使徒行传 21
Chinese Union Version Modern Punctuation (Simplified)
推罗的门徒劝保罗不要上耶路撒冷
21 我们离别了众人,就开船一直行到哥士。第二天到了罗底,从那里到帕大喇, 2 遇见一只船要往腓尼基去,就上船起行。 3 望见塞浦路斯,就从南边行过,往叙利亚去。我们就在推罗上岸,因为船要在那里卸货。 4 找着了门徒,就在那里住了七天。他们被圣灵感动,对保罗说:“不要上耶路撒冷去。” 5 过了这几天,我们就起身前行,他们众人同妻子儿女送我们到城外。我们都跪在岸上祷告,彼此辞别。 6 我们上了船,他们就回家去了。
亚迦布预言保罗必被捆绑
7 我们从推罗行尽了水路,来到多利买,就问那里的弟兄安,和他们同住了一天。 8 第二天,我们离开那里,来到恺撒利亚,就进了传福音的腓利家里,和他同住。他是那七个执事里的一个。 9 他有四个女儿,都是处女,是说预言的。 10 我们在那里多住了几天,有一个先知名叫亚迦布,从犹太下来, 11 到了我们这里,就拿保罗的腰带捆上自己的手脚,说:“圣灵说:犹太人在耶路撒冷要如此捆绑这腰带的主人,把他交在外邦人手里。” 12 我们和那本地的人听见这话,都苦劝保罗不要上耶路撒冷去。 13 保罗说:“你们为什么这样痛哭,使我心碎呢?我为主耶稣的名,不但被人捆绑,就是死在耶路撒冷也是愿意的。” 14 保罗既不听劝,我们便住了口,只说“愿主的旨意成就”便了。
15 过了几日,我们收拾行李上耶路撒冷去。 16 有恺撒利亚的几个门徒和我们同去,带我们到一个久为[a]门徒的家里,叫我们与他同住。他名叫拿孙,是塞浦路斯人。
在耶路撒冷的门徒欢喜接待保罗
17 到了耶路撒冷,弟兄们欢欢喜喜地接待我们。 18 第二天,保罗同我们去见雅各,长老们也都在那里。 19 保罗问了他们安,便将神用他传教,在外邦人中间所行之事一一地述说了。 20 他们听见,就归荣耀于神,对保罗说:“兄台,你看犹太人中信主的有多少万,并且都为律法热心。 21 他们听见人说,你教训一切在外邦的犹太人离弃摩西,对他们说不要给孩子行割礼,也不要遵行条规。 22 众人必听见你来了,这可怎么办呢? 23 你就照着我们的话行吧。我们这里有四个人,都有愿在身。 24 你带他们去,与他们一同行洁净的礼,替他们拿出规费,叫他们得以剃头。这样,众人就可知道先前所听见你的事都是虚的,并可知道你自己为人循规蹈矩,遵行律法。 25 至于信主的外邦人,我们已经写信拟定,叫他们谨忌那祭偶像之物和血,并勒死的牲畜与奸淫。” 26 于是,保罗带着那四个人,第二天与他们一同行了洁净的礼,进了殿,报明洁净的日期满足,只等祭司为他们各人献祭。
犹太人耸动众人捉拿保罗
27 那七日将完,从亚细亚来的犹太人看见保罗在殿里,就耸动了众人下手拿他, 28 喊叫说:“以色列人来帮助!这就是在各处教训众人糟践我们百姓和律法并这地方的。他又带着希腊人进殿,污秽了这圣地。” 29 这话是因他们曾看见以弗所人特罗非摩同保罗在城里,以为保罗带他进了殿。 30 合城都震动,百姓一齐跑来,拿住保罗,拉他出殿,殿门立刻都关了。
千夫长解救保罗
31 他们正想要杀他,有人报信给营里的千夫长说:“耶路撒冷合城都乱了。” 32 千夫长立时带着兵丁和几个百夫长,跑下去到他们那里。他们见了千夫长和兵丁,就止住不打保罗。 33 于是千夫长上前拿住他,吩咐用两条铁链捆锁,又问他是什么人,做的是什么事。 34 众人有喊叫这个的,有喊叫那个的,千夫长因为这样乱嚷,得不着实情,就吩咐人将保罗带进营楼去。 35 到了台阶上,众人挤得凶猛,兵丁只得将保罗抬起来。 36 众人跟在后面,喊着说:“除掉他!”
37 将要带他进营楼,保罗对千夫长说:“我对你说句话可以不可以?”他说:“你懂得希腊话吗? 38 你莫非是从前作乱、带领四千凶徒往旷野去的那埃及人吗?” 39 保罗说:“我本是犹太人,生在基利家的大数,并不是无名小城的人。求你准我对百姓说话。” 40 千夫长准了。保罗就站在台阶上,向百姓摆手。他们都静默无声,保罗便用希伯来话对他们说:
Footnotes
- 使徒行传 21:16 “久为”或作“老”。
Apostlenes-gjerninge 21
En Levende Bok
Paulus fortsetter reisen mot Jerusalem
21 Etter at vi skilte lag med lederne for menigheten i Efesos, seilte vi rett ned til øya Kos. Neste dag nådde vi øya Rhodos og fortsatte derfra til byen Patara. 2 Der fant vi et skip som skulle til Fønikia i provinsen Syria, og vi gikk ombord og seilte av sted. 3 Etter en tid fikk vi Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs mot Syria. Vi kom til byen Tyrus, for der skulle skipet losse lasten. 4 Mens dette sto på, gikk vi i land og fant fram til disiplene og stanset hos dem en uke. De ble ledet av Guds Ånd til å advare Paulus mot å fortsette til Jerusalem. 5 Da uken hadde gått, vendte vi på tross av advarslene tilbake til skipet. Alle de troende, også kvinner og barn, fulgte med oss ut av byen og ned til stranden. Der ba vi sammen og tok avskjed med hverandre. 6 Vi gikk om bord, og de andre vendte hjem til sitt.
7 Nesten uten opphold kom vi til Ptolemais. Der hilst vi også på de troende, men stanset bare en dag. 8 Så fortsatte vi til Cæsarea, der vi bodde hos Filip. Han var stadig opptatt med å spre det glade budskapet om Jesus. Filip var en av de første sju medarbeiderne til disiplene. 9 Han hadde fire ugifte døtre, som alle hadde fått evner av Gud til å tale profetisk.
10-11 Under besøket som varte i flere dager, kom en mann fra Judea for å treffe oss. Han het Agabus. Også han hadde fått evner av Gud til å tale profetisk. Han tok beltet til Paulus og bandt sine egne føtter og hender med det og sa: ”Guds Hellige Ånd sier: ’På denne måten skal eieren av dette belte bli bundet av jødene i Jerusalem og bli utlevert til romerne.’ ” 12 Vi som hørte dette, både reisekameratene og de troende på stedet, forsøkte på alle måter å overtale Paulus til ikke å fortsette til Jerusalem.
13 Men han sa: ”Hvorfor gråter dere og gjør det vanskelig for meg? Jeg er beredt, ikke bare til å bli fengslet i Jerusalem, men også å dø for Herren Jesu skyld.” 14 Vi forsto da at han ikke hadde noen planer om å bøye av. Vi roet oss og sa: ”La det bli som Herren vil.”
15 Etter disse dagene hos Filip gjorde vi oss klare og fortsatte mot Jerusalem. 16 Noen av disiplene i Cæsarea fulgte med oss et stykke og viste oss veien til Mnason sitt hus der vi fikk bo. Mnason kom fra Kypros, og var en av de første som begynte å tro på Jesus.
Paulus kommer fram til Jerusalem
17 Da vi kom fram til Jerusalem, ble vi hilst hjertelig velkommen av de troende. 18 Dagen etter at vi hadde kommet, tok Paulus oss med hjem til Jakob[a]. Der samlet også de andre lederne i menighetene seg. 19 Etter at vi hadde hilst, fortalte Paulus smått og stort om arbeidet sitt og om hvordan Gud hadde brukt ham for å nå ut til andre folk.
20 Da lederne i menighetene hørte dette, hyllet de Gud. Men etter en stund sa de: ”Du vet, kjære bror, at mange tusen jøder har kommet til tro her, og de er alle nøye med å følge Moseloven[b]. 21 Nå har et rykte blitt spredd i Jerusalem om at du lærer de jødene som bor blant andre folk, at de ikke behøver å følge Moseloven. Du skal også ha sagt at de ikke behøver å omskjære sine sønner eller å følge våre jødiske tradisjoner. 22 Noe må derfor bli gjort, for de kommer sikkert til å få greie på at du er her.
23 Vårt forslag går ut på dette: Her er det fire menn som har gitt et løfte til Gud.[c] 24 Ta dem med til templet og gå sammen med dem og foreta seremonien for renselse. Betal etterpå utgiftene slik at de også kan klippe håret, slik det er påbudt i loven. Da forstår alle at ryktene om deg er falske, og at du selv følger Moseloven.
25 Når det gjelder troende fra andre folk, står vi fast ved vår beslutning. Det eneste vi krever av dem er det vi skrev om i vårt brev: At de ikke skal spise mat som blir ofret til avguder, at de ikke skal spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blod i seg, og at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet.[d]”
Paulus blir arrestert i templet
26-27 Paulus syntes forslaget hørtes bra ut, og neste dag tok han mennene med seg og foretok seremonien for renselse sammen med dem. Senere gikk han til templet og meldte offentlig fra om at renselsestiden skulle være slutt om sju dager og at et offer da ville bli båret fram for hver og en av de fire mennene.
Like før de sju dagene var slutt, fikk noen jøder fra provinsen Asia[e] øye på Paulus i templet og hisset opp folket mot ham. De grep tak i ham og 28 skrek: ”Israelitter[f]! Hjelp oss! Her er den mannen som over alt i verden, og til alle i vårt folk, lærer stikk i strid med Moseloven[g] og templet. Nå har han til og med tatt med noen som ikke er jøder, inn i templet og gjort dette hellige stedet uverdig[h].” 29 Mannen hadde tidligere på dagen sett Paulus nede i byen sammen med Trofimus fra Efesos, og de trodde derfor at Paulus hadde tatt ham med seg til templet.
30 Det drøyde ikke lenge før hele byen var i opprør og kom løpende. De slepte Paulus ut av templet, og portene ble straks stengt bak ham. 31 Folket tenkte å drepe ham, men kommandanten ved den romerske garnisonen fikk vite at hele Jerusalem var i opprør. 32 Derfor rykket han raskt ut med soldatene og offiserene sine. Da folkemassen fikk se soldatene, sluttet de å mishandle Paulus. 33 Kommandanten gikk straks fram og arresterte Paulus og ga befaling om at han skulle bli bundet med doble kjettinger. Han spurte folkemassen hvem Paulus var og hva han hadde gjort. 34 Blant folket skrek noen det ene, mens andre sa noe helt annet. Kommandanten kunne ikke i forvirringen få klarhet i hva de mente. Han ga derfor befaling om at Paulus skulle bli tatt med til den romerske festningsborgen. 35-36 Folket fulgte etter helt fram og ropte: ”Drep ham, drep ham!” Da de kom fram til trappen, ble folkemassen så voldsom at soldatene måtte løfte Paulus opp på skuldrene for å beskytte ham.
Paulus sin forsvarstale for folket
37 I det Paulus skulle bli ført inn i festningsborgen, sa han til kommandanten: ”Får jeg si noen ord til deg?”
”Kan du gresk?” undret kommandanten forbauset. 38 ”Er ikke du den egypteren som satte i gang et opprør for noen år siden og tok med seg 4 000 bevæpnete rebeller ut i ørkenen?”
39 ”Nei”, svarte Paulus, ”jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en stor og viktig by. Jeg ber derfor om at du lar meg tale til folket.”
40 Kommandanten ga ham da sin fullmakt, og Paulus gjorde tegn til folket fra toppen trappen at han hadde noe å si. Da alle hadde roet seg, begynte han å tale til dem på arameisk[i].
Footnotes
- 21:18 Jakob var bror til Jesus og leder for menigheten.
- 21:20 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 21:23 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6.
- 21:25 Disse reglene skulle forenkle fellesskapet mellom troende jøder og troende som ikke er jøder. Reglene gjaldt alle folk, etter som Gud hadde gitt dem allerede til Noah. Moseloven, den jødiske loven, kom mange hundra år senere. Se Første Mosebok 9:1-7.
- 21:26-27 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.
- 21:28 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
- 21:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 21:28 Folk som ikke var jøder, var i følge med den jødiske tradisjonen uverdige til å komme fram for Gud og ville gjøre templet urent om de gikk inn der.
- 21:40 Eller: Hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk.
Copyright © 2011 by Global Bible Initiative
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.