2 Kings 22
New American Standard Bible
Josiah Succeeds Amon
22 (A)Josiah was eight years old when he became king, and he reigned for thirty-one years in Jerusalem; and his mother’s name was Jedidah the daughter of Adaiah of (B)Bozkath. 2 He did what was right in the sight of the Lord and walked [a]entirely in the way of his father David, and did not (C)turn aside to the right or to the left.
3 Now (D)in the eighteenth year of King Josiah, the king sent Shaphan, the son of Azaliah the son of Meshullam the scribe, to the house of the Lord, saying, 4 “(E)Go up to Hilkiah the high priest, and have him [b]count all the money brought into the house of the Lord, which the doorkeepers have collected from the people. 5 (F)And have them hand it over to the workmen who have the oversight of the house of the Lord, and have them give it to the workmen who are in the house of the Lord to repair the [c]damage to the house: 6 to the carpenters, the builders, the masons, and for buying timber and cut stone to repair the house. 7 However, (G)no accounting shall be made with them for the money handed over to them, because they deal honestly.”
The Lost Book
8 Then Hilkiah the high priest said to Shaphan the scribe, “(H)I have found the Book of the Law in the house of the Lord.” And Hilkiah gave the book to Shaphan, who read it. 9 Then Shaphan the scribe came to the king and brought back word to the king and said, “Your servants have emptied out the money that was found in the house, and have handed it over to the workmen who have the oversight of the house of the Lord.” 10 Moreover, Shaphan the scribe informed the king, saying, “Hilkiah the priest has given me a book.” And Shaphan read it in the presence of the king.
11 When the king heard the words of the Book of the Law, (I)he tore his clothes. 12 Then the king commanded Hilkiah the priest, (J)Ahikam the son of Shaphan, [d](K)Achbor the son of Micaiah, Shaphan the scribe, and Asaiah the king’s servant, saying, 13 “Go, inquire of the Lord for me and for the people and all Judah concerning the words of this book that has been found, for (L)the wrath of the Lord that burns against us is great, because our fathers did not listen to the words of this book, to act in accordance with everything that is written regarding us.”
Huldah Predicts
14 So Hilkiah the priest, Ahikam, Achbor, Shaphan, and Asaiah went to Huldah the prophetess, the wife of Shallum the son of [e](M)Tikvah, the son of Harhas, keeper of the wardrobe (and she lived in Jerusalem in the (N)Second Quarter); and they spoke to her. 15 Then she said to them, “This is what the Lord, the God of Israel says: ‘Tell the man who sent you to Me, 16 “This is what the Lord says: ‘Behold, I am going to (O)bring disaster on this place and on its inhabitants, all the words of the book which the king of Judah has read. 17 (P)Since they have abandoned Me and have burned incense to other gods so that they may provoke Me to anger with all the work of their hands, My wrath burns against this place, and it shall not be quenched.’” 18 But to (Q)the king of Judah who sent you to inquire of the Lord, this is what you shall say to him: “This is what the Lord, the God of Israel says: ‘Regarding the words which you have heard, 19 (R)since your heart was tender and (S)you humbled yourself before the Lord when you heard what I spoke against this place and against its inhabitants, that they would become (T)an object of horror and a (U)curse, and you have (V)torn your clothes and wept before Me, I have indeed heard you,’ declares the Lord.” 20 Therefore, behold, I am going to gather you to your fathers, and (W)you will be gathered to your grave in peace, and your eyes will not look at all the devastation that I am going to bring on this place.’” So they brought back word to the king.
Footnotes
- 2 Kings 22:2 Lit in all the way that
- 2 Kings 22:4 Or total
- 2 Kings 22:5 Lit breach
- 2 Kings 22:12 In 2 Chr 34:20, Abdon, son of Micah
- 2 Kings 22:14 In 2 Chr 34:22, Tokhath, son of Hasrah
2 Kongebok 22
Det Norsk Bibelselskap 1930
22 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat.
2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.
3 I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa:
4 Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket,
5 og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst,
6 til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand.
7 Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem.
8 Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den.
9 Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus.
10 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen.
11 Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.
12 Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:
13 Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.
14 Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne.
15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:
16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest,
17 fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes.
18 Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord;
19 men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.
20 Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
New American Standard Bible®, Copyright © 1960, 1971, 1977, 1995, 2020 by The Lockman Foundation. All rights reserved.
