1 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt,

² i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider,

³ men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling

⁴ - til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser!

⁵ Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig,

⁶ om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige.

⁷ For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning,

⁸ men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

⁹ en som holder fast ved det troverdige ord efter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunde lære og å tale til rette dem som sier imot.

¹⁰ For der er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu, helst de av omskjærelsen.

¹¹ Disse skal en målbinde; for de nedriver hele hus ved å føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld.

¹² En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker.

¹³ Dette vidnesbyrd er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette, forat de må bli sunde i troen,

¹⁴ så de ikke gir sig av med jødiske eventyr og bud av mennesker som vender sig bort fra sannheten.

¹⁵ Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene.

¹⁶ De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og uduelige til all god gjerning.

2 Men tal du det som sømmer sig for den sunde lære,

² at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet;

³ likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode,

⁴ forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn,

⁵ å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet!

⁶ De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige,

⁷ idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet,

⁸ en sund, ulastelig tale, forat motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noget ondt å si om oss.

⁹ Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer, i alle ting å tekkes dem, ikke å si imot,

¹⁰ ikke å være utro, men vise all god troskap, forat de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.

¹¹ For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker,

¹² idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden,

¹³ mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet,

¹⁴ han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.

¹⁵ Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte dig!

3 Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning,

² ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.

³ For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;

⁴ men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret,

⁵ frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,

⁶ som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.

⁷ forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv.

⁸ Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene;

⁹ men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse.

¹⁰ Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til,

¹¹ for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv.

¹² Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over.

¹³ Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem.

¹⁴ Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.

¹⁵ Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle!

¹ Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,

² og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:

³ Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

⁴ Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

⁵ da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,

⁶ forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.

⁷ For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!

⁸ Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,

⁹ så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

¹⁰ ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,

¹¹ som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.

¹² Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!

¹³ Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,

¹⁴ men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.

¹⁵ For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,

¹⁶ ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!

¹⁷ Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;

¹⁸ og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.

¹⁹ Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

²⁰ Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!

²¹ I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.

²² Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.

²³ Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;

²⁴ likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

²⁵ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!