路加福音 6
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
安息日的主
6 有一個安息日，耶穌和門徒走過一片麥田，門徒隨手摘下一些麥穗搓了吃。 2 有些法利賽人說：「你們為什麼做在安息日不准做的事？」
3 耶穌答道：「你們沒有讀過大衛的事嗎？有一天，大衛和他的部下餓了， 4 他進入上帝的殿，拿了獻給上帝的供餅。這餅只有祭司才可以吃，大衛不但自己吃了，還分給他的部下吃。」 5 耶穌又對他們說：「人子是安息日的主。」
6 又有一個安息日，耶穌進入會堂教導人，座中有一個右手萎縮的人。 7 律法教師和法利賽人密切地監視耶穌，看祂會不會在安息日醫治病人，好找個藉口控告祂。 8 耶穌知道他們的心思，就對那個右手萎縮的人說：「起來，站在大家面前！」那人就起來站在那裡。
9 耶穌問眾人：「我問你們，在安息日應該行善呢，還是作惡呢？救人呢，還是害人呢？」 10 祂環視眾人，然後對那人說：「把手伸出來！」那人的手一伸就復原了。
11 但法利賽人和律法教師卻怒火中燒，開始商議對付耶穌的辦法。
揀選十二使徒
12 一天，耶穌到山上整夜向上帝禱告。 13 天明時分，祂召集門徒，從中選出十二人立為使徒。 14 他們是：西門——耶穌給他取名叫彼得、西門的兄弟安得烈、雅各、約翰、腓力、巴多羅買、 15 馬太、多馬、亞勒腓的兒子雅各、激進黨人[a]西門、 16 雅各的兒子猶大和出賣耶穌的加略人猶大。
17 耶穌和他們下了山，站在一處平地上，身邊有一大群門徒，還有大批從猶太、耶路撒冷以及泰爾和西頓沿海地區來的人，要聽祂講道，盼望祂醫治他們的疾病。 18 那些被污鬼纏身的人也得到了祂的醫治。 19 大家都想去摸祂，因為有能力從祂身上發出來，可以治好人們的疾病。
論四福
20 耶穌抬頭望著門徒，對他們說：
「貧窮的人有福了，
因為上帝的國屬於你們！
21 現在饑餓的人有福了，
因為你們將得飽足！
現在哀哭的人有福了，
因為你們將要歡笑！
22 你們為人子的緣故而遭人憎恨、棄絕、侮辱、毀謗，就有福了！ 23 那時你們要歡喜雀躍，因為你們在天上有大賞賜！他們的祖先也曾這樣惡待以前的先知。
論四禍
24 「富有的人有禍了，
因為你們已經享盡了人世間的安逸！
25 現在飽足的人有禍了，
因為你們將要挨餓！
現在歡笑的人有禍了，
因為你們將要哀哭！
26 人人都誇讚你們的時候，
你們就有禍了，
因為他們的祖先也是這樣誇讚假先知！
論愛仇敵
27 「但是，我告訴你們這些聽道的人，要愛你們的仇敵，要善待恨你們的人， 28 要為咒詛你們的人祝福，要替惡待你們的人禱告。 29 如果有人打你一邊的臉，連另一邊也轉過來讓他打。如果有人奪你的外衣，連內衣也由他拿去。 30 有人向你求什麼，就給他；有人拿了你的東西，不要追討。 31 你們想要別人怎樣對待你們，你們就要怎樣對待別人。 32 如果你們只愛那些愛你們的人，有什麼功勞呢？就是罪人也會這樣做。 33 如果你們只善待那些善待你們的人，有什麼功勞呢？就是罪人也會這樣做。 34 如果你們借錢給人，指望收回，有什麼功勞呢？即使罪人也會借貸給罪人，日後再如數收回。
35 「然而，要愛你們的仇敵，善待他們；無論借出什麼，都不要指望歸還。這樣，你們將有大賞賜，並且將成為至高者的兒子，因為祂以恩慈待那些忘恩負義和作惡的人。 36 你們要憐憫人，像你們的天父憐憫人一樣。
責人先責己
37 「不要論斷人，免得你們被人論斷；不要定人的罪，免得自己也被定罪。要饒恕人，這樣你們也必蒙饒恕。 38 你們要給他人，這樣上帝必給你們，並且會用大號升斗搖勻壓實，滿滿地倒給你們，因為你們用什麼樣的量器量給別人，上帝也會用什麼樣的量器量給你們。」
39 耶穌又給他們講了個比喻，說：「瞎子豈能給瞎子帶路？二人豈不是要雙雙掉進坑裡嗎？ 40 學生不會高過老師，學成之後不過像老師一樣。 41 為什麼你只看見你弟兄眼中的小刺，卻看不見自己眼中的大樑呢？ 42 你既看不見自己眼中的大樑，又怎能對弟兄說『讓我除去你眼中的小刺』呢？你這偽君子啊！要先除掉自己眼中的大樑，才能看得清楚，以便清除弟兄眼中的小刺。
樹和果子
43 「好樹不結壞果子，壞樹也結不出好果子。 44 樹的好壞從果子就可以分辨出來。人不會從荊棘中採集無花果，也不會在蒺藜上摘取葡萄。 45 善人心存良善，就從他裡面發出良善；惡人心存邪惡，就從他裡面發出邪惡。因為心裡充滿的，口裡自然會說出來。
兩種蓋房子的人
46 「你們為什麼『主啊，主啊』地稱呼我，卻不遵行我的話呢？ 47 我要告訴你們那到我這裡來，聽了我的話又去遵行的人是什麼樣。 48 他好比一個人蓋房子，把地挖深，根基立在磐石上。當河流氾濫，洪水沖擊房子時，房子卻屹立不搖，因為它的根基穩固。 49 但聽了我的話卻不遵行的人，好比一個人沒有打根基，便將房子蓋在地面上，洪水一沖，房子立刻倒塌，完全毀壞了。」
Footnotes
- 6·15 當時激進的民族主義者，常以行動反抗統治他們的羅馬政府。
Luke 6
Darby Translation
6 And it came to pass on [the] second-first sabbath, that he went through cornfields, and his disciples were plucking the ears and eating [them], rubbing [them] in their hands.
2 But some of the Pharisees said to them, Why do ye what is not lawful to do on the sabbath?
3 And Jesus answering said to them, Have ye not read so much as this, what David did when he hungered, he and those who were with him,
4 how he entered into the house of God and took the shewbread and ate, and gave to those also who were with him, which it is not lawful that [any] eat, unless the priests alone?
5 And he said to them, The Son of man is Lord of the sabbath also.
6 And it came to pass on another sabbath also that he entered into the synagogue and taught; and there was a man there, and his right hand was withered.
7 And the scribes and the Pharisees were watching if he would heal on the sabbath, that they might find something of which to accuse him.
8 But *he* knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Get up, and stand in the midst. And having risen up he stood [there].
9 Jesus therefore said to them, I will ask you if it is lawful on the sabbath to do good, or to do evil? to save life, or to destroy [it]?
10 And having looked around on them all, he said to him, Stretch out thy hand. And he did [so] and his hand was restored as the other.
11 But *they* were filled with madness, and they spoke together among themselves what they should do to Jesus.
12 And it came to pass in those days that he went out into the mountain to pray, and he spent the night in prayer to God.
13 And when it was day he called his disciples, and having chosen out twelve from them, whom also he named apostles:
14 Simon, to whom also he gave the name of Peter, and Andrew his brother, [and] James and John, [and] Philip and Bartholomew,
15 [and] Matthew and Thomas, James the [son] of Alphaeus and Simon who was called Zealot,
16 [and] Judas [brother] of James, and Judas Iscariote, who was also [his] betrayer;
17 and having descended with them, he stood on a level place, and a crowd of his disciples, and a great multitude of the people from all Judaea and Jerusalem, and the sea coast of Tyre and Sidon, who came to hear him, and to be healed of their diseases;
18 and those that were beset by unclean spirits were healed.
19 And all the crowd sought to touch him, for power went out from him and healed all.
20 And *he*, lifting up his eyes upon his disciples, said, Blessed [are] ye poor, for yours is the kingdom of God.
21 Blessed ye that hunger now, for ye shall be filled. Blessed ye that weep now, for ye shall laugh.
22 Blessed are ye when men shall hate you, and when they shall separate you [from them], and shall reproach [you], and cast out your name as wicked, for the Son of man's sake:
23 rejoice in that day and leap for joy, for behold, your reward is great in the heaven, for after this manner did their fathers act toward the prophets.
24 But woe to you rich, for ye have received your consolation.
25 Woe to you that are filled, for ye shall hunger. Woe to you who laugh now, for ye shall mourn and weep.
26 Woe, when all men speak well of you, for after this manner did their fathers to the false prophets.
27 But to you that hear I say, Love your enemies; do good to those that hate you;
28 bless those that curse you; pray for those who use you despitefully.
29 To him that smites thee on the cheek, offer also the other; and from him that would take away thy garment, forbid not thy body-coat also.
30 To every one that asks of thee, give; and from him that takes away what is thine, ask it not back.
31 And as ye wish that men should do to you, do *ye* also to them in like manner.
32 And if ye love those that love you, what thank is it to you? for even sinners love those that love them.
33 And if ye do good to those that do good to you, what thank is it to you? for even sinners do the same.
34 And if ye lend to those from whom ye hope to receive, what thank is it to you? [for] even sinners lend to sinners that they may receive the like.
35 But love your enemies, and do good, and lend, hoping for nothing in return, and your reward shall be great, and ye shall be sons of [the] Highest; for *he* is good to the unthankful and wicked.
36 Be ye therefore merciful, even as your Father also is merciful.
37 And judge not, and ye shall not be judged; condemn not, and ye shall not be condemned. Remit, and it shall be remitted to you.
38 Give, and it shall be given to you; good measure, pressed down, and shaken together, and running over, shall be given into your bosom: for with the same measure with which ye mete it shall be measured to you again.
39 And he spoke also a parable to them: Can a blind [man] lead a blind [man]? shall not both fall into [the] ditch?
40 The disciple is not above his teacher, but every one that is perfected shall be as his teacher.
41 But why lookest thou on the mote which is in the eye of thy brother, but perceivest not the beam which is in thine own eye?
42 or how canst thou say to thy brother, Brother, allow [me], I will cast out the mote that is in thine eye, thyself not seeing the beam that is in thine eye? Hypocrite, cast out first the beam out of thine eye, and then thou shalt see clear to cast out the mote which is in the eye of thy brother.
43 For there is no good tree which produces corrupt fruit, nor a corrupt tree which produces good fruit;
44 for every tree is known by its own fruit, for figs are not gathered from thorns, nor grapes vintaged from a bramble.
45 The good man, out of the good treasure of his heart, brings forth good; and the wicked [man] out of the wicked, brings forth what is wicked: for out of the abundance of the heart his mouth speaks.
46 And why call ye me, Lord, Lord, and do not the things that I say?
47 Every one that comes to me, and hears my words and does them, I will shew you to whom he is like.
48 He is like a man building a house, who dug and went deep, and laid a foundation on the rock; but a great rain coming, the stream broke upon that house, and could not shake it, for it had been founded on the rock.
49 And he that has heard and not done, is like a man who has built a house on the ground without [a] foundation, on which the stream broke, and immediately it fell, and the breach of that house was great.
Lukas 6
Det Norsk Bibelselskap 1930
6 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
Public Domain (Why are modern Bible translations copyrighted?)