1 Samuels 21-22
Det Norsk Bibelselskap 1930
21 David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig?
2 David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.
3 Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!
4 Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner.
5 David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig.
6 Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.
7 Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.
8 David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend.
9 Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det!
10 Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.
11 Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?
12 David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat.
13 Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget.
14 Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham?
15 Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus?
22 Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam; og da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, drog de der ned til ham.
2 Og alle som var i nød, eller som var trykket av gjeld, eller som var misfornøide, samlet sig om ham, og han blev deres høvding; det var omkring fire hundre mann som var med ham.
3 Derfra drog David til Mispe i Moab; og han sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme hit og bli hos eder til jeg får se hvad Gud vil gjøre med mig!
4 Og han førte dem frem for Moabs konge; og de blev hos ham hele den tid David var i fjellborgen.
5 Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen; ta herfra og dra til Juda land! Da drog David bort og kom til Haret-skogen.
6 Saul fikk høre at David og de menn som var med ham, var blitt kjent, og en dag Saul satt i Gibea under tamarisken på haugen med sitt spyd i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham,
7 sa han til sine tjenere, de som stod omkring ham: Hør nu, i benjaminitter! Vil da Isais sønn og gi eder alle sammen akrer og vingårder og sette eder alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8 For I har jo alle sammensvoret eder mot mig, og ingen åpenbarte det for mig dengang min sønn gjorde pakt med Isais sønn, og ingen av eder er bekymret for mig og åpenbarer noget for mig; for min sønn har opegget mine tjenere til å efterstrebe mig, således som han nu gjør.
9 Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob.
10 Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd.
11 Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen.
12 Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre!
13 Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nu gjør?
14 Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus?
15 Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette.
16 Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.
17 Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester.
18 Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler.
19 Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg.
20 Bare en sønn av Akimelek, Akitubs sønn, slapp bort; hans navn var Abjatar. Han flyktet til David og fulgte ham.
21 Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 Da sa David til Abjatar: Jeg visste allerede den dag at Doeg, edomitten, var der, og at han visselig vilde si det til Saul; jeg bærer skylden for alle de liv som er drept i din fars hus.
23 Bli hos mig og vær ikke redd! Den som står mig efter livet, står også dig efter livet; hos mig er du i sikkerhet.
1 Samuel 21-22
Legacy Standard Bible
David Takes Consecrated Bread
21 Then David came to (A)Nob to Ahimelech the priest; and Ahimelech (B)came trembling to meet David and said to him, “Why are you alone, and no one is with you?” 2 And David said to Ahimelech the priest, “The king has commanded me with a matter and has said to me, ‘(C)Let no one know anything about the matter on which I am sending you and with which I have commanded you; and I have directed the young men to a certain place.’ 3 So now, what [a]do you have on hand? Give five loaves of bread into my hand, or whatever can be found.” 4 And the priest answered David and said, “There is no ordinary bread [b]on hand, but there is (D)consecrated bread; if only the young men have (E)kept themselves from women.” 5 And David answered the priest and said to him, “(F)Surely women have been kept from us as previously when I set out and the (G)vessels of the young men were holy, though it was an ordinary journey; how much more then today will [c]their vessels be holy?” 6 So (H)the priest gave him consecrated bread; for there was no bread there but the (I)bread of the Presence which was removed from before Yahweh, in order to put hot bread in its place when it was taken away.
7 Now one of the servants of Saul was there that day, detained before Yahweh; and his name was (J)Doeg the Edomite, the (K)chief of Saul’s shepherds.
8 And David said to Ahimelech, “Now is there not a spear or a sword [d]on hand? For I brought neither my sword nor my weapons in my hand because the king’s matter was urgent.” 9 Then the priest said, “(L)The sword of Goliath the Philistine, whom you struck down (M)in the valley of Elah, behold, it is wrapped in a cloth behind the ephod; if you would take it for yourself, take it. For there is no other except it here.” And David said, “There is none like it; give it to me.”
David Flees to Gath
10 Then David arose and fled that day from Saul and went to (N)Achish king of Gath. 11 But the (O)servants of Achish said to him, “Is this not David the king of the land? (P)Did they not sing of this one as they danced, saying,
‘Saul has struck his thousands,
And David his ten thousands’?”
12 And David (Q)took these words [e]to heart and greatly feared Achish king of Gath. 13 So he (R)disguised his sanity in their sight and acted insanely in their hands and scribbled on the doors of the gate and let his saliva run down into his beard. 14 Then Achish said to his servants, “Behold, you see the man behaving as a madman. Why do you bring him to me? 15 Do I lack madmen, that you have brought this one to act the madman before me? Shall this one come into my house?”
David at the Cave of Adullam
22 So David departed from there and (S)escaped to (T)the cave of Adullam; and his brothers and all his father’s household heard of it and went down there to him. 2 Then everyone who was in distress, and everyone who [f]was in debt, and everyone who was bitter of soul, gathered to him; and he became a commander over them. Now there were (U)about four hundred men with him.
3 And David went from there to Mizpah of Moab; and he said to the king of Moab, “Please let my father and my mother come and stay with you until I know what God will do for me.” 4 Then he left them with the king of Moab; and they stayed with him all the time that David was in the fortress. 5 (V)And the prophet Gad said to David, “Do not stay in the fortress; go, and enter into the land of Judah.” So David went and entered into the forest of Hereth.
Saul Puts the Priests at Nob to Death
6 Then Saul heard that David and the men who were with him had been discovered. Now (W)Saul was sitting in Gibeah, under the tamarisk tree on the height with his spear in his hand, and all his servants were standing around him. 7 And Saul said to his servants who were standing around him, “Hear now, O Benjamites! Will the son of Jesse also give to all of you fields and vineyards? (X)Will he make you all commanders of thousands and commanders of hundreds? 8 For all of you have conspired against me so that there is no one who reveals in my ear (Y)when my son cuts a covenant with the son of Jesse, and there is none of you (Z)who is sorry for me or reveals in my ear that my son has caused my servant to rise up against me to lie in ambush, as it is this day.” 9 Then (AA)Doeg the Edomite, who was [g]standing by the servants of Saul, said, “(AB)I saw the son of Jesse coming to Nob, to (AC)Ahimelech the son of Ahitub. 10 (AD)And he asked of Yahweh for him, (AE)gave him provisions, and (AF)gave him the sword of Goliath the Philistine.”
11 Then the king sent someone to summon Ahimelech the priest, the son of Ahitub, and all his father’s household, the priests who were in Nob; and all of them came to the king. 12 And Saul said, “Listen now, son of Ahitub.” And he [h]answered, “Here I am, my lord.” 13 Saul then said to him, “Why have you and the son of Jesse conspired against me, in that you have given him bread and a sword and have asked of God on his behalf, so that he would rise up against me (AG)by lying in ambush as it is this day?”
14 (AH)Then Ahimelech answered the king and said, “And who among all your servants is as faithful as David, even the king’s son-in-law, who [i]is captain over your guard, and is honored in your house? 15 Did I just begin (AI)to ask of God on his behalf today? Far be it from me! (AJ)Do not let the king impute anything to his servant or to any of the household of my father, for your servant knows nothing small or great of this whole affair.” 16 But the king said, “You shall surely die, Ahimelech, you and all your father’s household!” 17 And (AK)the king said to the [j]guards who were standing by him, “Turn around and put the priests of Yahweh to death because their hand also is with David and because they knew that he was fleeing and did not reveal it in my ears.” But the (AL)servants of the king were not willing to send forth their hands to fall upon the priests of Yahweh. 18 Then the king said to Doeg, “You turn around and [k]attack the priests.” And Doeg the Edomite turned around and [l]attacked the priests, and (AM)he put to death that day eighty-five men (AN)who wore the linen ephod. 19 So (AO)he struck Nob the city of the priests with the edge of the sword, both men and women, infants and nursing babies; also oxen, donkeys, and sheep he struck with the edge of the sword.
20 But (AP)one son of Ahimelech the son of Ahitub, named Abiathar, (AQ)escaped and fled after David. 21 And Abiathar told David that Saul had killed the priests of Yahweh. 22 Then David said to Abiathar, “I knew on that day, when (AR)Doeg the Edomite was there, that he would surely tell Saul. It is I who have turned against every person in your father’s household. 23 Stay with me; do not be afraid, for (AS)he who seeks my life seeks your life, for you are [m]safe with me.”
Footnotes
- 1 Samuel 21:3 Lit is under your hand?
- 1 Samuel 21:4 Lit under my hand
- 1 Samuel 21:5 Lit it be holy in the vessel
- 1 Samuel 21:8 Lit under your hand
- 1 Samuel 21:12 Lit in his
- 1 Samuel 22:2 Lit had a creditor
- 1 Samuel 22:9 Or set over
- 1 Samuel 22:12 Lit said
- 1 Samuel 22:14 As in Gr; Heb turns aside to
- 1 Samuel 22:17 Lit runners
- 1 Samuel 22:18 Lit smite
- 1 Samuel 22:18 Lit smote
- 1 Samuel 22:23 Lit a charge
Legacy Standard Bible Copyright ©2021 by The Lockman Foundation. All rights reserved. Managed in partnership with Three Sixteen Publishing Inc. LSBible.org For Permission to Quote Information visit https://www.LSBible.org.