Matteus 8:14-34
Det Norsk Bibelselskap 1930
14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
15 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
16 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
18 Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
19 Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
20 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
21 Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
22 Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
23 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
26 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
27 Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
28 Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
29 Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
31 og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
32 Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
33 Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
34 Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.
Read full chapter
Matteus 8:14-34
En Levende Bok
Jesus helbreder Peter sin svigermor og mange andre
14 Noe seinere kom Jesus hjem til Peter og fikk se at svigermoren hans lå til sengs med høy feber. 15 Han rørte ved hånden hennes, og straks forsvant feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til dem.
16 Samme kvelden førte innbyggerne mange besatte mennesker til Jesus. Han drev ut de onde åndene ved bare å snakke til dem og helbredet alle som var syke. 17 Gjennom disse miraklene ble det som Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
”Han la våre plager på seg selv
og tok bort våre sykdommer.”[a]
Prisen for å følge Jesus
18 Det samlet seg mer og mer folk, og Jesus ba disiplene om å gjøre seg klar til å reise over sjøen til den andre siden. 19 En av de skriftlærde[b] kom bort til ham og sa: ”Mester, jeg vil også følge deg, samme hvor du enn går!”
20 Jesus svarte: ”Du må tenke på at revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[c], har ingen steder der jeg kan hvile ut.”
21 En annen av disiplene sa: ”Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først gå hjem og begrave far min.”[d]
22 Da svarte Jesus ham: ”Følg du meg og la de som er åndelig døde[e] begrave sine døde.”
Jesus stiller stormen
23 Senere steg Jesus ombord i en båt og seilte over sjøen sammen med disiplene. 24 Plutselig blåste det opp en fryktelig storm med høye bølger som slo inn over båten. Men Jesus sov.
25 Disiplene gikk fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, hjelp oss! Vi synker!” 26 Men Jesus svarte: ”Hvorfor er dere redde? Har dere så vanskelig for å tro?” Litt etter reiste han seg opp og snakket med autoritet til vinden og sjøen, og alt ble rolig.
27 Disiplene ble helt forundret. ”Hvem er han”, sa de til hverandre, ”etter som til og med vinden og sjøen er lydige mot ham?”
Jesus setter to menn fri fra onde ånder
28 Da Jesus hadde kommet over på den andre siden av sjøen, til området der gadarenerne bodde[f], kom to menn imot ham som var besatt av onde ånder. De søkte ly blant gravene og var så voldsomme i sin atferd at ingen kunne ta seg fram den veien. 29 De ropte til Jesus: ”Gå bort fra oss i fred, du Guds sønn! Har du kommet for å pine oss før tiden?”
30 Der dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorden etter røtter. 31 Åndene tigget og ba: ”Dersom du driver oss ut, da send oss i det minste inn i griseflokken.”
32 Jesus sa: ”Som dere vil, kom dere av sted!” Straks dro de onde åndene fra mennene og for inn i grisene, og hele flokken rutsjet utfor fjellskrenten og druknet i sjøen.
33 Røkterne som passet på grisene flyktet. Da de kom til den nærmeste byen, fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de besatte. 34 Alle i byen gikk ut for å treffe Jesus, og da de kom fram til ham ba de at han måtte forlate området deres.
Read full chapterFootnotes
- 8:17 Se Jesaja 53:4.
- 8:19 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 8:20 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 8:21 Mannen, en disippel, men ikke en av de tolv, ville sannsynligvis vente på at hans far først skulle dø.
- 8:22 Åndelig død er å være skilt fra Gud.
- 8:28 Dette området lå ved den sydøstre delen av sjøen, omkring byen Gadara. I Markus sin fortelling om Jesus 5:1 og Lukas sin fortelling om Jesus 8:26 skriver de i stedet om området rundt Gerasenerlandet, som var hele regionens hovedstad. Området var ikke bosatt av jøder.
Markus 4-5
Det Norsk Bibelselskap 1930
4 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
14 Såmannen sår ordet.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
5 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Markus 4-5
En Levende Bok
Bildet om bonden som sådde såkorn
4 Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden. 2 Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:
3 ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. 4 Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp. 5 Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp, 6 men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne. 7 Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.
8 Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.” 9 Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
Jesus forklarer bildet om såkornet
10 Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”
11 Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[a] De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder, 12 for at
’de skal se hva jeg gjør,
men likevel ikke fatte,
og høre hva jeg sier,
men likevel ikke forstå,
og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’[b]
13 Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?
14 Det bonden sår, er budskapet fra Gud. 15 Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen. 16 Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, 17 men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.
18 Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet, 19 men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt.
20 Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”
Bildet om lampen
21 Videre sa Jesus: ”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte. 22 På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle. 23 Lytt nøye og forsøk å forstå! 24 Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om. 25 Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”
Bildet om såkornet som vokser
26 Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa: ”Der Gud regjerer, blir det som når[c] en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren. 27 Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp. 28 Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden. 29 Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”
Bildet om sennepsfrøet
30 Jesus sa: ”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer[d]? Hvilket bilde skal jeg bruke? 31-32 Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste[e] av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”
33 Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå. 34 Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.
Jesus stiller stormen
35 Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene: ”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.” 36 De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med. 37 Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann. 38 Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt: ”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”
39 Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa: ”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.
40 Så spurte han disiplene: ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”
41 Forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”
Jesus setter en mann fri fra onde ånder
5 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet[f]. 2 Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. 3 Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. 4 Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. 5 Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6 Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. 7 ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. 8 Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9 Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion[g], for vi er mange.” 10 Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11 Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. 12 De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, 13 Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14 Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. 15-16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. 17 Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18 Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. 19 Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
20 Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis[h] om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente
21 Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, 22 kom lederen for synagogen[i] til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans 23 og sa: ”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.” 24 Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
25 I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. 26 Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. 27 Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. 28 For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. 29 Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
30 Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”
31 Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” 32 Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
33 Kvinnen ble forskrekket,[j] etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. 34 Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
35 Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.” 36 Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: ”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.” 37 Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
38 Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. 39 Han gikk inn til dem og sa: ”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!” 40 Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. 41 Så tok han jenta i hånden og sa til henne: ”Talita kumi![k]” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! 42 Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. 43 Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
Footnotes
- 4:11 På gresk: Å få vite Guds rikes hemmelighet.
- 4:12 Se Jesaja 6:9-10.
- 4:26 På gresk: Guds rike ligner…
- 4:30 På gresk: Hva skal vi ligne Guds rike med?
- 4:31-32 Sennepsfrøet var det minste frøet som ble brukt for dyrking.
- 5:1 Andre håndskrifter: Gedara eller Gergesa. Se Matteus sin fortelling om Jesus 8:28. Området der folket ikke var jøder.
- 5:9 Legion var en romersk arméavdelning på 6 000 mann.
- 5:20 ”Området for de ti byene”, eller ”Dekapolis” som det het på gresk, var et byfellesskap mellom ti byer, som alle bortsett fra en, lå øst for elven Jordan.
- 5:22 Forstandere for jødene sine bygg for gudstjenester.
- 5:33 I følge den jødiske loven var en kvinne med blødninger uverdig til å komme fram for Gud, og alle som rørte ved henne eller hennes klær, ble uverdige. De må etterpå gå av sted for å gjennomgå spesielle seremonier og bli renset. Se Tredje Mosebok 15:19-30.
- 5:41 ”Talita kumi” er arameisk, et av de språkene som ble snakket i Israel på denne tiden, og sannsynligvis morsmålet for Jesus og disiplene hans. Kanskje kunne de i tillegg også hebraisk og gresk.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.