3 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

² helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

³ høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

⁴ Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

⁵ Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

⁶ Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin^[a] skal være under din hånd,

⁷ så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

⁸ For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

⁹ Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

¹⁰ Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

¹¹ Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

¹² Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

¹³ Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

¹⁴ Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

¹⁵ Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

¹⁶ Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

¹⁷ skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

¹⁸ På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler^[b] og halvmåner^[c],

¹⁹ øredobbene og kjedene og slørene,

²⁰ hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

²¹ signetringene og neseringene,

²² høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

²³ speilene^[d] og de fine linneter og huene og florslørene.

²⁴ Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

²⁵ Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

²⁶ Og hennes^[e] porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

4 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

² På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

³ Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

⁴ når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

⁵ Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

⁶ Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

6 Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!

² Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!

³ For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv.

⁴ Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er;

⁵ for hver skal bære sin egen byrde.

⁶ Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.

⁷ Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.

⁸ For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.

⁹ Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.

¹⁰ La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!

¹¹ Se, med hvor store bokstaver jeg skriver til eder med min egen hånd!

¹² Så mange som vil ta sig godt ut i kjødet, disse er det som tvinger eder til å la eder omskjære, bare for ikke å bli forfulgt for Kristi korses skyld.

¹³ For ikke engang de som lar sig omskjære, holder selv loven; men de vil at I skal la eder omskjære, forat de kan rose sig av eders kjød.

¹⁴ Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden.

¹⁵ For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning.

¹⁶ Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

¹⁷ Herefter volde ingen mig uleilighet! for jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme.

¹⁸ Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd, brødre! Amen.