保罗在腓利斯面前受审

24 五天后,大祭司亚拿尼亚带着几个长老和一位叫帖土罗的律师下到凯撒利亚,向总督控告保罗。 保罗被传来后,帖土罗指控他说:“腓利斯大人深谋远虑,在大人的领导下,国中有许多改革,我们常享太平。 我们对大人的恩德感激不尽。 我不敢耽误大人太久,只求大人容我们简单叙述。 我们发现这个人惹事生非,到处煽动犹太人闹事。他是拿撒勒教派的一个头目, 企图玷污圣殿,被我们抓住了。我们想按照犹太律法处置他, 不料吕西亚千夫长却硬把他从我们手中抢走, 并命令告他的人到大人这里来。[a]大人亲自审问他,就会知道我们告他的事了。” 在场的犹太人也随声附和,表示这些事属实。

保罗的申辩

10 总督点头示意保罗可以发言,于是保罗说:“我知道大人在犹太执法多年,我很乐意在你面前为自己辩护。 11 大人明鉴,从我上耶路撒冷礼拜至今不过十二天。 12 这些人根本没有见过我在圣殿、会堂或城里与人争辩,聚众闹事。 13 他们对我的指控毫无根据。 14 但有一点我必须承认,就是我依循他们称之为异端的道事奉我们祖先的上帝,我也相信律法书和先知书的一切记载, 15 并且我与他们在上帝面前有同样的盼望,就是义人和不义的人都要复活。 16 因此,我一直尽力在上帝和人面前都做到问心无愧。

17 “我离开耶路撒冷已有多年,这次回来是带着捐款要周济同胞,并献上祭物。 18 他们看见我的时候,我已行过洁净礼,正在圣殿里献祭,没有聚众,也没有作乱。 19 当时只有几个从亚细亚来的犹太人在那里,如果他们有事要告我,应该到你这里告我; 20 不然,请这些出庭的人指出他们在公会审问我时发现了什么罪。 21 如果有,也无非是当时我站在他们当中喊了一句,‘我今天在你们面前受审与死人复活有关。’”

22 腓利斯原本对这道颇有认识,于是下令休庭,说:“等吕西亚千夫长抵达后,我再断你们的案子。” 23 他派百夫长看守保罗,给他一定的自由,也允许亲友来供应他的需要。

24 几天后,腓利斯和他的妻子犹太人土西拉一同来了,召见保罗,听他讲信基督耶稣的事。 25 当保罗讲到公义、节制和将来的审判时,腓利斯十分恐惧,说:“你先下去吧,改天有机会,我再叫你来。” 26 腓利斯希望保罗贿赂他,所以经常召他来谈话。 27 过了两年,波求·非斯都接任总督,腓利斯为了讨好犹太人,仍然把保罗留在监里。

Footnotes

  1. 24:8 有古卷无“我们想按照犹太律法处置他,不料吕西亚千夫长却硬把他从我们手中抢走,并命令告他的人到大人这里来。”

Paulus for retten

24 Fem dager seinere kom øverstepresten Ananias og noen av de religiøse lederne sammen med advokaten Tertullus til Cæsarea for å anklage Paulus for landshøvdingen. Da Paulus ble ført inn, begynte Tertullus å legge fram anklagene. Slik lød prosedyren hans:

”Høyt ærede Feliks! Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har også sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre. Dette er vi alle uendelig takknemlige for. Jeg vil ikke ta for mye av tiden din, men jeg ber deg være så vennlig å høre etter på meg mens jeg i korthet legger fram våre anklager. Vi har funnet at denne mannen sprer uro og elendighet blant jødene over alt i verden. Han er leder for sekten til nasaréerne[a]. Han har til og med forsøkt å skjende[b] templet. Det var derfor vi arresterte ham.[c] Dersom du forhører ham, kan du selv få bekreftet at våre anklager er sanne.” De andre jødene samtykket og sa at alt som Tertullus hadde prosedert var riktig.

10 Landshøvdingen gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Han begynte sin tale:

”Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Det føler jeg som en fordel og trygghet når jeg nå skal forsvare meg. 11 Du kan lett kontrollere at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom til Jerusalem for å be i templet. 12 Du kan også få bekreftet at jeg i denne tiden ikke har diskutert med noen eller har stelt til uroligheter, det være seg i templet, i synagogene[d] eller ute på gatene. 13 Det finnes heller ikke fnugg av bevis for at jeg skulle ha gjort alt dette som disse mennene anklager meg for.

14 Jeg erkjenner at jeg tilhører den gruppen som følger Jesu vei[e], den gruppen som de kaller en sekt. Gjennom dette tjener jeg våre forfedres Gud, og jeg tror på alt som Gud har sagt i Moseloven og det profetene har skrevet.[f] 15 Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag skal la alle stå opp fra de døde, noen til evig straff, noen til evig liv. 16 Derfor gjør jeg mitt beste for alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.

17 Etter å ha vært borte fra byen i flere år, vendte jeg tilbake til Jerusalem med penger for å hjelpe jødene og for å ofre til Gud. 18 Det var i templet de fikk øye på meg. Jeg holdt nettopp på å avslutte seremonien for renselse. Det var ikke noen folkemasse rundt meg, og ikke antydning til uro. 19 Noen jøder fra provinsen Asia[g] var der. Det var egentlig de som burde stått her i dag dersom de mente å ha noe å anklage meg for. 20 Når de ikke er her, må du ta til takke med å høre hva de som er på plass, har å anklage meg for. De kan fortelle hvilken forbrytelse Det jødiske rådet[h] fant meg skyldig til. 21 Jeg tror ikke de har noe annet å anklage meg for enn det som jeg høyt og tydelig ga uttrykk for da jeg sto foran dem: ’Jeg står her for retten i dag på grunn av troen min på at døde står opp igjen!’ ”

22 Feliks, som visste en hel del om Jesu vei, utsatte rettsforhandlingene og sa: ”La oss vente til kommandanten Lysias kommer hit fra Jerusalem. Da skal jeg dømme i saken.”

23 Han sendte Paulus tilbake til fengslet, og sa til vaktene at de skulle behandle ham mildt. De fikk også befaling om å la vennene til Paulus besøke ham, og at de kunne gi ham alt han trengte.

24 Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen. 25 Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa: ”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”

26 Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham. 27 Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.

Footnotes

  1. 24:5 ”Nasareernas sekt” var et økenavn på de troende. Jesus ble kalt ”nasareern”, enten fordi at han kom fra Nasaret, eller fordi han var ”neser”, ”skuddet” fra Isais stamme, se Jesaja 11:1 eller en ”nasir”, en person som lever innviet for Gud.
  2. 24:6 Paulus var anklaget for å ha tatt med noen som ikke var jøder inn i templet, noe som ville ha gjort templet uverdig i følge den jødiske tradisjonen.
  3. 24:6 En del håndskrifter legger til: Vi ville dømme ham i følge vår lov, men kommandanten Lysias kom og førte ham bort fra oss med makt. Han forlangte at anklagerne skulle innfinne seg hos deg.
  4. 24:12 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  5. 24:14 Troen på Jesus ble kalt ofte ”veien”, eller ”den sanne veien”.
  6. 24:14 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.
  7. 24:19 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.
  8. 24:20 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.