1 Corinthians 11
New Testament for Everyone
11 Copy me, just as I’m copying the Messiah.
Male and female in the worshiping church
2 I congratulate you that you are remembering me in everything, and you are keeping the traditions as I handed them on to you. 3 But I want you to know this: that the Messiah is the “head” of every man, and the husband is the “head” of every wife, and God is the “head” of the Messiah. 4 Every man who prays or prophesies while wearing something on his head brings shame on his “head”; 5 and every woman who prays or prophesies with her head uncovered brings shame on her “head.” It would be just the same if she had her head shaved. 6 For if a woman isn’t covered, then she should be shaved; but if it’s shameful for a woman to have her hair cut off or her head shaved, then let her be covered.
7 A man ought not to cover his head, you see; he is the image and glory of God. But a wife is the glory of her husband. 8 For man was not made from woman, but woman from man. 9 And man was not created for the sake of woman, but woman for the sake of man. 10 That’s why the wife must have authority on her head, because of the angels. 11 However, woman is not apart from man, nor man apart from woman, in the Lord; 12 for just as woman came from man, so now man comes into the world by means of woman. And everything is from God.
13 Judge the matter for yourselves. Is it really appropriate for a woman to pray to God with her head uncovered? 14 Doesn’t nature itself teach you that if a man has long hair, it is shameful to him, 15 but if a woman has long hair, it’s her glory? Her hair is given her, you see, instead of a covering. 16 If anyone wants to dispute this, we have no other custom, nor do the churches of God.
Rich and poor at the table of the Lord
17 What I have to talk about now isn’t a matter for praise. When you meet together, you make things worse, not better! 18 What I mean is this: to begin with, I hear that when you come together in the assembly there are divisions among you. Well, I believe it—at least partly. 19 There are bound to be groupings among you; that’s how the genuine ones among you will stand out, I suppose! 20 So when you gather together into one meeting, it isn’t the Lord’s Supper that you eat. 21 Everyone brings their own food to eat, and one person goes hungry while another gets drunk. 22 Haven’t you got houses to eat and drink in? Or do you despise God’s assembly, and shame those who have nothing? What shall I say to you? Shall I praise you? No, in this matter I shan’t!
Recognizing the body
23 This, you see, is what I received from the Lord, and handed on to you. On the night when the Lord Jesus was betrayed, he took bread, 24 gave thanks, broke it, and said, “This is my body; it’s for you! Do this in remembrance of me.” 25 He did the same with the cup after supper, and said, “This cup is the new covenant in my blood. Whenever you drink it, do this in remembrance of me.” 26 For whenever you eat this bread and drink the cup, you are announcing the Lord’s death until he comes.
27 It follows from this that anyone who eats the bread or drinks the cup of the Lord in an unworthy manner will be guilty of the body and blood of the Lord. 28 Everyone should test themselves; that’s how you should eat the bread and drink the cup. 29 You see, if you eat and drink without recognizing the body, you eat and drink judgment on yourself. 30 That’s why several of you are weak and sick, and some have died. 31 But if we learned how to judge ourselves, we would not incur judgment. 32 But when we are judged by the Lord, we are punished, so that we won’t be condemned along with the world.
33 So, my brothers and sisters, when you come together to eat, treat one another as honored guests by waiting for each other. 34 If anyone is hungry, they should eat at home, so that you don’t come together and find yourselves facing judgment. I will put the other matters in order when I come.
1 Korintierne 11
En Levende Bok
Råd for møter og gudstjenester
11 1-2 Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere. 3 Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres[a], er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus. 4 Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud. 5 En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud. 6 Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet. 7 Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet. 8 Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen. 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.[b] 10 Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.[c]
11 Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene. 12 For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.
13 Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet? 14-15 Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut. 16 Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.
Mangel på fellesskap i menigheten
17 Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet. 18 Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant. 19 Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen. 20 Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død. 21 Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset. 22 Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!
23 La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød. 24 Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.” 25 Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”
26 Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen. 27 Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss. 28 Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv. 29 For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp[d], da blir dere straffet av Gud. 30 Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde. 31 Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten. 32 Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.
33 Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken. 34 Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.
Footnotes
- 11:3 De hadde både store og små møter og gudstjenester, ofte i forskjellige hjem.
- 11:9 Se Første Mosebok 1:27 og 2:18-23.
- 11:10 På gresk: Derfor skal kvinnen ha en ”makt” på hodet for englenes skyld. Denne ”makten” kan sikte til den retten Gud gir kvinnen å be og holde fram budskap fra ham. En annen tolkning er at kvinnen skal bære slør når hun ber, slik at hun ikke da avspeiler mannens herlighet, men er fri til å be og holde fram budskap fra Gud til hans ære.
- 11:29 ”Herrens kropp” viser til Jesu kropp som ble ofret for oss, eller på menigheten, som er kroppen hans på jorden.
Scripture quotations from The New Testament for Everyone are copyright © Nicholas Thomas Wright 2011, 2018, 2019.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
 
      Used by permission. All rights reserved worldwide.
