Add parallel Print Page Options

26 Av David. Hjelp mig til min rett, Herre! for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle.

Prøv mig, Herre, og gransk mig, ransak mine nyrer og mitt hjerte!

For din miskunnhet er for mine øine, og jeg vandrer i din trofasthet.

Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk.

Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.

Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, Herre,

for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger.

Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.

Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn,

10 som har skam i sine hender og sin høire hånd full av bestikkelse!

11 Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig!

12 Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love Herren.

40 Til sangmesteren; av David; en salme.

Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.

Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.

Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet[a];

å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

10 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.

11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

12 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

13 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.

14 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

15 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

16 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.

17 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!

18 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!

Footnotes

  1. Salmenes 40:8 nemlig hvad jeg skal gjøre.

58 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[a]; av David; en gyllen sang.

Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort[b] enten de er friske eller i brand.

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

Footnotes

  1. Salmenes 58:1 SLM 57, 1.
  2. Salmenes 58:10 førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.

61 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

62 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det[a], at styrke hører Gud til.

13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.

Footnotes

  1. Salmenes 62:12 d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.

64 Til sangmesteren; en salme av David.

Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.