19 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

² Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

³ Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

⁴ Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

⁵ Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

⁶ Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

⁷ Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

⁸ Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

⁹ Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

¹⁰ Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

¹¹ Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

¹² En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

¹³ En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

¹⁴ Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

¹⁵ Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

¹⁶ Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

¹⁷ Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

¹⁸ Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

¹⁹ Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

²⁰ Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

²¹ Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

²² Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

²³ Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

²⁴ Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

²⁵ Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

²⁶ Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

²⁷ Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

²⁸ Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

²⁹ Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

20 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.

² Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.

³ Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

⁴ Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

⁵ Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.

⁶ Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?

⁷ Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.

⁸ En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.

⁹ Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?

¹⁰ To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

¹¹ Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.

¹² Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.

¹³ Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.

¹⁴ Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.

¹⁵ Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.

¹⁶ Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!

¹⁷ Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.

¹⁸ Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!

¹⁹ Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.

²⁰ Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.

²¹ En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.

²² Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!

²³ To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.

²⁴ Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

²⁵ Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier^[a] noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.

²⁶ En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.

²⁷ Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.

²⁸ Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.

²⁹ De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.

³⁰ Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

21 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

² Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

³ Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

⁴ Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe^[b] blir dem til synd.

⁵ Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

⁶ Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

⁷ De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

⁸ Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

⁹ Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

¹⁰ Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

¹¹ Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

¹² Den Rettferdige^[c] gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

¹³ Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

¹⁴ En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

¹⁵ Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

¹⁶ Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

¹⁷ Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

¹⁸ Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

¹⁹ Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

²⁰ Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

²¹ Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

²² Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

²³ Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

²⁴ Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

²⁵ Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

²⁶ Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

²⁷ De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

²⁸ Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

²⁹ En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

³⁰ Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

³¹ Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

7 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.]

² Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær.

³ Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss.

⁴ Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.

⁵ For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt;

⁶ men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme,

⁷ dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere.

⁸ For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund -

⁹ så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss.

¹⁰ For bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død.

¹¹ For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak.

¹² Derfor, om jeg enn skrev til eder, så var det ikke for hans skyld som gjorde uretten, heller ikke for hans skyld som uretten blev gjort imot, men forat eders iver for oss kunde bli åpenbaret hos eder for Guds åsyn.

¹³ Derfor er vi blitt trøstet. Og til vår trøst kom ennu den langt større glede over Titus' glede; for hans ånd er blitt vederkveget av eder alle.

¹⁴ For om jeg til ham har uttalt nogen ros over eder, så er jeg ikke blitt til skamme; men likesom vi i alt har talt sannhet til eder, så er og vår ros for Titus blitt sannhet,

¹⁵ og hans kjærlighet til eder er enn sterkere når han kommer eders alles lydighet i hu, hvorledes I tok imot ham med frykt og beven.

¹⁶ Jeg gleder mig over at jeg i alt kan lite på eder.