Apenbaring 9-12

En Levende Bok

9 Den femte engelen blåste i trompeten. Da så jeg en stjerne som hadde falt ned på jorden fra himmelen. Stjernen fikk nøkkelen til den bunnløse avgrunnen. ² Da den åpnet avgrunnen, veltet det fram røk som fra en enorm ovn. Solen og luften ble formørket av røken.

³ Så dukket det fram gresshopper i røken og slo seg ned på jorden. De fikk makt til å stikke på samme måten som skorpioner. ⁴ De ble likevel nektet å skade gresset, vegetasjonen og trærne, men bare de menneskene som ikke var merket med Guds segl på pannene sine. ⁵ De fikk ikke drepe noen, men skulle pine folkene i fem måneder. Smertene som de ble årsak til, kjentes som stikk fra en skorpion. ⁶ Når dette skjer, vil menneskene ta sine liv, men de skal ikke gjennomføre det. De vil lengte etter å dø, men døden skal rømme bort!

⁷ Gresshoppenne så ut som hester som var utrustet til kamp. Disse hadde noe som så ut som kranser av gull på hodene sine. Hestehodet lignet på ansiktet hos et menneske. ⁸ Håret var langt som håret hos en kvinne. Tennene var som løvetenner. ⁹ De hadde brystskjold av noe som lignet jern. Lyden av vingene deres lød som når en armé av hester og vogner stormer av sted til kamp. ¹⁰ De hadde haler og brodder som skorpioner. Det var med giftbroddene de kunne pine menneskene i fem måneder. ¹¹ Kongen deres var avgrunnens engel. På hebraisk blir han kalt Abaddon og på gresk Apollyon, som betyr ”Ødeleggeren”.

¹² Den første katastrofen er over med dette, men det skal komme to til.

¹³ Den sjette engelen blåste i trompeten. Da hørte jeg en stemme som talte fra de fire hornene på alteret av gull foran Guds trone. ¹⁴ Stemmen sa til den sjette engelen: ”Slipp løs de fire englene som er bundet nær den store elven Eufrat.” ¹⁵ De hadde blitt holdt i beredskap nettopp for denne timen, denne dagen, denne måneden og dette året. Nå ble de sluppet løs for å drepe en tredjedel av menneskene. ¹⁶ De disponerte en armé med 200 millioner ryttere; jeg fikk greie på hvor mange de var.

¹⁷ I synet mitt så jeg hestene og rytterne. De så ut på denne måten: Rytterne bar brystskjold som var ildrøde, mørkeblå og gule som svovel. Hodet til hestenes lignet på hodet til en løve. Ut av munnen deres kom det røk, ild og svovel. ¹⁸ En tredjedel av alle menneskene ble drept av disse tre plagene, ilden, røken, og svovel som kom ut fra munnen til hestene. ¹⁹ De hadde dødelig kraft i sin munn og hale. Halene deres var som slanger med hode som kunne skade.

²⁰ De menneskene som overlevde disse plagene, nektet fortsatt å vende om til Gud! De fortsatte å tilbe demoner og avgudsbilder, som de selv hadde laget av gull, sølv, bronse, stein og tre. Figurene kunne verken se, høre eller gå. ²¹ De sluttet ikke med mordene sine, sin magi, okkultisme, seksuelle løssluppenhet og sine tyverier.

Engelen med den lille skriftrullen

10 Nå så jeg en annen enorm engel som kom ned fra himmelen. Han var innhyllet i en sky og med en regnbue over sitt hode. Ansiktet hans lyste som solen og føttene hans var som søyler av ild. ² I hånden holdt han en liten skriftrull som var åpnet. Han satte den høyre foten på havet og den venstre på jorden. ³ Med kraftig stemme, lik en løve som brøler, ropte han. Da han hadde sluttet å rope, drønnet sju tordenbrak til svar. ⁴ Jeg ville skrive ned det de sju tordenbrakene ga til svar. Da hørte jeg en stemme fra himmelen si: ”Bevar ordene som lød i tordenen for deg selv, ikke skriv dem ned!”

⁵ Engelen, som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen. ⁶ Han sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes i den, jorden og alt som finnes på den, havet og alt som finnes i det. Han sa: ”Tiden er ute. ⁷ Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter.”

⁸ Så hørte jeg stemmen fra himmelen på nytt, som sa: ”Gå til engelen som står på havet og på jorden. Ta den åpne skriftrullen ut av hånden hans.” ⁹ Da gikk jeg bort til engelen og ba ham om å gi meg den lille skriftrullen. Han sa til meg: ”Ja, ta den og spis den. Den skal svi i magen din, men så lenge du har den i munnen, vil den smake søt som honning.”

¹⁰ Da tok jeg skriftrullen ut av hånden hans og spiste den opp. Akkurat som han hadde sagt smakte den søtt i munnen, men da jeg hadde svelgd den, svidde den i magen.

¹¹ Han sa til meg: ”Enda en gang må du holde fram Guds budskap om det han planlegger å gjøre med land, folk, språk og makthavere.”

Representantene fra Gud

11 Nå ga de meg en målestokk, den var en stav, og de sa til meg: ”Gå og mål Guds tempel og alteret, og tell alle som tilber der.^{[a] 2} Templets ytre gård skal du ikke måle, for den har Gud overlatt til dem som ikke kjenner ham. De vil beseire Guds by, Jerusalem og ha kontrollen over byen i 42 måneder^[b]. ³ I disse 1 260 dagene vil jeg gi mine to representanter i oppdrag å holde fram mitt budskap mens de er kledd i sørgeklær.”

⁴ Disse representantene er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens Herre.^{[c] 5} Dersom noen forsøker å skade dem kommer flammer av ild til å sprute ut av munnen deres. Hver fiende som vil skade dem, vil bli drept av ilden. ⁶ De har makt til å stenge himmelen, slik at det ikke kommer regn i den tiden som de bringer Guds budskap. Videre har de makt til å forvandle alle elver til blod og sende alle slags plager over jorden, så ofte de vil.

⁷ Når de har sluttført oppdraget sitt med å bære fram budskapet som Guds representanter, vil udyret^[d] som stiger opp fra den bunnløse avgrunnen, angripe, beseire og drepe de to. ⁸ Likene deres vil ligge på gaten i den store byen som symbolsk blir kalt ”Sodoma” og ”Egypt”, der deres Herre også ble henrettet ved å bli spikret fast på et kors. ⁹ Mennesker fra alle land, stammer, språk og folk vil i tre og en halv dag se kroppene deres ligge der. De vil ikke tillate at kroppene blir begravd. ¹⁰ Jordens innbyggere vil glede seg over at Guds representanter endelig er døde. De vil juble og utveksle gaver til hverandre for å feire at de er kvitt disse to profetene som bar fram Guds budskap og var til så mye bry.

¹¹ Etter tre og en halv dag vil livets Ånd fra Gud komme inn i de to døde. De vil sette seg opp, og alle som ser dette, vil bli vettskremt. ¹² Så vil en kraftig stemme fra himmelen rope: ”Kom hit opp!” Jeg var vitne til at de for opp til himmelen i en sky, rett foran øynene på deres fiender. ¹³ I samme øyeblikk ble det et kraftig jordskjelv, som fikk en tiendedel av byen til å styrte sammen. 7 000 mennesker ble drept, og de som overlevde, skalv av skrekk og begynte å hyllet, himmelens Gud.

¹⁴ Den andre katastrofen er med dette over, men den tredje er like om hjørnet.

Den sjuende engelen blåser i trompeten

¹⁵ Akkurat da blåste den sjuende engelen i trompeten. Sterke stemmer ble hørt fra himmelen. De sa:

¹⁶ De 24 lederne i himmelen, som satt på sine troner for Gud, falt ned på ansiktene, tilba, og sa:

¹⁹ Så ble Guds tempel i himmelen åpnet. Der inne ble Paktens ark^[e] synlig. Det lynte, drønnet av torden, ble jordskjelv og store hagl falt ned.

Kvinnen og dragen

12 Jeg fikk se et symbolsk drama i himmelen.

Jeg så en kvinne, som var svøpt inn i solen, hadde månen under sine føtter og en krans av tolv stjerner på hodet. ² Hun var gravid og skulle straks føde, for hun skrek mens veene begynte å komme.

³ Videre så jeg en annen symbolsk handling i himmelen: En svær rød drake dukket opp. Den hadde sju hoder med ti horn og sju kroner på hodene. ⁴ Halen på dragen dro med seg en tredjedel av stjernene og kastet dem ned på jorden. Han sto foran kvinnen som skulle føde, slik at han kunne sluke barnet i samme øyeblikk det var født. ⁵ Kvinnen fødte en gutt som en gang skal herske over alle folk med uinnskrenket makt^[f]. Barnet ble rykket bort og ført opp til tronen hos Gud. ⁶ Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der Gud hadde gjort i stand et sted for henne. Der vil hun bli tatt hånd om i 1 260 dager^[g].

⁷ Så brøt en krig ut i himmelen. Mikael og de englene som var under hans kommando, gikk til krig mot dragen og englene hans. ⁸ Dragen tapte slaget, og han og englene ble presset ut av himmelen. ⁹ Han, den store dragen, den gamle slangen, som ble kalt djevelen eller Satan,^[h] og som bedrar hele verden, ble kastet ned på jorden sammen med alle englene sine.

¹⁰ Jeg hørte en kraftig stemme som ropte i himmelen:

¹³ Da dragen merket at han hadde blitt kastet ned på jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten. ¹⁴ Hun fikk vinger som på en stor ørn, slik at hun kunne fly ut i ørkenen, til det stedet der hun skulle bli tatt hånd om og bli beskyttet for dragen i tre og en halvt år^[i].

¹⁵ Dragen forsøkte å drukne kvinnen i voldsomme vannmengder som fosset ut av hans munn. ¹⁶ Jorden åpnet sin munn og reddet kvinnen ved å absorbere vannmengdene som dragen sprutet ut. ¹⁷ Da ble dragen rasende på kvinnen og startet en krig mot resten av barna hennes, mot alle de som er lydige mot Gud og sprer budskapet om Jesus. Dragen stilte seg på stranden ved havet.