4 Mosebok 33-36
Det Norsk Bibelselskap 1930
33 Dette var Israels barns vandringer da de drog ut av Egyptens land, hær for hær, under Moses' og Arons førerskap.
2 Efter Herrens befaling skrev Moses op de steder som de drog ut fra på sine vandringer, og dette er deres vandringer efter de steder som de drog ut fra:
3 I den første måned, på den femtende dag i måneden, drog de ut fra Ra'amses; dagen efter påske drog Israels barn ut med løftet hånd for alle egypternes øine,
4 mens egypterne jordet dem som Herren hadde slått ihjel blandt dem, alle sine førstefødte; også over deres guder hadde Herren holdt dom.
5 Så drog da Israels barn fra Ra'amses og leiret sig i Sukkot.
6 Og de drog fra Sukkot og leiret sig i Etam, som ligger ved grensen av ørkenen.
7 Og de drog fra Etam og vendte sa om og tok veien til Pi-Hakirot, som ligger midt imot Ba'al-Sefon, og de leiret sig foran Migdol.
8 Og de drog fra Hakirot og gikk gjennem havet til ørkenen; og de drog tre dagsreiser i Etams ørken og leiret sig i Mara.
9 Og de drog fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de leiret sig der.
10 Og de drog fra Elim og leiret sig ved det Røde Hav.
11 Og de drog fra det Røde Hav og leiret sig i ørkenen Sin.
12 Og de drog fra ørkenen Sin og leiret sig i Dofka.
13 Og de drog fra Dofka og leiret sig i Alus.
14 Og de drog fra Alus og leiret sig i Refidim; der hadde folket ikke vann å drikke.
15 Og de drog fra Refidim og leiret sig i Sinai ørken.
16 Og de drog fra Sinai ørken og leiret sig i Kibrot-Hatta'ava.
17 Og de drog fra Kibrot-Hatta'ava og leiret sig i Haserot.
18 Og de drog fra Haserot og leiret sig i Ritma.
19 Og de drog fra Ritma og leiret sig i Rimmon-Peres.
20 Og de drog fra Rimmon-Peres og leiret sig i Libna.
21 Og de drog fra Libna og leiret sig i Rissa.
22 Og de drog fra Rissa og leiret sig i Kehelata.
23 Og de drog fra Kehelata og leiret sig ved Sefer-fjellet.
24 Og de drog fra Sefer-fjellet og leiret sig i Harada.
25 Og de drog fra Harada og leiret sig i Makhelot.
26 Og de drog fra Makhelot og leiret sig i Tahat.
27 Og de drog fra Tahat og leiret sig i Tarah.
28 Og de drog fra Tarah og leiret sig i Mitka.
29 Og de drog fra Mitka og leiret sig i Hasmona.
30 Og de drog fra Hasmona og leiret sig i Moserot.
31 Og de drog fra Moserot og leiret sig i Bene-Ja'akan.
32 Og de drog fra Bene-Ja'akan og leiret sig i Hor-Hagidgad.
33 Og de drog fra Hor-Hagidgad og leiret sig i Jotbata.
34 Og de drog fra Jotbata og leiret sig i Abrona.
35 Og de drog fra Abrona og leiret sig i Esjon-Geber.
36 Og de drog fra Esjon-Geber og leiet sig i ørkenen Sin, i Kades.
37 Og de drog fra Kades og leiret sig ved fjellet Hor på grensen av Edoms land.
38 Da gikk Aron, presten, efter Herrens befaling op på fjellet Hor, og der døde han i det firtiende år efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, i den femte måned, på den første dag i måneden.
39 Aron var hundre og tre og tyve år gammel da han døde på fjellet Hor.
40 Men den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i den sydlige del av Kana'ans land, fikk høre at Israels barn kom.
41 Så drog de fra fjellet Hor og leiret sig i Salmona.
42 og de drog fra Salmona og leiret sig i Punon.
43 Og de drog fra Punon og leiret sig i Obot.
44 Og de drog fra Obot og leiret sig i Ije-Ha'abarim ved Moabs grense.
45 Og de drog fra Ijim og leiret sig i Dibon-Gad.
46 Og de drog fra Dibon-Gad og leiret sig i Almon-Diblataima.
47 Og de drog fra Almon-Diblataima og leiret sig ved Abarim-fjellene, foran Nebo.
48 Og de drog fra Abarim-fjellene og leiret sig på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
49 Og deres leir ved Jordan strakte sig fra Bet-Hajesimot til Abel-Hassittim på Moabs ødemarker.
50 Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
51 Tal til Israels barn og si til dem: Når I har draget over Jordan inn i Kana'ans land,
52 da skal I drive alle landets innbyggere bort foran eder og tilintetgjøre alle deres stener med innhugne billeder, og I skal tilintetgjøre alle deres støpte billeder og ødelegge alle deres offerhauger.
53 Og I skal ta landet i eie og bo i det; for eder har jeg gitt landet til eiendom.
54 Og I skal skifte landet mellem eder ved loddkasting efter eders ætter; den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv; enhver skal få sin del, efter som loddet faller; efter eders fedrenestammer skal I skifte det mellem eder.
55 Men dersom I ikke driver landets innbyggere bort foran eder, da skal de som I lar bli tilbake av dem, bli torner i eders øine og brodder i eders sider, og de skal plage eder i det land som I bor i.
56 Og det som jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med eder.
34 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Byd Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i Kana'ans land, så er dette det land som skal tilfalle eder som arv - Kana'ans land, så langt dets grenser når.
3 På sydsiden skal eders land gå fra ørkenen Sin langsmed Edom, og eders sydgrense skal i øst begynne ved enden av Salthavet.
4 Så skal grensen svinge sørom Akrabbim-skaret og gå frem til Sin, og den skal gå ut i syd for Kades-Barnea og så gå videre til Hasar-Adar og derfra ta over til Asmon.
5 Fra Asmon skal grensen svinge bort til Egyptens bekk og så gå ut i havet.
6 I vest skal eders grense være det store hav og landet langsmed det; dette skal være eders grense i vest.
7 Og dette skal være eders grense i nord: Fra det store hav skal I avmerke grenselinjen til fjellet Hor.
8 Fra fjellet Hor skal I avmerke grensen dit hvor veien går til Hamat, og grensen skal gå ut ved Sedad.
9 Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være eders grense i nord.
10 Mot øst skal I avmerke eder en grenselinje som går fra Hasar-Enan til Sefam.
11 Fra Sefam skal grensen gå ned til Ribla østenfor Ajin og derfra gå videre ned til den når fjellskråningen østenfor Kinnerets sjø[a].
12 Så skal grensen gå videre ned til Jordan og ende ved Salthavet. Dette skal være eders land efter dets grenser rundt omkring.
13 Og Moses bød Israels barn og sa: Dette er det land I skal få til arv ved loddkasting, og som Herren har befalt å gi de ni stammer og den halve stamme.
14 For Rubens barns stamme med sine familier og Gads barns stamme med sine familier og den halve Manasse stamme har alt fått sin arv;
15 disse to og en halv stamme har fått sin arv på denne side av Jordan midt imot Jeriko - mot øst, mot solens opgang.
16 Og Herren talte til Moses og sa:
17 Dette er navnene på de menn som skal skifte ut landet mellem eder: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn,
18 og så en høvding for hver stamme, som I skal ta til å skifte ut landet,
19 og dette er navnene på disse menn: for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn,
20 og for Simeons barns stamme Semuel, Ammihuds sønn,
21 for Benjamins stamme Elidad, Kislons sønn,
22 og for Dans barns stamme en høvding, Bukki, Joglis sønn,
23 for Josefs barn: for Manasses barns stamme en høvding, Hanniel, Efods sønn,
24 og for Efra'ims barns stamme en høvding, Kemuel, Siftans sønn,
25 og for Sebulons barns stamme en høvding, Elisafan, Parnaks sønn,
26 og for Issakars barns stamme en høvding, Paltiel, Assans sønn,
27 og for Asers barns stamme en høvding, Akihud, Selomis sønn,
28 og for Naftalis barns stamme en høvding, Pedael, Ammihuds sønn.
29 Disse menn var det som Herren sa skulde skifte ut arveloddene mellem Israels barn i Kana'ans land.
35 Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
2 Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer.
3 De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr.
4 Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring.
5 Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer.
6 De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer.
7 I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder.
8 Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til.
9 Og Herren talte til Moses og sa:
10 Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land,
11 da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
12 Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.
13 Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet.
14 De tre byer skal I gi på hin side[b] Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder.
15 Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
16 Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
17 Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
18 Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet.
19 Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham.
20 Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør,
21 eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham.
22 Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt,
23 eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,
24 da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover.
25 Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død.
26 Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til,
27 og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig.
28 For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom.
29 Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor.
30 Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden.
31 I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet.
32 Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død.
33 I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det.
34 Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn.
36 Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier,
2 og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.
3 Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre.
4 Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv.
5 Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier.
6 Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt,
7 forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv.
8 Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv,
9 og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv.
10 Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
11 Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner;
12 de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme.
13 Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
Footnotes
- 4 Mosebok 34:11 d.e. Gennesarets sjø.
- 4 Mosebok 35:14 østenfor.