10 Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.

² Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.

³ Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma.

⁴ Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.

⁵ Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.

⁶ Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.

⁷ Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan.

⁸ Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.

⁹ Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.

¹⁰ Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.

¹¹ Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah

¹² og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.

¹³ Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne

¹⁴ og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.

¹⁵ Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het

¹⁶ og til jebusittene og amorittene og girgasittene

¹⁷ og hevittene og arkittene og sinittene

¹⁸ og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.

¹⁹ Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.

²⁰ Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

²¹ Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.

²² Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.

²³ Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.

²⁴ Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.

²⁵ Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.

²⁶ Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah

²⁷ og Hadoram og Usal og Dikla

²⁸ og Obal og Abimael og Sjeba

²⁹ og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.

³⁰ De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.

³¹ Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.

³² Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.

11 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

² Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

³ Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

⁴ Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

⁵ Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

⁶ Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

⁷ La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

⁸ Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

⁹ Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

¹⁰ Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

¹¹ Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

¹² Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

¹³ Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁴ Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

¹⁵ Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁶ Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

¹⁷ Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

¹⁸ Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

¹⁹ Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

²⁰ Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

²¹ Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

²² Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

²³ Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

²⁴ Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

²⁵ Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

²⁶ Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

²⁷ Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

²⁸ Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

²⁹ Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

³⁰ Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

³¹ Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

³² Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

12 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!

² Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

³ Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

⁴ Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

⁵ Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.

⁶ Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet.

⁷ Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.

⁸ Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

⁹ Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet^[a].

¹⁰ Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.

¹¹ Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.

¹² Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.

¹³ Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

¹⁴ Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

¹⁵ Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.

¹⁶ Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.

¹⁷ Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.

¹⁸ Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?

¹⁹ Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!

²⁰ Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.

4 Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.

² Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig.

³ Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød!

⁴ Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

⁵ Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham:

⁶ Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

⁷ Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

⁸ Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham:

⁹ Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig.

¹⁰ Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene.

¹¹ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham.

¹² Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.

¹³ Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker,

¹⁴ forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier:

¹⁵ Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea,

¹⁶ det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet.

¹⁷ Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

¹⁸ Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁹ og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

²⁰ Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

²¹ Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem.

²² Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.

²³ Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket,

²⁴ og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem.

²⁵ Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.