29 I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; den dag skal basunene lyde hos eder.

² Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,

³ og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren

⁴ og en tiendedel for hvert av de syv lam,

⁵ og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder,

⁶ foruten måneds-brennofferet med tilhørende matoffer og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og foreskrevne drikkoffer, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

⁷ Den tiende dag i den samme syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; da skal I faste. I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

⁸ Og I skal ofre Herren et brennoffer til en velbehagelig duft: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være -

⁹ og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren

¹⁰ Og en tiendedel for hvert av de syv lam,

¹¹ Og en gjetebukk som syndoffer, foruten sonings-syndofferet og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

¹² Den femtende dag i den syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; I skal holde høitid for Herren i syv dager.

¹³ Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: tretten unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam - uten lyte skal de være -

¹⁴ og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver av de tretten okser, to tiendedeler for hver av de to værer,

¹⁵ og en tiendedel for hvert av de fjorten lam,

¹⁶ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

¹⁷ Og den annen dag tolv unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte

¹⁸ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, alt således som foreskrevet er,

¹⁹ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

²⁰ Og den tredje dag elleve okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,

²¹ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,

²² og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

²³ Og den fjerde dag ti okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,

²⁴ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,

²⁵ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

²⁶ Og den femte dag ni okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,

²⁷ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,

²⁸ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

²⁹ Og den sjette dag åtte okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,

³⁰ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,

³¹ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

³² Og den syvende dag syv okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,

³³ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,

³⁴ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

³⁵ Den åttende dag skal I holde en festlig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

³⁶ Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: en okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,

³⁷ med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til oksen og væren og lammene efter deres tall, således som foreskrevet er,

³⁸ og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.

³⁹ Disse offer skal I ofre Herren på eders høitider, foruten eders lovede og eders frivillige offer, enten det er brennoffer eller matoffer eller drikkoffer eller takkoffer.

30 Og Moses sa dette til Israels barn, i ett og alt som Herren hadde befalt ham.

² Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt:

³ Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter sig til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hvad han har sagt, skal han gjøre.

⁴ Og når en ung kvinne som ennu er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller forplikter sig til avhold i nogen ting,

⁵ og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, og tier til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.

⁶ Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal intet av hennes løfter eller de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt, og Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det.

⁷ Blir hun en manns hustru, og det hviler noget løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes leber, som hun har bundet sig med,

⁸ og hennes mann får høre om det, men tier til det den dag han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.

⁹ Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på sig, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes leber, og som hun har bundet sig med, og Herren skal tilgi henne.

¹⁰ En enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet sig til.

¹¹ Men dersom hun i sin manns hus har lovt noget eller med ed har forpliktet sig til avhold i en eller annen ting,

¹² og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.

¹³ Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.

¹⁴ Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt sig, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.

¹⁵ Tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det.

¹⁶ Men gjør han dem først ugyldige en tid efterat han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning.

¹⁷ Dette er de forskrifter som Herren gav Moses om den rett en mann har over sin hustru, og en far over sin datter så lenge hun er ung og ennu er hjemme hos sin far.

31 Og Herren talte til Moses og sa:

² Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.

³ Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;

⁴ tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.

⁵ Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.

⁶ Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.

⁷ Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.

⁸ Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.

⁹ Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.

¹⁰ Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.

¹¹ Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,

¹² og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.

¹³ Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.

¹⁴ Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.

¹⁵ Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?

¹⁶ Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.

¹⁷ Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.

¹⁸ Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

¹⁹ Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .

²⁰ Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.

²¹ Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:

²² Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,

²³ alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.

²⁴ Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.

²⁵ Og Herren sa til Moses:

²⁶ Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.

²⁷ Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.

²⁸ Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.

²⁹ Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.

³⁰ Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.

³¹ Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.

³² Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen

³³ og av storfe to og sytti tusen

³⁴ og av asener en og seksti tusen.

³⁵ Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

³⁶ Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,

³⁷ så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,

³⁸ og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,

³⁹ og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,

⁴⁰ og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.

⁴¹ Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴² Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -

⁴³ den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre

⁴⁴ og av storfe seks og tretti tusen

⁴⁵ og av asener tretti tusen og fem hundre

⁴⁶ og av mennesker seksten tusen.

⁴⁷ Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.

⁴⁸ Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses

⁴⁹ og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.

⁵⁰ Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.

⁵¹ Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.

⁵² Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.

⁵³ Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.

⁵⁴ Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.

9 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.

² Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,

³ og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.

⁴ Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.

⁵ Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!

⁶ Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.

⁷ Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!

⁸ Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.

⁹ Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.

¹⁰ Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.

¹¹ Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?

¹² Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.

¹³ Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.

¹⁴ Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.

¹⁵ Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.

¹⁶ Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?

¹⁷ Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;

¹⁸ og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.

¹⁹ Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?

²⁰ Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.

²¹ Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;

²² og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!

²³ Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.

²⁴ Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!

²⁵ Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!

²⁶ Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.

²⁷ Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.

²⁸ Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁹ Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

Read full chapter