Add parallel Print Page Options

I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken

og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!

For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham,

og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,

og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.

10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

11 Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;

12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

13 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham.

14 Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig?

15 Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje.

16 Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.

17 Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

Litt seinere begynte døperen Johannes å undervise ute i den jødiske ødemarken. Budskapet hans var: ”Vend dere bort fra synden og let etter Gud. Han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk![a]

Det var ham Gud talte om ved profeten Jesaja, da han sa:

”En stemme roper i ødemarken:
’Rydd vei for Herren!
    Gjør stiene rette for ham![b]’ ”

Johannes hadde klær som var vevd av ull fra kameler. Rundt midjen hadde han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. Folk fra Jerusalem, fra alle deler av Judea og fra hele Jordandalen, kom ut i ødemarken for å høre ham tale. Etter at folket hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.

Da Johannes så at mange fariseere og sadukeere[c] kom for å bli døpt, talte han strengt til dem og sa: ”Dere ormeyngel, tror dere at dere kan flykte bort fra Guds kommende dom? Nei, først må dere bevise at dere har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett. Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder! 10 Dommen henger over dere, øksen har allerede begynt å hogge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hogget ned og kastet på ilden!

11 Den som erkjenner syndene sine og vender om til Gud, skal jeg døpe med vann. Men det skal komme en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å ta sandalene[d] av føttene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild. 12 Det er han som skal dømme verden. Han står klar til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på treskeplassen, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”

Jesus blir døpt

13 Jesus dro nå fra Galilea og kom til elven Jordan for å bli døpt av Johannes. 14 Men Johannes ville ikke døpe ham.

Han sa: ”Det kan ikke være riktig. Egentlig er det jeg som burde bli døpt av deg.” 15 Men Jesus svarte: ”Gjør det i alle fall, for vi må gjøre alt slik Gud vil ha det.” Da døpte Johannes ham.

16 Da Jesus hadde blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Himmelen åpnet seg og han[e] så Guds Ånd komme ned som en due og stanset over ham. 17 En stemme fra himmelen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede.”

Footnotes

  1. 3:2 På gresk: for himmelriket er nær.
  2. 3:3 Se Jesaja 40:3.
  3. 3:7 Fariseere og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. Fariseerne var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. Sadukeerne var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder.
  4. 3:11 Dette var en oppgave for slaver.
  5. 3:16 Det er uklart hvem ”ham” viser til, men i følge med Johannes sin fortelling om Jesus 1:33-34 så døperen Johannes hvordan Guds Ånd dalte ned over Jesus.

Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

24 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

25 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

26 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

27 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

28 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

30 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

31 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

32 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

33 og hele byen var samlet for døren.

34 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

35 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

36 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

38 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

39 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

40 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

41 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

43 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

44 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

45 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus[a], den lovede kongen, Guds sønn.

Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:

”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg,
    han skal rydde veien for deg.[b]
En stemme roper i ødemarken:
    ’Rydd vei for Herren!
Gjør stiene rette for ham![c] ’ ”

Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe. Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan. Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. Han talte til folket og sa:

”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.[d] Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”

Jesus blir døpt

Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes. 10 Da Jesus steg opp av vannet, fikk han[e] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due. 11 En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Jesus blir fristet av Satan

12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene[f], og englene tjente ham.

Jesus taler til folket i Galilea

14 Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

15 Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[g] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

16 En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

17 Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” 18 De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

19 Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. 20 Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

21 Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag[h], gikk de til synagogen[i] der Jesus underviste folket. 22 Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde[j].

23 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: 24 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

25 Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” 26 Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

27 Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

28 Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.

Jesus helbreder svigermoren til Simon

29 Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. 30 Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. 31 Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

32 På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. 33 Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. 34 Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

35 Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

36 Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. 37 Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

38 Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

39 I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene[k] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

40 En gang kom en spedalsk[l] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

41 Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” 42 Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. 43 Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: 44 ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.[m] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” 45 Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Footnotes

  1. 1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde gjennom profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr ”den salvede”.
  2. 1:2 Se Malaki 3:1.
  3. 1:3 Se Jesaja 40:3.
  4. 1:7 Dette var en oppgave for slaver.
  5. 1:10 Det er uklart hvem ”han” viser til, men i følge Johannes sin fortelling om Jesus 1:33-34, så døperen Johannes hvordan Guds Ånd senker seg ned over Jesus.
  6. 1:12-13 Det var mange rovdyr i dette området på denne tiden, blant annet løver.
  7. 1:15 På gresk: Guds rike er nær.
  8. 1:21 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  9. 1:21 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  10. 1:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 1:39 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester.
  12. 1:40 Ordet spedalsk, lepra, er blitt brukt på denne tiden for mange forskjellige hudsykedommer.
  13. 1:44 Se Tredje Mosebok 14:1-4.

I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,

mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen;

og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes,

og alt kjød skal se Guds frelse.

Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede?

Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener.

Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.

10 Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre?

11 Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså!

12 Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre?

13 Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet!

14 Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn!

15 Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias,

16 da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;

17 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.

18 Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet.

19 Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort,

20 han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel.

21 Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig,

22 og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

23 Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

24 sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,

25 sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

26 sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda,

27 sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,

28 sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,

29 sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,

30 sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,

31 sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

32 sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson,

33 sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

34 sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor,

35 sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah,

36 sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,

37 sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan,

38 sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene. Annas og Kaifas var øversteprester.

På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken. Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe. Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:

”En stemme roper i ødemarkent:
    ’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!
Fyll dalene, senk alle fjell og høyder!
    Rett ut svingene og jevn ut de grunne og steinete veiene!
Da skal alle mennesker få se Guds frelse.’ ”[a]

Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa: ”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom? Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder! Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”

10 Da spurte folket: ”Hva vil du at vi skal gjøre?”

11 Han svarte: ”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”

12 Til og med tollere[b] kom for å bli døpt, og de spurte: ”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”

13 ”Gjennom det å være ærlige”, svarte han. ”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”

14 ”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater.

Johannes svarte: ”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”

15 Hele folket ventet på at Messias, den lovede kongen, snart skulle komme. Nå spurte de seg om det kunne være Johannes som var oppfyllelsen på det gamle løftet? 16 Men Johannes svarte alle: ”Jeg døper dere med vann, men snart kommer en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å løse opp remmene på sandalene hans.[c] Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild. 17 Det er han som skal dømme verden. Han står ferdig til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden når han skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på plassen der de tresker kornet, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”

18 På mange forskjellige måter formante Johannes folket gjennom budskapet han bar fram.

Herodes setter Johannes i fengsel

19 Johannes rettet også sterk kritikk mot Herodes, herskeren i Galilea. Særlig for hans forhold til Herodias, som var kona til broren hans, og for alt det andre onde han gjorde. 20 Derfor fikk Herodes seinere satt Johannes i fengsel. På denne måten fikk han lagt enda en ny ond gjerning til den lange listen av misgjerninger han fra før av hadde pådratt seg.

Jesus blir døpt

21 Mye folk kom nå til Johannes for å bli døpt. Jesus kom også og lot seg døpe. Da Jesus etter dåpen sto der og ba, åpnet himmelen seg. 22 Synlig senket Guds Hellige Ånd seg ned over ham i form av en due, og en stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Slektstavlen til Jesus

23-38 Jesus var rundt 30 år da han begynte å undervise folket og gjøre mirakler. Han ble ansett for å være sønnen til Josef. Far til Josef, og forfedrenes hans lenger tilbake hadde denne rekkefølgen:

Eli, Mattat, Levi, Melki, Jannai, Josef, Mattatia, Amos, Nahum, Esli, Naggai, Ma`at, Mattatia, Sjimi, Josek, Joda, Johanan, Resa, Serubabel, Sealtiel, Neri, Melki, Addi, Kosam, Elmadam, Er, Josva, Elieser, Jorim, Mattat, Levi, Simeon, Juda, Josef, Jonam, Eljakim, Melea, Manna, Mattata, Natan, David, Isai, Obed, Boas, Salmon, Naksjon, Amminadab, Admin, Arni, Hesron, Peres, Juda, Jakob, Isak, Abraham, Tarah, Nakor, Serug, Re`u, Peleg, Eber, Salah, Kenan, Arpaksad, Sem, Noah, Lamek, Metusalah, Enok, Jered, Mahalael, Kenan, Enosj, Set. Set var sønn til Adam som ble skapt av Gud.

Footnotes

  1. 3:6 Se Jesaja 40:3-5.
  2. 3:12 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.
  3. 3:16 Dette var en oppgave for slaver.