem i hendene på nasireeren, efterat han har raket av sitt innvielsestegn.

²⁰ Så skal presten svinge dem for Herrens åsyn; det er helliget presten foruten svinge-brystet og løfte-låret. Siden kan nasireeren drikke vin.

²¹ Dette er loven for den som gjør et nasireer-løfte, dette er det han skal ofre til Herren på grunn av sin innvielse, foruten det han ellers har råd til; han skal holde sig efter det løfte han har gjort, foruten det loven om hans innvielse krever.

²² Og Herren talte til Moses og sa:

²³ Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn:

²⁴ Herren velsigne dig og bevare dig!

²⁵ Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig!

²⁶ Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!

²⁷ Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.

7 Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det,

² da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.

³ De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet.

⁴ Og Herren sa til Moses:

⁵ Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste.

⁶ Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene.

⁷ To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste.

⁸ Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.

⁹ Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer.

¹⁰ Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret.

¹¹ Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag!

¹² Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.

¹³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

¹⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

¹⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

¹⁶ en gjetebukk til syndoffer

¹⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave.

¹⁸ Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.

¹⁹ Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

²⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

²¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

²² en gjetebukk til syndoffer

²³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave.

²⁴ Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.

²⁵ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

²⁶ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

²⁷ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

²⁸ en gjetebukk til syndoffer

²⁹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave.

³⁰ Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn.

³¹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

³² en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

³³ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

³⁴ en gjetebukk til syndoffer

³⁵ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave.

³⁶ Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.

³⁷ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

³⁸ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

³⁹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁴⁰ en gjetebukk til syndoffer

⁴¹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave.

⁴² Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.

⁴³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁴⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁴⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁴⁶ en gjetebukk til syndoffer

⁴⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave.

⁴⁸ Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.

⁴⁹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁵⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁵¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁵² en gjetebukk til syndoffer

⁵³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave.

⁵⁴ Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.

⁵⁵ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁵⁶ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁵⁷ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁵⁸ en gjetebukk til syndoffer

⁵⁹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave.

⁶⁰ Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.

⁶¹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁶² en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁶³ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁶⁴ en gjetebukk til syndoffer

⁶⁵ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave.

⁶⁶ Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.

⁶⁷ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁶⁸ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁶⁹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁷⁰ en gjetebukk til syndoffer

⁷¹ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave.

⁷² Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.

⁷³ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁷⁴ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁷⁵ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁷⁶ en gjetebukk til syndoffer

⁷⁷ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave.

⁷⁸ Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.

⁷⁹ Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

⁸⁰ en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,

⁸¹ en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

⁸² en gjetebukk til syndoffer

⁸³ og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave.

⁸⁴ Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler,

⁸⁵ hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt -

⁸⁶ tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel.

⁸⁷ Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer.

⁸⁸ Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet.

⁸⁹ Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham^[a], da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han^[b] til ham.

8 Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken.

³ Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴ Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken.

⁵ Og Herren talte til Moses og sa:

⁶ Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem!

⁷ Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig.

⁸ Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer.

⁹ Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet.

¹⁰ Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene.

¹¹ Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste.

¹² Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene.

¹³ Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren.

¹⁴ Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til.

¹⁵ Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem.

¹⁶ For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig.

¹⁷ For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig.

¹⁸ Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn.

¹⁹ Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen.

²⁰ Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem.

²¹ Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene.

²² Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem.

²³ Og Herren talte til Moses og sa:

²⁴ Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt.

²⁵ Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere.

²⁶ Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta.