32 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

² og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

³ Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

⁴ de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁵ Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁶ For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁷ Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁸ Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁹ I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

¹⁰ Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹¹ Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹² De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹³ På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹⁴ For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug^[a] og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

¹⁵ inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁶ Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁷ Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁸ Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁹ Men det skal hagle når skogen^[b] styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

²⁰ Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

33 Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.

² Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!

³ For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.

⁴ Og eders bytte sankes, likesom skaveren^[c] sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.

⁵ Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.

⁶ Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets^[d] skatt.

⁷ Se, deres løvehelter^[e] skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.

⁸ Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han^[f] har brutt pakten^[g], foraktet byene^[h], ikke aktet noget menneske.

⁹ Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.

¹⁰ Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.

¹¹ I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.

¹² Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.

¹³ Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!

¹⁴ Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?

¹⁵ Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,

¹⁶ han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.

¹⁷ Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

¹⁸ Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?

¹⁹ Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.

²⁰ Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.

²¹ Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.

²² For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.

²³ Slappe henger dine^[i] taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.

²⁴ Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus

² - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!

³ Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,

⁴ efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,

⁵ for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,

⁶ som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,

⁷ således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,

⁸ han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.

⁹ Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,

¹⁰ at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,

¹¹ så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,

¹² så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,

¹³ han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,

¹⁴ i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.

¹⁵ Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;

¹⁶ for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,

¹⁷ og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.

¹⁸ Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;

¹⁹ for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,

²⁰ og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.

²¹ Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,

²² eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,

²³ så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.

²⁴ Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten,

²⁵ hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord,

²⁶ den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,

²⁷ for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.

²⁸ Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.

²⁹ For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.