路加福音 8
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
撒種的比喻
8 此後，耶穌到各城鎮去傳揚上帝國的福音。同行的有十二使徒， 2 還有幾個曾被邪靈和疾病纏身、現在已被醫治的婦女。其中有抹大拉的瑪麗亞，耶穌曾經從她身上趕出七個鬼， 3 還有希律的管家苦撒的妻子約亞娜，此外還有蘇珊娜等其他婦女。她們用自己的錢財資助耶穌和門徒。
4 那時，人群絡繹不絕地從各地聚集到耶穌面前，耶穌用比喻教導他們，說： 5 「有一個農夫到田裡撒種，有些種子落在路旁，被人踐踏，又被飛鳥吃掉了； 6 有些落在蓋著淺土的石頭地上，因水分不足，幼苗剛長出來就枯萎了； 7 有些落在荊棘叢中，荊棘長起來便把幼苗擠住了； 8 有些落在沃土裡，發芽生長，結出百倍的果實。」耶穌講完這番話後，高聲說：「有耳可聽的，就要留心聽。」
9 門徒請耶穌解釋這比喻的意思， 10 耶穌便說：「上帝國的奧祕只讓你們知道，對其他人，我就用比喻，使他們看卻看不見，聽卻聽不明白。 11 這個比喻的意思是這樣，種子代表上帝的道， 12 種子落在路旁是指人聽了道，隨後魔鬼來把道從他們心裡奪走了，不讓他們相信並得救； 13 種子落在蓋著淺土的石頭地上是指人聽了道，欣然接受了，但是沒有根基，只是暫時相信，一遇到試煉就放棄了； 14 種子落在荊棘叢中是指人聽了道，後來被生活的憂慮、錢財和享樂纏住了，以致結不出成熟的果實來； 15 種子落在沃土裡則是指人聽了道，用誠實良善的心堅忍持守，至終結出果實。
點燈的比喻
16 「沒有人點了燈，卻用器皿把它蓋起來或放到床底下，而是放在燈臺上，使進來的人能見到光。 17 掩蓋的事終會暴露出來，隱藏的秘密終會被人知道。 18 因此，你們要留心聽，因為凡有的，還要給他更多；凡沒有的，連他自以為已經擁有的也要被奪去。」
耶穌的親屬
19 這時，耶穌的母親和兄弟來找祂，由於人太多，他們無法靠近耶穌， 20 有人就對祂說：「你的母親和兄弟在外面想見你。」 21 耶穌卻說：「聽見上帝的話語並遵行的人就是我的母親、我的弟兄。」
平靜風浪
22 有一天，耶穌對門徒說：「我們到湖的對岸去吧。」於是他們坐船前往對岸。 23 途中耶穌睡著了。不料湖上忽然狂風大作，船灌滿了水，非常危險。 24 門徒過來喚醒耶穌，說：「主啊，主啊！我們快淹死了！」
耶穌醒來，就斥責風浪，頓時風平浪靜了。
25 耶穌對他們說：「你們的信心在哪裡呢？」
門徒又驚又怕，彼此議論說：「祂究竟是誰？一發命令，連風浪都聽祂的！」
格拉森趕鬼
26 他們渡過加利利湖，到了格拉森地區。 27 耶穌上岸後，迎面遇見當地一個被鬼附身的人。那人長期赤身露體，不住在房屋裡，只住在墓穴中。 28 他一見到耶穌，就仆倒在祂面前，高聲喊叫：「至高上帝的兒子耶穌，我和你有什麼關係？求求你，不要折磨我！」 29 這是因為耶穌已命令污鬼離開那人。那人多次被污鬼操縱，人們用鐵鏈腳鐐把他鎖起來看管，他竟把鎖鏈也扯斷，被鬼催逼到荒野。
30 耶穌問他：「你叫什麼名字？」
他說：「我叫『群』。」因為有一大群鬼附在那人身上。 31 鬼不斷央求耶穌不要叫牠們到無底坑去。
32 當時有一大群豬在附近山坡上覓食，污鬼就央求耶穌准許牠們進入豬群，耶穌答應了。 33 於是那群鬼便離開那人，進入豬群。那群豬就一路奔下陡坡，衝進湖裡淹死了。 34 放豬的人見此情形拔腿就跑，把這事告訴了城裡和鄉下的人。 35 人們出來看個究竟，到了耶穌那裡，發現那曾被鬼附身的人衣著整齊、神智清醒地坐在耶穌腳前，他們都很害怕。 36 目擊者把事情的始末告訴了他們。 37 格拉森地區的居民都十分害怕，請求耶穌離開那裡，耶穌便乘船回去了。
38 那從前被鬼附身的人懇求跟耶穌同行，耶穌卻對他說： 39 「你回家吧，把上帝為你所行的奇事告訴別人。」他就回去，走遍全城，四處傳揚耶穌為他所行的奇事。
雅魯求救
40 耶穌回到對岸，受到等候在那裡的百姓的歡迎。 41 一個名叫雅魯的會堂主管走過來俯伏在耶穌腳前，求耶穌到他家去，因為他有一個大約十二歲的獨生女快要死了。
42 耶穌前去雅魯家的時候，人群擁擠著祂。
患血漏病婦人的信心
43 有一個患了十二年血漏病的婦人耗盡了積蓄，到處求醫，但沒有人能醫治她。 44 婦人擠到耶穌的背後，摸了一下祂衣服的穗邊，她的血漏立刻止住了。
45 耶穌問：「誰摸我？」沒有人說摸過祂。
彼得說：「老師，眾人都在擁擠你。」
46 耶穌卻說：「一定有人摸了我，因為我感覺有能力從我身上出去。」
47 那婦人知道無法隱瞞，就戰戰兢兢地走過來，俯伏在耶穌腳前，把她摸了耶穌的衣裳後頑疾馬上痊癒的始末當眾說了出來。
48 耶穌對她說：「女兒，你的信心救了你！安心回去吧。」
雅魯女兒死而復活
49 耶穌還在說話的時候，有人從雅魯家趕來，對雅魯說：「你的女兒已經死了，不用麻煩老師了。」
50 耶穌聽見，就對雅魯說：「不要怕，只要信。你的女兒一定會好的！」
51 到了雅魯家，耶穌只准彼得、雅各、約翰和雅魯夫婦跟祂進去。 52 屋內的人都在為那女孩哀傷哭泣，耶穌說：「不要哭，她沒有死，只是睡著了。」 53 眾人就譏笑祂，因為他們明明知道那女孩死了。 54 耶穌拉著那女孩的手，說：「孩子，起來！」 55 她的靈魂就回來了，她立刻站了起來。耶穌吩咐人給她東西吃。 56 她的父母非常驚訝，耶穌卻囑咐他們不要把這事傳開。
Luke 8
Darby Translation
8 And it came to pass afterwards that *he* went through [the country] city by city, and village by village, preaching and announcing the glad tidings of the kingdom of God; and the twelve [were] with him,
2 and certain women who had been healed of wicked spirits and infirmities, Mary who was called Magdalene, from whom seven demons had gone out,
3 and Joanna, wife of Chuza, Herod's steward, and Susanna, and many others, who ministered to him of their substance.
4 And a great crowd coming together, and those who were coming to him out of each city, he spoke by parable:
5 The sower went out to sow his seed; and as he sowed, some fell along the way, and it was trodden under foot, and the birds of the heaven devoured it up;
6 and other fell upon the rock, and having sprung up, it was dried up because it had not moisture;
7 and other fell in the midst of the thorns, and the thorns having sprung up with [it] choked it;
8 and other fell into the good ground, and having sprung up bore fruit a hundredfold. As he said these things he cried, He that has ears to hear, let him hear.
9 And his disciples asked him [saying], What may this parable be?
10 And he said, To you it is given to know the mysteries of the kingdom of God, but to the rest in parables, in order that seeing they may not see, and hearing they may not understand.
11 But the parable is this: The seed is the word of God.
12 But those by the wayside are those who hear; then comes the devil and takes away the word from their heart that they may not believe and be saved.
13 But those upon the rock, those who when they hear receive the word with joy; and these have no root, who believe for a time, and in time of trial fall away.
14 But that that fell where the thorns were, these are they who having heard go away and are choked under cares and riches and pleasures of life, and bring no fruit to perfection.
15 But that in the good ground, these are they who in an honest and good heart, having heard the word keep it, and bring forth fruit with patience.
16 And no one having lighted a lamp covers it with a vessel or puts it under a couch, but sets it on a lamp-stand, that they who enter in may see the light.
17 For there is nothing hid which shall not become manifest, nor secret which shall not be known and come to light.
18 Take heed therefore how ye hear; for whosoever has, to him shall be given, and whosoever has not, even what he seems to have shall be taken from him.
19 And his mother and his brethren came to him, and could not get to him because of the crowd.
20 And it was told him [saying], Thy mother and thy brethren stand without, wishing to see thee.
21 But he answering said to them, My mother and my brethren are those who hear the word of God and do [it].
22 And it came to pass on one of the days, that *he* entered into a ship, himself and his disciples; and he said to them, Let us pass over to the other side of the lake; and they set off from shore.
23 And as they sailed, he fell asleep; and a sudden squall of wind came down on the lake, and they were filled [with water], and were in danger;
24 and coming to [him] they woke him up, saying, Master, master, we perish. But he, rising up, rebuked the wind and the raging of the water; and they ceased, and there was a calm.
25 And he said to them, Where is your faith? And, being afraid, they were astonished, saying to one another, Who then is this, that he commands even the winds and the water, and they obey him?
26 And they arrived in the country of the Gadarenes, which is over against Galilee.
27 And as he got out [of the ship] on the land, a certain man out of the city met him, who had demons a long time, and put on no clothes, and did not abide in a house, but in the tombs.
28 But seeing Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus Son of the Most High God? I beseech thee torment me not.
29 For he had commanded the unclean spirit to go out from the man. For very often it had seized him; and he had been bound, kept with chains and fetters; and breaking the bonds he was driven by the demon into the deserts.
30 And Jesus asked him saying, What is thy name? And he said, Legion: for many demons had entered into him.
31 And they besought him that he would not command them to go away into the bottomless pit.
32 And there was there a herd of many swine feeding on the mountain, and they besought him that he would suffer them to enter into those; and he suffered them.
33 And the demons, going out from the man, entered into the swine, and the herd rushed down the precipice into the lake, and were choked.
34 But they that fed [them], seeing what had happened, fled, and told [it] to the city and to the country.
35 And they went out to see what had happened, and came to Jesus, and found the man from whom the demons had gone out, sitting, clothed and sensible, at the feet of Jesus. And they were afraid.
36 And they also who had seen it told them how the possessed man had been healed.
37 And all the multitude of the surrounding country of the Gadarenes asked him to depart from them, for they were possessed with great fear; and *he*, entering into the ship, returned.
38 But the man out of whom the demons had gone besought him that he might be with him. But he sent him away, saying,
39 Return to thine house and relate how great things God has done for thee. And he went away through the whole city, publishing how great things Jesus had done for him.
40 And it came to pass when Jesus returned, the crowd received him gladly, for they were all expecting him.
41 And behold, a man came, whose name was Jairus, and he was [a] ruler of the synagogue, and falling at the feet of Jesus besought him to come to his house,
42 because he had an only daughter, about twelve years old, and she was dying. And as he went the crowds thronged him.
43 And a woman who had a flux of blood since twelve years, who, having spent all her living on physicians, could not be cured by any one,
44 coming up behind, touched the hem of his garment, and immediately her flux of blood stopped.
45 And Jesus said, Who has touched me? But all denying, Peter and those with him said, Master, the crowds close thee in and press upon thee, and sayest thou, Who has touched me?
46 And Jesus said, Some one has touched me, for *I* have known that power has gone out from me.
47 And the woman, seeing that she was not hid, came trembling, and falling down before him declared before all the people for what cause she had touched him, and how she was immediately healed.
48 And he said to her, [Be of good courage,] daughter; thy faith has healed thee; go in peace.
49 While he was yet speaking, comes some one from the ruler of the synagogue, saying to him, Thy daughter is dead; do not trouble the teacher.
50 But Jesus, hearing it, answered him saying, Fear not: only believe, and she shall be made well.
51 And when he came to the house he suffered no one to go in but Peter and John and James and the father of the child and the mother.
52 And all were weeping and lamenting her. But he said, Do not weep, for she has not died, but sleeps.
53 And they derided him, knowing that she had died.
54 But *he*, having turned them all out and taking hold of her hand, cried saying, Child, arise.
55 And her spirit returned, and immediately she rose up; and he commanded [something] to eat to be given to her.
56 And her parents were amazed; but he enjoined them to tell no one what had happened.
Lukas 8
Det Norsk Bibelselskap 1930
8 Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
2 og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
3 og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
4 Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
5 En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
6 Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
7 Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
8 Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
9 Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
10 Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
11 Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
14 Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
17 For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
18 Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
19 Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
20 Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
22 Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
23 Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
24 Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
25 Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
26 Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
27 Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
29 For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
30 Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
31 Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen.
32 Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
33 Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
34 Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
35 Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
36 Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
37 Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
39 Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
40 Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
43 og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
44 hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
46 Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
47 Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
48 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
49 Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
51 Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
52 Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
53 Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
56 Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
Public Domain (Why are modern Bible translations copyrighted?)